En utredning av ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse hos barn og unge i spesialisthelsetjenesten bør inkludere kartlegging og dokumentasjon av pasientens psykososiale, utviklingsmessige, somatiske og psykiatriske historie og status, samt pasientens styrker og interesser
En utredning av ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse (heretter kalt ADHD) hos barn og unge i spesialisthelsetjenesten bør inkludere kartlegging og dokumentasjon av pasientens psykososiale, utviklingsmessige, somatiske og psykiatriske historie og status, samt pasientens styrker og interesser.
Kriterier fra DSM-5 bør brukes i diagnostisering av ADHD, selv om diagnosen kodes etter ICD-10 (se anbefaling om diagnostikk). I utredning av ADHD bør det imidlertid tas hensyn til at ADHD kan vise seg på forskjellige måter hos ulike individer, samt i ulike aldersgrupper og settinger, og ikke være begrenset til bare å spørre om/telle diagnostiske kriterier.
Utredning av ADHD i spesialisthelsetjenesten bør inkludere
- systematisk bruk av diagnostiske kriterier
- samtale med foreldre/de som har foreldreansvar (heretter kalt foreldre) og barnet/ungdommen
- barne-/ungdomssamtale
- kartlegging av utviklingshistorie
- kartlegging av symptomer og fungering på ulike arenaer
- kartlegging av samtidige/alternative vansker
- vurdering av lege
Evnetest bør som hovedregel gjennomføres, med mindre det foreligger valid test fra tidligere, f.eks. fra PPT. Kartlegging av eksekutive funksjoner bør også som hovedregel inngå.
På indikasjon kan det være aktuelt med tilleggsundersøkelser som nevropsykologisk kartlegging
Det bør være lav terskel for å kontakte helsestasjons- og skolehelsetjeneste, fastlege eller barnelege for supplerende helseopplysninger eller somatisk undersøkelse.
DSM-5-kriteriet om symptomer i to eller flere settinger bør tolkes med forsiktighet da symptomene kan opptre ulikt avhengig av setting. Se "praktisk".
I tillegg til det som beskrives i denne anbefalingen, bør pasientforløp for psykiske lidelser hos barn og unge følges ved utredning av ADHD.
For å få en helhetlig og detaljert beskrivelse av hvordan en utredning av ADHD bør foregå, se "Praktisk".
Organisering av utredning
Utred ADHD og andre nevroutviklingsforstyrrelser fortrinnsvis i tverrfaglige team da vanskene ofte er sammensatte. Det finnes ulike modeller for utredning hvor intensivert teamutredning, altså teamutredning komprimert i tid, blir benyttet ved utredning av ADHD (for eksempel "Namsos-modellen", hvor ADHD utredes i løpet av få dager i tverrfaglig team). Intensivert teamutredning er også vanlig ved utredning av for eksempel autismespektrumtilstander. Hva som er mest hensiktsmessig må vurderes ut fra geografiske forhold og tilgjengelighet på fagkompetanse. Ved store avstander og lang reisevei kan intensivert teamutredning være spesielt gunstig.
Involver relevante aktører som PPT, foreldre og skole tidlig i utredningsarbeidet da de kan bidra i prosessen og skal følge opp tiltak basert på resultatene fra utredningen. Vurder digitale løsninger dersom det er utfordrende å gjennomføre fysiske møter, eller dersom ekspertise må hentes inn fra annet sted. Sørg for at familien/barnet/ungdommen har en koordinator/kontaktperson ved utredende instans som sørger for dialog gjennom hele utredningsprosessen, samt at familien/barnet/ungdommen til enhver tid forstår og er delaktig i prosesser og utredningstiltak som iverksettes.
Utfyllende beskrivelse av utredningskomponenter
- Innhenting av opplysningene under ulike utredningskomponenter koordineres med informasjon innhentet av andre fagpersoner (fastlege, PPT, helsestasjon, andre). Se også anbefaling om henvisning.
