For å kunne vurdere virkninger av ulike tiltak, er det viktig å ha en overordnet forståelse av dagens situasjon og forventet utvikling dersom det ikke gjennomføres noen tiltak. Tidligere kunnskapsgrunnlag holdt sammen med innsiktsarbeidet vi har gjennomført, viser at regelverk, organisering, prosesser, informasjonsdeling og teknologi ikke i nok grad er tilrettelagt for smidige brukerreiser for næringslivet og forvaltningen på alkoholområdet.
Regelverket som regulerer søknadsprosessene - alkoholloven, serveringsloven og særavgiftsforskriften - er komplisert, og regelverkene harmonerer ikke med hverandre. Videre er deler av regelverket utdatert. Området bærer derfor preg av å være et komplekst og utfordrende forvaltningsområde eller en "floke", med en fragmentert brukergruppe og tjenestespekter, organisering på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer, og prosesser som ikke legger til rette for enkel, riktig og effektiv saksbehandling. Det er svært krevende for søkere å orientere seg i regelverket, og det er krevende for forvaltningen å etterleve de regelverkene som regulerer eget sektorområde og samhandle med andre relevante sektormyndigheter. I tillegg etterleves ikke nasjonale IT-politiske føringer om å sette brukeren i sentrum for offentlig tjenesteutvikling, eller krav og anbefalinger knyttet til bruk av nasjonale fellesløsninger og de nasjonale arkitekturprinsippene.
Situasjon hvis det ikke blir gjennomført tiltak:
- Komplisert og lite harmonisert regelverk, hvor enkelte deler er utdatert, og som ikke legger til rette for digitalisering
- Komplekse søknadsprosesser for næringslivet
- Lange saksbehandlingstider og varierende kvalitet på saksbehandlingen
- Særskilte utfordringer knyttet til lovpålagte høringsuttalelser
- Kommunene utvikler hver sine saksbehandlingsløsninger uten hensiktsmessig gjenbruk og deling på tvers
- Det tas ikke ut synergier ved å se statlige og kommunale bevillinger i sammenheng
- Mangel på nasjonal oversikt over bevillinger
- “Lappeteppedigitalisering” - mange pågående utviklingstiltak som ikke ses i sammenheng medfører risiko for dobbeltarbeid og at viktige problemer ikke blir løst
Pågående utviklingsarbeid som kan bidra til å løse dagens situasjon
I utredningsperioden har Helsedirektoratet vært i kontakt med 12 tiltak som er kort presentert i vedlegg 2: Oversikt over pågående utviklingsarbeid. Slik vi forstår det, har det vært noe kontakt mellom enkelte av disse tiltakene, men de har ingen faste kontaktpunkter og er ikke koordinert. Det er derfor en risiko for “lappeteppedigitalisering”. Noen av initiativene kan overlappe hverandre, og deler av problemene vi har avdekket kan falle mellom flere stoler, fordi det ikke er noen som sørger for samordning. Blant tiltakene er det så langt vi har sett ingen som jobber strukturert med regelverk, selv om det er en bred felles oppfatning om at regelverket er en rotårsak til at dette er et flokete område.