Informasjon om kommunenes forvaltning av alkoholloven innhentes årlig for det foregående året gjennom en spørreundersøkelse til alle landets kommuner. Kommunene plikter etter anmodning å avgi opplysninger om kommunens forvaltning, jf. alkoholforskriften § 7-3. Opplysningene som innhentes har tidligere vært en del av Folkehelseinstituttet (FHI) sin publikasjon Alkohol i Norge [43]. Helsedirektoratet har fra 2024 overtatt ansvaret for å innhente disse opplysningene.
Opplysningene som innhentes fra kommunene omhandler mange forhold ved kommunenes forvaltning av alkoholloven, blant annet
- antall salgs og skjenkebevillinger
- kommunenes salgs- og skjenketider
- kommunenes kontrollvirksomhet
- antall kontroller og type overtredelser
- prikktildeling og inndragning av bevillinger
- nye søknader innvilget og avslått
Undersøkelsen ble gjennomført i september/oktober 2024, av Rambøll på vegne av Helsedirektoratet, i form av digitalt spørreskjema. 348 av 356 kommuner (98%) svarte på undersøkelsen. Resultatene fra denne undersøkelsen er foreløpig ikke publisert.
Spørsmålene som ble stilt som en del av innsiktsarbeidet i denne utredningen var:
- Hva opplever kommunen som de største utfordringene i saksbehandlingen etter alkoholloven?
- Hvilke høringsinstanser innhenter kommunen uttalelser fra i søknader om salgs- og skjenkebevillinger?
- Registrerer kommunen bevillinger i TBR, jf. alkoholforskriften § 13-3?
- Hvilket saksbehandlingssystem/fagsystem bruker kommunen i saksbehandlingen av salgs- og skjenkebevillinger?
- Fyller bevillingssøker ut søknad om salgs/skjenkebevilling i skjema i et webgrensesnitt eller legger de ved et egendefinert søknadsskjema
Svarene viser at kommunenes største utfordring i behandlingen av søknader om salgs- og skjenkebevillinger er å innhente uttalelser fra høringsinstansene (133). Dette kan handle både om systemprosesser, men også hvordan uttalelsene skal forstås og vurderes. Manglende saksbehandlingssystem/fagsystem (92) og spørsmål fra bevillingshaver (77) er også krevende for mange kommuner.
Høringsinstansene som kommunene ber om uttalelse fra i saksbehandlingen er i all hovedsak politiet (347), kommunens sosialtjeneste (239) og Skatteetaten (87). Det kom inn 46 unike svar på spørsmål 2 om hvilke instanser kommunen innhenter uttalelse fra, noe som tyder på at det er stor variasjon i hvilke instanser som kommunene kontakter.
Av svarene fra kommunene fremgår det at 231 kommuner registrerer sine bevillinger i Tobakksalgs- og bevillingsregisteret (TBR). 117 kommuner registrerer ikke i TBR.
Kommunene bruker ulike saksbehandlingssystemer. Acos Websak (159), Elements (132) og P360 (54) er mest brukt. De fleste kommuner har søknadsskjema i et webgrensesnitt (250), mens et mindretall (86) har egendefinert søknadskjema. 12 kommuner oppgir å ikke bruke et fast søknadskjema.
Overordnet bekrefter resultatene det vi har avdekket i utredningsarbeidet for øvrig. For å få en smidigere brukerreise for forvaltningen og næringslivet må det legges til rette for:
- Bedre prosesser for innhenting og håndtering av høringsuttalelser
- Økt kompetanse i kommunene for å vurdere innholdet i uttalelsene
- Utvikling av kommunale felleskomponenter for saksbehandling for å effektivisere og forenkle saksbehandlingen og gjøre det mulig å utvikle mer standardiserte rutiner/maler osv.
- Registrering i TBR, da innsikten tilsier et potensiale for 1/3 av landets kommuner til å registrere bevillinger i TBR slik at registeret kan gi en komplett nasjonal oversikt over alkoholbevillingene og fungere etter sin hensikt.