Indikasjon for antibiotikabehandling
Sekretorisk otitt bør ikke behandles med antibiotika.
Sekretorisk otitt
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
- Ved samtidig rhinitt: Avsvellende nesedråper kan brukes.
- Valsalvamanøveren forsøkes hos eldre barn, enten ved forsert utånding med lukket nese og munn, eller ved å blåse opp en ballong med ett av neseborene når munnen og det andre neseboret holdes lukket.
Definisjoner
- Ikke-purulent inflammasjon i mellomøret med serøst eller mukøst sekret uten akutte sykdomstegn. Varighet opptil åtte uker anses som ukomplisert.
- ICPC-2: H72
Symptomer og funn
- Gradvis utvikling av hørselstap.
- Eventuelt forsinket språkutvikling hos små barn eller svekket konsentrasjonsevne hos skolebarn.
- Dottfølelse i øret.
- Evt. balanseproblemer.
- Gir lite eller ingen smerter, sykdommen oppdages ofte tilfeldig.
- Ved pneumatisk otoskopi:
- grålig injisert trommehinne, inntrukket eller i nøytral posisjon med redusert bevegelighet, med eller uten væskespeil.
- Ved tympanometri:
- oftest flat kurve
- kan også være normalt.
Forsiktighetsregler/videre oppfølging
- Klinisk undersøkelse med pneumatisk otoskopi, tympanometri og hørselsundersøkelse med stemmegaffel og/eller audiometri er aktuelt for å kartlegge symptomene og for videre oppfølging.
- Pasienten henvises til øre-nese-hals-spesialist for hørselstest og vurdering med tanke på kirurgisk behandling ved symptomvarighet over 3 måneder.
Differensialdiagnoser
• Akutt mellomørebetennelse (se egen anbefaling)
• Kronisk mellomørebetennelse
• Ekstern otitt (se egen anbefaling)
Etiologi
Sekretorisk otitt oppstår vanligvis i forbindelse med øvre luftveisinfeksjoner på grunn av dårlig funksjon i tuba auditiva, som en resttilstand etter mellomørebetennelse (Rosenfeld et al., 2016), men kan også oppstå uten forutgående symptomer.
Nytte av antibiotika
Opptil 74 % av pasientene blir friske spontant innen tre måneder (Rosenfeld et al., 2003). Antibiotika har liten effekt i behandlingen av sekretorisk otitt. Det gir ingen bedring av hørsel, og reduserer ikke behovet for kirurgi (Rosenfeld et al., 2016; Venekamp et al., 2016).
Nytte av annen behandling
En Cochrane review-artikkel så en tendens til bedring av tilstanden ved insufflasjon av øretrompeten/Valsalvamanøver (Perera et al., 2013). Behandlingen er gratis, har ingen bivirkninger og kan forsøkes ved sekretorisk otitt hos barn som er i stand til å utføre øvelsen.
Rosenfeld, R. M., & Kay, D. (2003). Natural history of untreated otitis media. Laryngoscope, 113(10), 1645-57.
Rosenfeld, R. M., Shin, J. J., Schwartz, S. R., Coggins, R., Gagnon, L., Hackell, J. M., Hoelting, D., Hunter, L. L., ... Corrigan, M. D. (2016). Clinical Practice Guideline: Otitis Media with Effusion (Update). Otolaryngol Head Neck Surg, 154(1 Suppl), S1-s41.
Venekamp, R. P., Burton, M. J., van Dongen, T. M., van der Heijden, G. J., van Zon, A., & Schilder, A. G. (2016). Antibiotics for otitis media with effusion in children. Cochrane Database Syst Rev, 2016(6), CD009163.
Siste faglige endring: 07. september 2022 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2012). Sekretorisk otitt [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 07. september 2022, lest 15. juli 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-primaerhelsetjenesten/infeksjoner-i-ovre-luftveier/sekretorisk-otitt
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no