Akutt cystitt hos barn

Behandlingsvarighet angitt her gjelder infeksjon med ukomplisert forløp. Lengre behandlingstid kan være nødvendig ved alvorlig eller komplisert forløp.

Anbefalt behandlingsvarighet: 5 døgn.

Standardbehandling

Behandlingsalternativer

Egenbehandling

Rikelig væskeinntak, unngå å holde seg og tilstrebe full blæretømning ved vannlatning.

Forebygging med legemidler

Kan være aktuelt hos barn med residiverende cystitter, misdannelser eller inkontinens, men dette vurderes i spesialisthelsetjenesten.

Definisjoner

Akutt cystitt er en overflatisk bakteriell infeksjon av urinblærens og uretras slimhinner. 
ICPC-2: U71.

Symptomer og funn

Barn > 2 år

smerter ved vannlating
hyppig vannlating
økt vannlatingstrang
eventuelt smerter over symfysen, lavt i ryggen eller diffust i underlivet.

Barn < 2 år har ofte færre fokale symptomer og flere systemiske symptomer

feber (kan være eneste symptom)
blekhet, irritabilitet og nedsatt allmenntilstand
oppkast
nedsatt appetitt
det lar seg ikke gjøre klinisk å skille mellom nedre UVI (akutt cystitt) og øvre UVI (pyelonefritt) hos barn < 1 år.

Supplerende undersøkelser

CRP tas hos alle barn med mistenkt urinveisinfeksjon. Verdier > 50 mg/L taler for pyelonefritt (se egen anbefaling).

Urinprøve

tas fra alle som midtstrømsurinprøve, eller ved «clean-catch»-miksjon (helsebiblioteket.no) i ren potte/glass hos ikke kontinente/bleiebarn. Poseprøve er ofte forurenset, og kun negativt resultat kan vektlegges.

Urinstrimmelanalyse

ved bakteriuri viser urinstrimmel utslag for leukocytter (+ esterase) og eventuelt nitritt. Det ses ofte også proteinuri og hematuri, men alene er ikke dette nødvendigvis tegn på infeksjon.
positiv nitritt-test viser tilstedeværelse av gram-negative staver, men er lite sensitiv. Utslag fordrer vanligvis at urinprøven er tatt minst 4 timer etter forrige vannlatning, noe som kan være vanskelig å oppnå hos små barn med kort blæretid.

Bakteriologisk undersøkelse av urin – dyrkning og resistensbestemmelse

tas hos alle før oppstart av antibiotika.

Mikroskopi av urin

ved tvil om barnet har en pyelonefritt (se egen anbefaling) tilstrebes mikroskopi av urin. Funn av leukocyttsylindre og tubuliceller peker på at infeksjonen involverer nyrene.

Forsiktighetsregler/videre oppfølging

Nitrofurantoin og pivmecillinam finnes ikke som mikstur. Til de minste barn kan tabletter knuses og strøs på mat. Smaken er imidlertid vond.
Det er vanskelig å skille infeksjon i nedre og øvre urinveier fra de minste barn < 2 års alder. Feber og nedsatt allmenntilstand tyder på at infeksjonen involverer øvre urinveier.
Oppfordre til fornyet legekontakt dersom vedvarende symptomer i mer enn to dager etter igangsatt behandling.
Hos de minste, særlig hos gutter, er urinveisinfeksjoner (UVI) assosiert med urinveismisdannelser, mens gjentatte UVI etter 3-årsalder ofte forekommer hos barn med inkontinens og dårlige toalettvaner. Henvis til kontroll hos fastlegen etter tilfriskning for å vurdere om slike risikofaktorer foreligger.

Differensialdiagnoser

Pyelonefritt (se egen anbefaling)

Etiologi

Akutt cystitt skyldes som oftest oppadstigende infeksjon med tarmbakterier som koloniserer perineum og introitus vaginae. Escherichia coli er vanligste agens ved alle typer cystitt (Klingenberg et al., 2009). Staphylococcus saprophyticus sees nesten utelukkende hos større jenter/yngre kvinner. Ved misdannelser i urinveiene er andre bakterier noe vanligere, som enterokokker, Proteus spp. eller Klebsiella. Ved residiverende cystitt finner en de samme agens, men sannsynligheten for resistens er større. E. coli som uttrykker ESBL er relativt vanlig årsak til UVI. Ifølge NORM-rapporten for 2019 er andelen 3,0 % (NORM/NORM-VET, 2019).

Nytte av antibiotika

Akutt cystitt hos barn anbefales behandlet med antibiotika for å minimere risiko for progresjon av infeksjonen inkludert utvikling av pyelonefritt og systemisk infeksjon, i tillegg til å minimere risiko for utvikling av permanent nyreskade som følge av infeksjon i nyre/urinveier (Fitzgerald et al., 2012).

Valg av antibiotika

Det er vanlig å anse et antibiotikum som godt nok til empirisk behandling hvis laboratoriedata angir aktuell resistens til under 20 %. Det er lite resistens mot nitrofurantoin (under 1 %) og pivmecillinam (3,9 %) (NORM/NORM-VET, 2019). Hos E. coli har resistens mot trimetoprim vært stabilt rundt 20 % over flere år (NORM/NORM-VET, 2019). Det anses viktig å unngå terapisvikt hos barn, og trimetoprim anbefales derfor kun ved påvist følsomhet. Flere systematiske oversiktsartikler har undersøkt kortere vs. lengre antibiotikakurer mot akutt cystitt hos barn og ikke funnet klinisk signifikant forskjell i effekt (Michael et al., 2003; Fitzgerald et al., 2012). Her anbefales derfor fem dagers kur ved akutt cystitt med ukomplisert forløp.

Fitzgerald, A., Mori, R., Lakhanpaul, M., & Tullus, K. (2012). Antibiotics for treating lower urinary tract infection in children. Cochrane Database of Systematic Reviews, (8), CD006857.

Klingenberg, C., Småbrekke, L., Døllner, H., & Simonsen, G. S. (2009). Peroral antibiotikabehandling av urinveisinfeksjon hos barn. Tidsskrift for Den norske legeforening, , 1342-4.

Michael, M., Hodson, E. M., Craig, J. C., Martin, S., & Moyer, V. A. (2003). Short versus standard duration oral antibiotic therapy for acute urinary tract infection in children. Cochrane Database of Systematic Reviews, (1), CD003966.

NORM/NORM-VET (2019). Usage of Antimicrobial Agents and Occurrence of Antimicrobial Resistance in Norway Tromsø/Oslo: Hentet fra https://unn.no/Documents/Kompetansetjenester,%20-sentre%20og%20fagr%C3%A5d/NORM%20-%20Norsk%20overv%C3%A5kingssystem%20for%20antibiotikaresistens%20hos%20mikrober/Rapporter/NORM%20NORM-VET%202019.pdf