Kommunale virksomheter skal legge til rette for og bør motivere til daglig fysisk aktivitet hos mottakere av helse- og omsorgtjenester, herunder personer med demens
Betegnelsen brukes når kravet er forankret i lov eller forskrift.
Virksomheten bør motivere til og skal legge til rette for at personer med demens kan være fysisk aktive hver dag. Personer med demens har ulike funksjonsnivå og interesser, og tilbud om fysisk aktivitet bør tilrettelegges individuelt gjennom hele sykdomsforløpet.
Personer som ikke kan følge Helsedirektoratets råd om fysisk aktivitet på grunn av nedsatt funksjonsnivå og sviktende helse, anbefales å være så fysisk aktive som fysisk helsetilstand tillater.
Voksne og eldre som i utgangspunktet er lite fysisk aktive, vil ha en betydelig helsegevinst ved å utøve fysisk aktivitet omtrent 30 minutter daglig. Fysisk aktivitet kan være enkle øvelser som å reise seg og sette seg på en stol, til mer aktive former slik som utholdenhetstrening eller styrketrening.
Oppsummering av anbefalingene om fysisk aktivitet
- Voksne og eldre bør være fysisk aktive med minimum 150 minutter moderat intensitet per uke eller minimum 75 minutter med høy intensitet per uke. Anbefalingen kan også oppfylles med kombinasjon av moderat og høy intensitet. For eksempel 90 minutter med moderat intensitet og 30 minutter med høy intensitet.
- Aktiviteten kan deles opp i bolker på minst 10 minutters varighet.
- Økt dose gir større gevinst. For å oppnå ytterligere helsegevinster bør voksne og eldre utøve inntil 300 minutter moderat fysisk aktivitet i uken, eller utføre inntil 150 minutter med høy intensitet, eller en tilsvarende kombinasjon av moderat og høy intensitet.
- Øvelser som gir økt muskelstyrke til store muskelgrupper, bør utføres to eller flere dager i uken.
- Eldre med nedsatt mobilitet og personer som er ustø, anbefales i tillegg å gjøre balanseøvelser og styrketrening tre eller flere dager i uken for å styrke balansen og redusere risikoen for fall.
- Det er utformet eksempler på enkle fallforebyggende øvelser (helsenorge.no) for de som er litt ustø når de går utendørs/de som trenger hjelpemidler, og en veiledning til helsepersonell og pårørende i omsorgsboliger og institusjon (helsenorge.no).
- Helsedirektoratet har laget et e-læringsprogram om fallforebygging (basis-fallforebygging.no) for ansatte eller personer som jobber ved landets treningssentre, aktivitetssentre og institusjoner for eldre.
- På helsenorge.no finnes også generell informasjon om fysisk aktivitet til eldre personer over 65 år.
Muskelstyrkende aktivitet kan inngå i minimumsanbefalingen om minst 150 minutters moderat intensitet. Det kan også legges til som ekstra aktivitet utover dette for økt gevinst.
Voksne og eldre som ikke kan følge rådene på grunn av nedsatt funksjonsnivå eller en sviktende helse, anbefales å være så fysisk aktive som evne og helsetilstand tillater.
Eksempler på aktivitet
- gangtrening/turgåing (vurder bruk av GPS)
- styrketrening/øvelser for å styrke muskler
- motorikk og bevegelsesutslag
- balansetrening
- dans
- trening med ball
- dagligdagse aktiviteter, slik som hagearbeid, vedhogst med mer
- ulike former for tilpasset fysioterapi
Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene § 3 sier at kommunen skal etablere rutiner som søker å sikre at brukere av pleie- og omsorgstjenester får tilfredsstilt grunnleggende behov, herunder aktivitet.
Helsedirektoratets Nasjonale faglige råd om fysisk aktivitet for barn, unge, voksne, eldre og gravide og Aktivitetshåndboken, som gir oppsummert kunnskap om effekt av fysisk aktivitet i forebygging og behandling av en rekke ulike lidelser, innbefatter personer med demens. Anbefalingene gis på individ- og gruppenivå, og beskriver i tillegg hvordan man fremmer atferdsendring (motiverende intervju).
Fysisk aktivitet gir en rekke helsegevinster og positive fysiologiske effekter sammenlignet med det å sitte/ligge stille. Allerede ved lett muskelaktivitet skjer det positive effekter i kroppen; for eksempel styrkes hjertefunksjonen, blodsirkulasjonen øker og blodsukkeret reguleres bedre enn i hvile. Videre har fysisk aktivitet gunstige effekter på skjelettmuskulatur, nervesystemet og hjerne, og bidrar til bedre motorikk, koordinasjon og balanse. Stillesitting er en selvstendig risikofaktor for dårlig helse.
Referanser
Dahm KT, Dalsbø TK, Håvelsrud K, Reinar LM. Effekt av fysisk aktivitet og omsorgstiltak for personer med demens. 2014. Rapport fra Kunnskapssenteret nr 27–2014. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
Forbes D, Forbes SC, Blake CM, Thiessen EJ, Forbes S: Exercise programs for people with dementia. The Cochrane database of systematic reviews 2015;(4):CD006489
Laver K, Dyer S, Whitehead C, Clemson L, Crotty M: Interventions to delay functional decline in people with dementia: a systematic review of systematic reviews. BMJ open 2016;6(4):e010767
Resultattabellen er basert på en systematisk oversikt over oversikter fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (nå Folkehelseinstituttet) (Dahm et al., 2014). Fysisk aktivitet mer enn to ganger i uken vs. vanlig oppfølging gir mulig en betydelig økt kognitiv funksjon og mulig en betydelig økt ADL-funksjon. Dokumentasjonen viser derimot ingen statistisk signifikante forskjeller mellom intervensjon/placebogrupper på variablene depresjon, angst, atferdsproblem, livskvalitet, eller pårørendes omsorgsbyrde.
Kvaliteten på disse studiene er imidlertid svært lav til moderat, primært på grunn av få inkluderte forsøkspersoner (Dahm et al., 2014). Foruten den generelle helseeffekten av fysisk aktivitet, så indikerer den systematiske Cochrane-oversikten fra 2015 (Forbes et al., 2015) en betydelig positiv effekt på ADL-funksjon (aktiviteter i dagliglivet) hos personer med demens, og fravær av bivirkninger (lav evidenskvalitet).