Kikhoste
Indikasjon for antibiotikabehandling
Pasienter med påvist kikhoste og symptomvarighet mindre enn tre uker bør tilbys antibiotikabehandling.
Profylaktisk antibiotikabehandling ved eksponering for kikhostebakterien gis til:
- Uvaksinerte eller delvis vaksinerte barn under to år.
- Husstandsmedlemmer til uvaksinerte eller delvis vaksinerte barn under to år.
- Pasienter med nedsatt immunforsvar eller alvorlig lungesykdom.
Profylaktisk antibiotikabehandling er identisk med behandling for kikhoste angitt under.
Barn < 3 måneder med mistenkt kikhoste bør innlegges i sykehus for overvåkning. Sykehusinnleggelse bør også vurderes hos barn i alderen 3-6 måneder eller ved kjent hjerte-/lungesykdom uansett alder.
Behandlingsvarighet vil være avhengig av valgt legemiddel. Anbefalt behandlingsvarighet er oppgitt under de ulike behandlingsregimene.
Standardbehandling
Nedsatt nyrefunksjon
KlaritromycinEndret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.
Gravid
KlaritromycinAlternativt antibiotikum bør vurderes i første trimester på grunn av motstridende funn i observasjonelle studier. Kan benyttes i andre og tredje trimester. Data fra Reseptregisteret og Medisinsk fødselsregister viser ingen økt risiko for medfødte misdannelser etter bruk av makrolider i svangerskapet.
Amming
KlaritromycinKan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Nedsatt nyrefunksjon
ErytromycinDosering som ved normal nyrefunksjon.
Gravid
ErytromycinAlternativt antibiotikum bør vurderes i første trimester på grunn av motstridende funn i observasjonelle studier. Kan benyttes i andre og tredje trimester. Data fra Reseptregisteret og Medisinsk fødselsregister viser ingen økt risiko for medfødte misdannelser etter bruk av makrolider i svangerskapet.
Amming
ErytromycinKan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Nedsatt nyrefunksjon
ErytromycinDosering som ved normal nyrefunksjon.
Gravid
ErytromycinAlternativt antibiotikum bør vurderes i første trimester på grunn av motstridende funn i observasjonelle studier. Kan benyttes i andre og tredje trimester. Data fra Reseptregisteret og Medisinsk fødselsregister viser ingen økt risiko for medfødte misdannelser etter bruk av makrolider i svangerskapet.
Amming
ErytromycinKan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Behandlingsalternativer
Nedsatt nyrefunksjon
ErytromycinDosering som ved normal nyrefunksjon.
Gravid
ErytromycinAlternativt antibiotikum bør vurderes i første trimester på grunn av motstridende funn i observasjonelle studier. Kan benyttes i andre og tredje trimester. Data fra Reseptregisteret og Medisinsk fødselsregister viser ingen økt risiko for medfødte misdannelser etter bruk av makrolider i svangerskapet.
Amming
ErytromycinKan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Nedsatt nyrefunksjon
AzitromycinDosering som ved normal nyrefunksjon.
Gravid
AzitromycinAlternativt antibiotikum bør vurderes i første trimester på grunn av motstridende funn i observasjonelle studier. Kan benyttes i andre og tredje trimester. Data fra Reseptregisteret og Medisinsk fødselsregister viser ingen økt risiko for medfødte misdannelser etter bruk av makrolider i svangerskapet.
Amming
AzitromycinKan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Nedsatt nyrefunksjon
AzitromycinDosering som ved normal nyrefunksjon.
Gravid
AzitromycinAlternativt antibiotikum bør vurderes i første trimester på grunn av motstridende funn i observasjonelle studier. Kan benyttes i andre og tredje trimester. Data fra Reseptregisteret og Medisinsk fødselsregister viser ingen økt risiko for medfødte misdannelser etter bruk av makrolider i svangerskapet.
Amming
AzitromycinKan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Nedsatt nyrefunksjon
AzitromycinDosering som ved normal nyrefunksjon.
Gravid
AzitromycinAlternativt antibiotikum bør vurderes i første trimester på grunn av motstridende funn i observasjonelle studier. Kan benyttes i andre og tredje trimester. Data fra Reseptregisteret og Medisinsk fødselsregister viser ingen økt risiko for medfødte misdannelser etter bruk av makrolider i svangerskapet.