- Sørg for at informasjonsinnhenting og samtaler kun gjennomføres som beskrevet dersom det ikke er i konflikt med rettigheter knyttet til medvirkning, samtykke og informasjon, inkludert helserettslig myndighetsalder. Se kapittel om barn, foreldre og andre pårørende i pasientforløp for psykiske lidelser – barn og unge, samt pasient og brukerrettighetsloven med kommentarer.
Systematisk bruk av diagnostiske kriterier (se anbefaling om diagnostikk)
- Benytt kriterier fra DSM-5 i diagnostisering av ADHD, men kod etter ICD-10.
- Kod "kombinert presentasjon" som F90.0 og "uoppmerksom presentasjon" samt "hyperaktiv-impulsiv presentasjon" som F.90.0 med tilleggskommentar. Kod F90.1 etter samme prinsipper ved samtidig atferdsforstyrrelse. Dette gjelder frem til innføring av ICD-11.
Samtale(r) med foreldre og barnet/ungdommen
- Drøft mistanke om mulig ADHD med foreldre og eventuelt barnet/ungdommen selv ut fra alder og modenhet. Spør om deres forventninger til utredningen, hva de vet om mulig(e) diagnose(r) og hva de selv tror.
- Involver barnet/ungdommen i relevante samtaler ut fra alder og modenhet og sørg for å ivareta barnets/ungdommens rett til medvirkning.
- Inkluder informasjon om utredning og hvorfor og hvordan ulike undersøkelser gjennomføres.
- Ha i tillegg samtale(r) i forbindelse med innhenting av informasjon beskrevet under andre utredningskomponenter
Barne-/ungdomssamtale
- Gjennomfør en egen samtale med barnet/ungdommen tilpasset utviklingsnivå og modenhet. Begrunn i journal dersom samtale ikke er mulig å gjennomføre.
- Inkluder informasjon om utredning og hvorfor og hvordan ulike undersøkelser gjennomføres.
- Observer og beskriv eventuelle symptomer som fremkommer i samtalen.
- Gi barnet/ungdommen rom til å uttrykke om det er noe som plager det og fortelle om eventuelle traumer, relasjonelle vansker, psykososiale belastninger og andre livsbelastninger.
- Vær oppmerksom på at symptomer på ADHD ikke nødvendigvis vil være fremtredende innen rammene for en barne-/ungdomssamtale.
Kartlegging av utviklingshistorie
Innhent opplysninger fra foreldre og relevante instanser om
- milepæler angående motorikk, naturlige funksjoner og språk
- informasjon om reguleringsfunksjoner som kan vise seg over et bredt spekter av områder, som matinntak, søvn, motorikk, følelser, naturlige funksjoner, stemmebruk, følsomhet for ulike sansestimuli og sosial kommunikasjon
- lekeatferd og evne til å leke
- medisinsk historie som inkluderer forhold under fødsel og svangerskap, hodetraumer, somatiske tilstander, søvn, rus- og legemiddelbruk
- psykiatrisk historie
- familiehistorie med vekt på symptomer eller vansker som er vanlig forekommende ved nevroutviklingsforstyrrelser/lærevansker til og med oldeforeldre og søskenbarn
- status og historie når det gjelder fungering i i familie- og omsorgssituasjon, barnehage, skole og eventuelt arbeid, fritidsaktiviteter, interesser og sosial fungering
Kartlegging av symptomer og fungering på ulike arenaer
- Innhent informasjon fra foreldre, skole/barnehage/andre aktuelle arenaer og barnet/ungdommen gjennom samtaler/klinisk intervju og ulike spørreskjemaer. Se psyktestbarn (r-bup.no) og helsebiblioteket for info om ulike skjemaer, samt oversikt over spesifikke symptomskalaer for ADHD i tiltakshåndboka (r-bup.no). Følg opp utfylte spørreskjemaer med spørsmål og konkretiser symptomer.
