Kvalitet og pasientsikkerhet: Ledere i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjonen for ungdom skal arbeide systematisk med kvalitet og pasientsikkerhet
Kommunens ledelse, som er ansvarlig for virksomheten, må ha tilstrekkelig innsikt i hva som fungerer bra og hva som bør forbedres i tjenesten. For å oppnå dette må det innad i virksomheten etableres en felles forståelse rundt hva som er virksomhetens hovedoppgaver og mål.
Målet med kvalitetsforbedringsarbeidet er å avdekke, rette opp og sikre at helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom drives i tråd med lov- og forskriftskrav. Vesentlige elementer i dette vil være å utvikle, iverksette, kontrollere og forbedre nødvendige rutiner, instrukser, prosedyrer eller andre tiltak.
Ledelsen bør tilstrebe å ha et helhetlig system for å gjennomføre risiko og sårbarhetsanalyser. Systemet bør vise grunnlag for og konsekvenser av eventuelle endringer i virksomheten når nye oppgaver innføres.
Eksempler på risikoområder er:
- mangelfull oppfølging etter at det er avdekket risiko for skjevutvikling hos barnet
- at ressurser ikke strekker til for å gjennomføre anbefalte helsekonsultasjoner til fastsatt tid eller at andre arbeidsoppgaver må utsettes
- at avvik ikke meldes
- at det ikke er gjort interne avklaringer om hvilke arbeidsoppgaver de ulike personellgruppene har ansvar for
Ledelsen må være kjent med sårbare områder og uønskede hendelser i virksomheten. For å sikre slik kjennskap, må det etableres rutiner for systematisk overvåking og gjennomgang av styringssystemet for å sikre at dette fungerer og faktisk bidrar til kontinuerlig forbedring av tjenesten.
Eksempler på virkemidler for systematisk overvåkning er:
- Et fungerende avvikssystem, som innebærer at det i tilstrekkelig grad rapporteres om svikt og uønskede hendelser. For eksempel hvis helsesykepleier ikke greier å tilby hjemmebesøk innen gitt frist, eller hvis tiden ikke strekker til for å gjennomføre seksualopplysning i skolen, er det å anse som avvik fra anbefalt innhold i tjenesten. Slike avvik skal meldes og registreres.
- Regelmessig intern rapportering på avvik fra planer.
- Interne revisjoner.
Nærmere om brukermedvirkning og kvalitetsforbedring
Brukermedvirkning kan bedre kvaliteten på tjenestene ved at brukerne får reell innflytelse på valg og utforming av tjenestetilbudet. Brukermedvirkning er en lovfestet rett for brukerne og en plikt for tjenestene. Ledelsen skal gjøre bruk av erfaringer fra pasienter, brukere og pårørende til planlegging, utvikling og forbedring av virksomheten, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten §§ 6 til 9 og helse- og omsorgstjenesteloven § 3-10 annet ledd.
Brukermedvirkning kan eksempelvis sikres gjennom
- brukerutvalg
- bruker- og pårørendegrupper
- systematisering av tilbakemeldinger og innholdet i klager
For at retten til medvirkning skal bli reell, er det avgjørende at brukeren får tilstrekkelig og tilpasset informasjon. Det er viktig at vedkommende så langt som mulig får kjennskap til innholdet i tjenesten og sine rettigheter. Tjenesteyter skal sørge for god dialog med brukeren, slik at han/hun opplever trygghet, forståelse og likeverd.
Se mer om brukermedvirkning i anbefalingen Brukermedvirkning.
Innholdet i anbefalingen bygger på lov, forskrift og konsensus i arbeidsgruppa.
Enhver som yter tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-2.[7] Dette er et ansvar for ledere og ansatte på alle nivåer i virksomheten.
Det følger av forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten §§ 6 til 9, at den/de ansvarlige for virksomheten blant annet skal:
- Gjøre bruk av erfaringer fra barn og ungdom/tjenestemottakere og pårørende til forbedring av virksomheten.
- Skaffe oversikt over områder i virksomheten hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav.
- Utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av helselovgivningen.
- Foreta systematisk overvåking og gjennomgang av styringssystemet årlig for å sikre at det fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring av virksomheten.[4]
4. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. FOR-2016-10-28-1250. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-10-28-1250. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-10-28-1250.
7. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). LOV-2011-06-24-30. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30.
Sist faglig oppdatert: 11. november 2019 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2017). Kvalitet og pasientsikkerhet: Ledere i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjonen for ungdom skal arbeide systematisk med kvalitet og pasientsikkerhet [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 11. november 2019, lest 06. juni 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/fellesdel-ledelse-styring-og-brukermedvirkning/kvalitet-og-pasientsikkerhet-ledere-i-helsestasjon-skolehelsetjeneste-og-helsestasjonen-for-ungdom-skal-arbeide-systematisk-med-kvalitet-og-pasientsikkerhet