Amming
AzitromycinKan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
- Rikelig væsketilførsel
- høyt hodeleie
- ved kraftige hosteanfall tas barnet opp av sengen for at ikke slimpropper skal tette bronkieavsnitt.
Definisjoner
- Infeksjon i luftveiene med Bordetella pertussis, sjeldnere Bordetella parapertussis
- ICPC-2: R71
Symptomer og funn
- Smitte skjer 1-2 uker før utbrudd av symptomer.
- Initialt katarralsk stadium, 1-2 ukers varighet:
- hoste, rhinoré, lett feber.
- Deretter konvulsivt stadium, varighet ca. 2 uker før symptomer avtar:
- anfallsvise kraftige hostebyger som vanskeliggjør innånding (kiking), ofte ledsaget av oppkast
- cyanose og apné kan oppstå hos små barn.
- Barn under ett år:
- symptomene er verst og komplikasjonene hyppigst.
- Hos voksne:
- langvarig uproduktiv hoste det dominerende symptomet.
Supplerende undersøkelser
- Nasofarynksprøve eller halsprøve til PCR undersøkelse for Bordetella pertussis
- sensitiv metode, raskt svar
- testen tas i løpet de første tre til fire ukene av sykdommen.
- Dyrkning av B. pertussis fra nasopharynksprøve
- tidkrevende, svært spesifikk, men lite sensitiv
- testen tas i sykdommens første to uker.
- Serologisk testing i blodprøve
- eneste alternativ sent i sykdomsforløpet
- høy IgM eller stigende IgG kan da bekrefte sykdommen.
Forsiktighetsregler/videre oppfølging
Kikhoste er klassifisert som allmennfarlig, smittsom sykdom. Konsultasjon og behandling er gratis for pasienten. Se FHIs smittevernveileder (fhi.no) for smitteverntiltak og mer info.
Differensialdiagnoser
- Atypisk pneumoni (egen anbefaling)
- Akutt bronkitt (egen anbefaling)
- Astma
- Falsk krupp
Etiologi
Luftveisinfeksjon med bakterien Bordetella pertussis, sjeldnere Bordetella parapertussis. Sykdommen er svært smittsom, 70-100 % av non-immune husstandsmedlemmer vil smittes ved sykdom (Altunaiji et al., 2007). Kikhostevaksine har vært en del av barnevaksinasjonsprogrammet i Norge siden 1952. I Norge har en sett økning i forekomst siden slutten av 1990-tallet, muligens knyttet til at større barn, ungdom og voksne ikke lengre er beskyttet av vaksinen de fikk som barn (FHI, 2010).
Nytte av antibiotika
Hos ungdom og voksne er kikhoste som oftest en selvbegrensende tilstand med milde til moderate symptomer. Hos uvaksinerte eller delvis vaksinerte små barn kan sykdommen være svært alvorlig, gi alvorlige komplikasjoner som meningoencefalitt, pneumoni og encefalopati, og kan i verste fall ha dødelig utgang (Dudman et al., 2006; Altunaiji et al., 2007).
Antibiotikabehandling eliminerer bakteriene fra nasopharynks (Altunaiji et al., 2007) og antibiotikabehandling gitt tidlig i sykdomsforløpet kan redusere risiko for videre smitte (Khetsuriani et al., 2001; Terry et al., 2015; Godoy et al., 2016). Her anbefales derfor antibiotikabehandling til alle med påvist kikhoste med symptomvarighet mindre enn tre uker, med det formål å eliminere bakterier fra smittede og på den måten redusere risiko for videre smitte, spesielt til utsatte grupper. Antibiotikabehandling synes å ha liten effekt på symptombildet eller symptomvarighet (Altunaiji et al., 2007), spesielt hvis diagnosen settes sent i forløpet, noe som ofte er tilfelle for større barn, ungdom og voksne, på grunn av uspesifikke og mildere symptomer i det katarrhalske stadium. Klinisk erfaring tilsier imidlertid at antibiotikabehandling innsatt tidlig i forløpet har god effekt på symptomer og klinisk forløp hos uvaksinerte sped- og småbarn.
Målrettet profylaktisk antibiotikabehandling av utsatte/nærkontakter til utsatte grupper etter smitteeksponering har også til hensikt å minske risiko for smitte til grupper utsatt for alvorlig sykdom. En systematisk oversiktsartikkel så en trend til lavere transmisjonsrate ved antibiotikaprofylakse, men forskjellen var ikke statistisk signifikant (Altunaiji et al., 2007). I ettertid er det stilt spørsmål ved om antibiotikaprofylaksen ble gitt på gunstig tidspunkt i de inkluderte studiene (Public Health England, 2018).