- Tolk resultater fra spørreskjemaer forsiktig og inn i en helhet da rapportering kan påvirkes av mange faktorer, samt at skjemaene ofte er basert på amerikanske normer. Ta for eksempel hensyn til at barnet/ungdommen har tilrettelegging, som egen assistent, i tolkning av resultatene. Bruk tester og spørreskjemaer i tråd med retningslinjer for bruk og anvend fortrinnsvis instrumenter med norske/nordiske normer.
- Observasjoner f.eks. i skole eller barnehage kan være nyttig, men ta hensyn til at det kan være stor variasjon i fungering avhengig av dagsform og setting ved ADHD:
- Noen kan "ta seg sammen" og vise få symptomer på skolen, men blir unormalt slitne etter en skoledag slik at symptomene fremkommer hjemme. Hos andre vises symptomene primært på skolen.
- På klinikken vises gjerne ikke symptomer da mye er nytt og det meste foregår en-til-en.
- Mange kan holde oppmerksomheten over tid dersom de finner aktiviteten interessant, mens oppmerksomhetsvanskene fremkommer ved mentalt krevende og/eller kjedelige oppgaver.
- Ha også fokus på alternative årsaksforklaringer, samtidige lidelser og eventuelle psykososiale påvirkende faktorer i hverdagsmiljøet.
Kartlegging av samtidige/alternative vansker
- Få mennesker har helt avgrenset ADHD uten andre vansker. Kartlegg og dokumenter derfor utviklingsmessige, psykososiale, atferdsmessige, somatiske og psykiatriske vansker bredt og beskriv vansker selv om de er under terskel for diagnose.
- Bruk strukturert utredningsverktøy/intervju for å foreta diagnostiske vurderinger på alle relevante akser i multiaksialt klassifikasjonssystem. Se psyktestbarn (rbup.no), helsebiblioteket og tiltakshåndboka (r-bup.no) for ulike utredningsverktøy.
- Vær oppmerksom på at ADHD forekommer hyppig sammen med en rekke andre tilstander. Dersom alle symptomer blir forklart ut fra en diagnose, kan det føre til at samtidige tilstander blir oversett.
- Lærevansker som dysleksi, generelle lærevansker og språkvansker forekommer hyppigere hos de med ADHD enn i den generelle befolkningen. Dette gjelder også motoriske vansker, inkludert vansker med håndskrift (dysgrafi) og muskulære reguleringsvansker, samt sosiale kommunikasjonsvansker.
- Sørg for at aktuelle vansker blir utredet videre av relevante faggrupper, som fysioterapeuter, logopeder, pedagoger og ergoterapeuter, enten ved henvisning eller ideelt sett ved tverrfaglig teamutredning.
- Sørg for å sikre at eventuelle diagnoser blir satt på akse 2 i multiaksialt klassifikasjonssystem.
- Se pasientens samtidige vansker, enten vanskene utredes i spesialisthelsetjenesten eller kommunen, i sammenheng med barnets øvrige utfordringer. Forutsetningen for en slik helhetsvurdering er i mange tilfeller bred teamutredning i spesialisthelsetjenesten og/eller dialog med andre instanser, samt godt samarbeid mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjeneste.
- Se anbefaling om differensialdiagnostikk og samtidige tilstander for mer informasjon om kartlegging av samtidige/alternative vansker.
Vurdering av lege i spesialisthelsetjenesten
- Sørg for at lege i spesialisthelsetjeneste møter barnet i utredningen og vurderer behov for undersøkelser som barne- og ungdomspsykiatrisk undersøkelse, MR caput, hørsel og syn, genetisk undersøkelse, EEG, metabolsk screening, motorisk og nevrologisk undersøkelse.