Ut fra et risiko-nytte-perspektiv anses det for formålstjenlig å benytte antibiotikaprofylakse til utsatte grupper eller nærkontakter til utsatte grupper som er eksponert for smitte. Generell antibiotikaprofylakse etter smitteeksponering til ikke-utsatte grupper anbefales ikke, da dette er lite kost-nytte-effektivt og lite sannsynlig vil ha noen stor effekt. Dette er i tråd med retningslinjene i England (Public Health England, 2018) og anbefalingene fra fagmiljø internasjonalt (BMJ Best Practise, 2020) og i Norge (Norsk barnelegeforening, 2013).
Valg av antibiotika
Tre døgns behandling med azitromycin og syv døgn med klaritromycin er like effektivt og gir færre bivirkninger enn 10 døgns behandling med erytromycin (Altunaiji et al., 2007). Klaritromycin er førstevalg da denne har mindre økoskygge enn andre makrolid med lengre T1/2.
Altunaiji, S., Kukuruzovic, R., Curtis, N., & Massie, J. (2007). Antibiotics for whooping cough (pertussis). Cochrane Database Syst Rev, (3), CD004404.
BMJ Best Practice (2020). Pertussis. [nettdokument]. Hentet 14. juni 2021 fra https://bestpractice.bmj.com/topics/en-gb/682
Dudman, S. G., Trøseid, M., Jonassen, T. Ø., & Steinbakk, M. (2006). Kikhoste–et økende problem i Norge. Tidsskrift for Den norske legeforening, , 305-308.
FHI (2010). Smittevernveilederen. Kikhoste (pertussis) - veileder for helsepersonell. [nettdokument]. Hentet 14. juni fra https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/kikhoste-pertussis---veileder-for-h/
Godoy, P., García-Cenoz, M., Toledo, D., Carmona, G., Caylà, J. A., Alsedà, M., ... Transmission of Pertussis in Households Working, G. (2016). Factors influencing the spread of pertussis in households: a prospective study, Catalonia and Navarre, Spain, 2012 to 2013. Euro surveillance : bulletin Europeen sur les maladies transmissibles = European communicable disease bulletin, 21(45), 30393.
Khetsuriani, N., Bisgard, K., Prevots, D. R., Brennan, M., Wharton, M., Pandya, S., ... Quinlisk, P. (2001). Pertussis outbreak in an elementary school with high vaccination coverage. Pediatr Infect Dis J, 20(12), 1108-12.
Norsk barnelegeforening (2013). Pediatriveiledere. Kikhoste. [nettdokument]. Hentet 14. juni 2021 fra https://www.helsebiblioteket.no/pediatriveiledere?key=151560&menuitemkeylev1=6747&menuitemkeylev2=6543
Public Health England (2018). Guidelines for the Public Health Management of Pertussis in England Hentet fra https://assets.publishing.service.gov.uk/government/uploads/system/uploads/attachment_data/file/762766/Guidelines_for_the_Public_Health_management_of_Pertussis_in_England.pdf
Teepe, J., Broekhuizen, B. D., Ieven, M., Loens, K., Huygen, K., Kretzschmar, M., ... Verheij, T. J. (2015). Prevalence, diagnosis, and disease course of pertussis in adults with acute cough: a prospective, observational study in primary care. Br J Gen Pract, 65(639), e662-7.
Terry, J. B., Flatley, C. J., van den Berg, D. J., Morgan, G. G., Trent, M., Turahui, J. A., ... Bell, G. J. (2015). A field study of household attack rates and the effectiveness of macrolide antibiotics in reducing household transmission of pertussis. Commun Dis Intell Q Rep, 39(1), E27-33.
Wang, K., Bettiol, S., Thompson, M. J., Roberts, N. W., Perera, R., Heneghan, C. J., & Harnden, A. (2014). Symptomatic treatment of the cough in whooping cough. Cochrane Database of Systematic Reviews, (9), CD003257.
Sist faglig oppdatert: 16. november 2021 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2012). Kikhoste [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 16. november 2021, lest 05. desember 2022). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-primaerhelsetjenesten/infeksjoner-i-ovre-luftveier/kikhoste