- Spør om brå, uventet hjertedød i ung alder i nær familie og undersøk/spør om andre indikasjoner for EKG før eventuell behandling med legemidler for ADHD igangsettes. Konferer med barnelege dersom det foreligger hjertesykdom hos barnet.
Kartlegging av eksekutive funksjoner
- Gjennomfør som hovedregel kartlegging av eksekutive funksjoner ved hjelp av f.eks. spørreskjema, samtaler, observasjoner etc. Dette kan gi beslutningsstøtte for diagnostikk og informasjon som kan brukes i tilrettelegging.
Evnetest
- Gjennomfør som hovedregel evnetest dersom ikke valid test allerede foreligger, f.eks. fra PPT. Begrunn i journal dersom evnetest ikke tas.
- Evnekartlegging er ikke nødvendig for å sette diagnosen ADHD, men kan gi informasjon om
- sterke og svake sider hos barnet/ungdommen som er nyttig for tilrettelegging
- vanskene delvis eller helt skyldes nedsatt kognitiv kapasitet
- det kan foreligge lærevansker som bør utredes nærmere
- Evnetest er nødvendig for å vurdere evnenivå, da mange med lavt evnenivå har utviklet strategier for å kamuflere vanskene. Andre kan ha et høyt evnenivå som ikke avdekkes på grunn av f.eks. ADHD-symptomer og/eller diskrepans mellom emosjonsregulering og intellektuell kapasitet.
- Vær oppmerksom på at høyt evnenivå kan kamuflere ADHD-symptomer.
- Noen med høyt evnenivå kan framvise ADHD-lignende symptomer fordi de mangler utfordringer i skolen og kjeder seg. Sett da inn tiltak for høyt evnenivå og utred videre dersom ADHD-symptomene vedvarer.
Nevropsykologisk kartlegging
- Nevropsykologisk kartlegging er ikke en nødvendig del av en ADHD-utredning, men kan gi nyttig informasjon om styrker og svakheter som kan gi beslutningsstøtte for diagnostikk og/eller danne grunnlag for videre tiltak.
- Indikasjon for nevropsykologisk utredning kan for eksempel være biologiske risikofaktorer i anamnese, hjerneorganiske avvik og epilepsier, store sprik i evneprofil eller vansker med læring, motorikk/øye-hånd koordinering, tempo eller hukommelse.
- Gode resultater på nevropsykologiske tester, som tester ment å måle eksekutive funksjoner, utelukker ikke ADHD da prestasjoner i en testsituasjon ikke nødvendigvis reflekterer fungering i dagliglivet.
- Tester som måler vedvarende oppmerksomhet, såkalte CPT-tester, kan av og til bidra i en totalvurdering om diagnosen ADHD. Tolk alltid resultatene med forsiktighet. Bruk slike tester kun om du er en fagperson som har inngående kjennskap til disse og hvordan resultatene tolkes.
Førerkort
- I løpet av en utredning kan det fremkomme opplysninger som har relevans for førerkort. Se førerkortveilederens kapittel om psykiske lidelser og svekkelser (§§ 33–34) for mer detaljerte opplysninger. Se også anbefaling om tilbakemelding.
Barn under 6 år
- Hos førskolebarn er det ofte hyperaktivitets-symptomer som dominerer bildet og et lavt antall symptomer på uoppmerksomhet ekskluderer ikke diagnosen.
- Observasjoner i ulike settinger kan være spesielt relevant hos barn under 6 år.
- Det kan være vanskelig å identifisere symptomer på ADHD hos barn under 5 år da kort oppmerksomhetsspenn, impulsivitet, raserianfall og høye aktivitetsnivåer er relativt vanlig i denne aldersgruppen. ADHD-liknende vansker hos førskolebarn kan forsvinne etter noen måneder.
- Sett diagnose kun unntaksvis hos barn under 5 år.
- Å innta en "vent og se"-holdning kan forsinke behandling og tidlig intervensjon. Innfør derfor tiltak så tidlig som mulig i forebyggende hensikt, også hos barn under 5 år med f.eks. store reguleringsvansker.
Beslutning om videre oppfølging
- Beslutt videre tiltak i tråd med pasientforløp for psykiske lidelser, barn og unge. Spesialist i psykiatri/psykologi deltar i den diagnostiske og behandlingsmessige vurderingen.
- Dokumenter vurderingen og beslutningen i journalen på en måte som danner et godt grunnlag for den videre oppfølgingen.
Folkehelseinstituttet har på oppdrag fra Helsedirektoratet utarbeidet en forenklet kunnskapsoppsummering om teambasert og intensivert ADHD-utredning, publisert våren 2020. FHI-rapporten konkluderer med at det ikke finnes evidens som tyder på at intensivert utredning, altså utredning komprimert i tid, i team ved ADHD, er bedre enn andre modeller for utredning, selv om positive erfaringer med utredningsmodellene ble rapportert. I NICE guidelines (2018) anbefales opprettelse av multidisiplinære team med ekspertise på blant annet diagnostisering av ADHD som skal bistå dersom personen har komplekse behov eller der det er tvil rundt diagnosen.
Bred utredning av ADHD som går utover kun bruk av spørreskjema og observasjoner anbefales i National Institute for Health and Care Excellence (NICE) sine retningslinjer om ADHD (2018). Canadian Attention Deficit Hyperactivity Disorder Resource Alliance (CADDRA) sine retningslinjer om ADHD (2020) fremhever at ikke bare vansker bør utredes, men også styrker. En bred utredning kan avdekke samtidige eller alternative tilstander, samt danne et godt grunnlag for utforming av tiltak.
Under følger beskrivelse av bakgrunn for inkludering av ulike utredningskomponenter.
Systematisk bruk av diagnostiske kriterier
Bruk av samme diagnostiske kriterier kan hindre uønsket variasjon i diagnostiseringspraksis, sikre god kvalitet på utredninger, bedre prognose for noen grupper og sørge for at flere får riktig diagnose og oppfølging (se også anbefaling om diagnostikk). I NICE guidelines (2018) understrekes viktigheten av en bred utredning og at diagnose ikke kun settes på basis av spørreskjemaer og observasjoner (se kapittel 1.3. Diagnosis i NICE guidelines).
Samtaler med foreldre og barn/ungdom
Brukermedvirkning er forankret i lov og forskrift. Se lov om pasient- og brukerrettigheter (lovdata.no) og pasient- og brukerrettighetsloven med kommentarer.
Grundig anamnese
En grundig anamnese avdekker mulige risikofaktorer og gir helhetlig forståelse av barnet og dets fungering. NICE guidelines (2018) beskriver at utviklingsmessig, somatisk og psykiatrisk historie er del av grunnlaget for diagnostikken ved ADHD.
Vurdering av symptomer/fungering på ulike arenaer
En vurdering av symptomer/fungering på ulike arenaer er en obligatorisk del av en diagnostisk utredning av ADHD ifølge DSM-5. En samtale med lærer kan ofte gi bedre informasjon enn en observasjon da symptomer ikke alltid kommer frem i en slik setting. I andre tilfeller gir observasjon mest kunnskap om barnets/ungdommens fungering. Spørreskjemaer kan farges av subjektivitet og er ofte basert på amerikanske normer. NICE guidelines (2018) beskriver at diagnosen ikke skal bli satt kun på basis av spørreskjemaer og observasjoner, men at dette kan være nyttig når en er i tvil rundt symptomer. Bruker- og pårørenderepresentanter gir uttrykk for at barnehage/skole og foreldre opplever barnets utfordringer ulikt og at foreldre ikke føler at de blir tatt på alvor, noe som også er i tråd med helsefaglig erfaring. Det kan for eksempel dreie seg om at barnet/ungdommen bruker opp energien sin på å kompensere for ADHD-symptomene på skolen og er unormalt sliten hjemme etter skolen. I andre tilfeller kan det være skole som rapporterer symptomer, mens disse ikke fremkommer hjemme. En helhetlig og forsiktig tolkning rundt kriteriet om symptomer i to eller flere settinger kan på denne bakgrunn være hensiktsmessig.
Vurdering av samtidige/alternative vansker
Det beskrives i både NICE (2018) og CADDRA (2020) sine retningslinjer at vurdering av andre lidelser inngår i utredning av ADHD. Avdekking av f.eks. omsorgssvikt, vanskelig familiesituasjon, mobbing eller andre diagnoser, som utviklingshemming, må imidlertid ikke ekskludere utredning av ADHD. Pasientforløp for psykiske lidelser, barn og unge (hentet 18.01.2021), beskriver at utreder ved kartlegging av (nevro)psykiatriske symptomer bør bruke et strukturert utredningsverktøy/-intervju som dekker kategoriene innen ICD-10 F-kapittelet. Lærevansker, sosiale og motoriske vansker er vanlig ved ADHD. Brukere og klinikere fremhever at oppdagelse av slike vansker kan føre til at riktig hjelp kan gis tidligst mulig.
Evnetest
Evnetest vil i mange tilfeller være nyttig, men er ikke nødvendig for diagnostisering av ADHD. Verken NICE eller CADDRA sine retningslinjer anbefaler evnetest som en standardisert del av ADHD-utredning.
NICE foretok imidlertid en systematisk litteraturgjennomgang av forekomst av ADHD hos personer med ulike diagnoser og fant økt prevalens hos mennesker med utviklingshemming. NICE understreker på generelt grunnlag at inkludert evidens for forekomst i ulike grupper ikke justerer for konfunderende faktorer, men at målet var å identifisere risikofaktorer som kan fungere som en markør som tyder på høyere sannsynlighet for ADHD. De understreket også at å identifisere grupper i høyere risiko for ADHD kan forhindre diagnostisk overskygging og dermed negative konsekvenser av udiagnostisert ADHD.
CADDRA (2020) beskriver at høyt evnenivå kan føre til at en håndterer symptomene bedre og dermed diagnostiseres senere. Evnetest kan også avdekke for eksempel språkvansker og spesifikke fagvansker.
Nevropsykologisk kartlegging
Nevropsykologisk kartlegging beskrives ikke som en nødvendig del av en ADHD-utredning i CADDRA sine retningslinjer eller NICE sine retningslinjer, men blir vurdert av klinikere som nyttig i mange tilfeller. Oppmerksomhetstester, som CPT-tester, kan bidra i en helhetsvurdering, men må tolkes med forsiktighet.
Legeundersøkelse
NICE guidelines (2018) beskriver at kartlegging av fysisk helse inngår i en utredning av ADHD. Imidlertid er det viktig at legeundersøkelse skjer tidlig, uansett hvor, da dette kan avdekke helt klare somatiske differensialdiagnoser. I tillegg vil en vurdering av lege i spesialisthelsetjenesten sikre at øvrige nødvendige undersøkelser blir gjennomført.
Kartlegging av eksekutive funksjoner
Vansker med eksekutive funksjoner er vanlig ved ADHD og kartlegging av eksekutive funksjoner kan bidra i en helhetsvurdering av diagnose og i tilrettelegging.
Førerkort
I utredning kan det fremkomme informasjon som har betydning for å inneha førerkort og dette kan utløse meldeplikt til fylkeslege, men også være relevant i tilfeller hvor det vurderes å starte med kjøreopplæring. Se førerkortveilederens kapittel om psykiske lidelser og svekkelser (§§ 33–34).
Barn under 6 år
American Academy of Pediatrics (2019) skriver i sin retningslinje om ADHD at det finnes kunnskapsgrunnlag for at ADHD kan diagnostiseres hos barn så tidlig som ved 4 års alder, men ikke for å diagnostisere barn under 4 år. Se også "Supplemental". Både klinikere og brukere var samstemte om viktigheten av at tiltak blir satt inn så tidlig som mulig uavhengig av diagnose, og at diagnosen ADHD kun unntaksvis settes hos barn under 5 år. DC:0-5tm kan være et supplement til DSM-5 ved diagnostisering av førskolebarn.
Beslutning om videre oppfølging
Dette er beskrevet i tråd med Pasientforløp for psykiske lidelser, barn og unge.
Fordeler og ulemper
Fordeler: Bedre livskvalitet, kortere tid til avklaring av diagnose(r), økt oppdagelse av samtidige/alternative vansker og avklaring av diagnose(r), trygghet og aksept for at riktig diagnose blir satt, riktigere tiltak, sikring av forsvarlig utredning og diagnostikk, bedre prognose og forhindring av drop-out i skolen anses som mulige fordeler ved å inkludere klarere føringer for kartlegging og dokumentasjon av pasientens psykososiale, utviklingsmessige og psykiatriske historie og status, samt dens styrker og interesser, i utredning av ADHD i spesialisthelsetjenesten.
Ulemper: Mer kostnader brukt på utredning i spesialisthelsetjenesten, økt tidsbruk for den som blir utredet og for kliniker, samt at deler av utredningen oppleves lite relevant for pasienten, kan være mulige ulemper ved tiltaket.
Konklusjon: Det forventes at fordeler veier opp for ulemper ved at omfattende utredning tidlig i forløpet kan føre til mindre vansker i et langtidsperspektiv og således ingen eller reduserte kostnader på lang sikt, samt høyere livskvalitet for pasienten og dens pårørende.
Verdier og preferanser
Effekten av en bred og målrettet utredning av mulig ADHD med tydelige føringer kan måles ved for eksempel å undersøke om praksisen fører til bedre livskvalitet, økt oppdagelse av samtidige/alternative vansker og avklaring av diagnose(r), trygghet og aksept for at riktig diagnose blir satt, riktigere tiltak, forsvarlig utredning og diagnostikk, bedre prognose og mindre drop-out i skolen. Spesielt forsvarlig utredning og diagnostikk blir fremhevet som et sentralt utfallsmål hos både helsefaglige og brukere da dette trolig er en forutsetning for de andre utfallsmålene.
Canadian ADHD Resource Alliance (CADDRA) (2020). Canadian ADHD Practice Guidelines 4.1. Edition. Toronto, ON: CADDRA. Hentet fra https://www.caddra.ca/download-guidelines/
National Institute for Health and Care Excellence (2018). Attention deficit hyperactivity disorder. Diagnosis and management. NICE Guideline NG87. Hentet fra www.nice.org.uk/guidance/ng87
Wolraich, M. L., Hagan, J. F. ,. J., Allan, C., Chan, E., Davison, D., Earls, M., ... Adolescents With Attention-Deficit/Hyperactive, D. (2019). Clinical Practice Guideline for the Diagnosis, Evaluation, and Treatment of Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder in Children and Adolescents. Pediatrics, 144(4)
Sist faglig oppdatert: 08. desember 2021 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2021). En utredning av ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse hos barn og unge i spesialisthelsetjenesten bør inkludere kartlegging og dokumentasjon av pasientens psykososiale, utviklingsmessige, somatiske og psykiatriske historie og status, samt pasientens styrker og interesser [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 08. desember 2021, lest 30. mars 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/adhd/henvisning-utredning-og-tilbakemelding/en-utredning-av-adhd-hyperkinetisk-forstyrrelse-hos-barn-og-unge-i-spesialisthelsetjenesten-bor-inkludere-kartlegging-og-dokumentasjon-av-pasientens-psykososiale-utviklingsmessige-somatiske-og-psykiatriske-historie-og-status-samt-pasientens-styrker-og-interesser