Vedlegg 2: Oversikt over pågående utviklingsarbeid

Bakgrunn, formål, status

Born Digital er den del av Nordic Smart Government and Business, som er et nordisk samarbeidsprogram på tvers av 14 nordiske organisasjoner [56]. Programmet ble avsluttet i 2024.

Visjonen for samarbeidet er å skape verdi for små og mellomstore bedrifter (SMB), ved å gjøre forretningsdata i sanntid tilgjengelige og brukbare for innovasjon og vekst i hele regionen, på en automatisk, samtykkebasert og sikker måte.

Born Digital eksperimenteringen som er gjennomført i Norge har ikke levert produksjonsklare løsninger, men har testet ut nye digitale samhandlingsmønster basert på nye og gamle nasjonale felleskomponenter, samt digitale lommebøker. Jeg legger ved et rapportutkast dere evt kan hente tekst fra.

Det er viktig å peke på at nye digitale samhandlingsmønstre vil kunne snu opp/ned på mange av dagens analoge prosesser. Skatteetaten håper Helsedirektoratet tar dette innover seg i det videre arbeidet.

Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og Digitaliseringsdirektoratet er sentrale i programområdet som heter Born Digital, sammen med blant annet Næringsetaten Oslo kommune. Born digital ser på en nordisk løsning/modell for å finne gode digitale løsninger for etablering av bedrifter på tvers av landegrensene [57].

Se egen rapport fra Born Digital [58].

Relevans

Born Digital jobber med å utvikle smidige og sikrere oppstart av nye bedrifter ved hjelp av digitale løsninger. Å registrere seg som særavgiftspliktig, få serveringsbevilling og skjenkebevilling kan være sentrale oppgaver i oppstartsfasen av en bedrift, og hvis Born Digital utvikler løsninger for disse/noen av disse tjenestene, kan det være relevant for våre forslag til tiltak og gjennomføringsstrategi.

Skatteetaten vil spesielt fremheve følgende komponenter som interessante å vurdere inn i løsningene

• Altinn Events
  Formål: Formidling av hendelser i Økosystemet 
  Status: I produksjon
• Dialogporten
  Formål: Understøtte maskin-til-maskin dialoger
  Status: I produksjon siden oktober 2024, er i en tidlig fase og vil bli videreutviklet.
• Digitale lommebøker
  Formål: Flere formål, men viktigsteformål i denne sammenhenger deling av troverdig digitalinformasjon (digitale bevis).
  Status: Flere produkter er på markedet allerede og kan benyttes, men interoperabilitet mellom de ulike løsningene vil ikke være sikret før eEIDAS2 trer i kraft i 2026 (som er en planlagt frist, med en viss grad av usikkerhet)

Bakgrunn, formål og status 

Forordningen European Digital Identity Framework (eIDAS 2.0) ble vedtatt i det Europeiske parlamentet 29.februar 2024 [59]. Denne forordningen vil ha stor betydning for elektronisk identifikasjon (eID) og hvordan borgere samhandler digitalt med offentlig og privat sektor. En sentral del av forordningen er introduksjonen av europeiske digitale identitetslommebøker [60]. Innen to til tre år må alle EU og EØS-land tilby en digital lommebok. Den digitale lommeboken vil være en app på mobiltelefonen som inneholder viktige dokumenter og opplysninger - også kalt attesterte attributter. Dette kan f.eks. være digitale førerkort, vitnemål, bostedsattest, fullmakter, resepter og mye mer. Attributtene vil produseres av aktører i offentlig og privat sektor, og kan importeres til lommeboken av brukeren ved behov. Digitale lommebøker lar brukere dele opplysninger og viktige dokumenter med offentlige og private aktører. Den digitale lommeboken skal være trygg og setter personvern i sentrum.

Relevans 

Bakgrunn, formål, status

I regjeringens digitaliseringsstrategi Én digital offentlig sektor (2019-2025) var fokus på behovet for utvikling av sammenhengende tjenester med brukeren i sentrum. Det ble lansert syv prioriterte livshendelser, som hadde som formål at når innbyggerne opplevde en livshendelse, som å få et alvorlig sykt barn eller å være ny i Norge, så skulle de møte en sammenhengende og effektiv offentlig sektor. Livshendelsen Starte og drive en bedrift dekker hele livsløpet til en bedrift, fra at noen får ideen eller ønsket om å starte egen bedrift, og helt frem til bedriften avsluttes. Det overordnede målet er å gjøre det enklere for den næringsdrivende i alle fasene bedriften gjennomgår (idé-, etablering-, drive- og avslutningsfase). Dette oppnås gjennom å se stegene den næringsdrivende må gjennom i sammenheng, og etablere sammenhengende forretningstjenester sett fra bedriftens og den næringsdrivendes ståsted. Tjenestene må henge sammen både på tvers av offentlig sektor, og på tvers av privat og offentlig sektor der det er relevant.

Brønnøysundregistrene er ansvarlig for livshendelsen Starte og drive en bedrift. Brønnøysundregistrene ønsker å legge til rette for at prosessen med etablering og registrering av nye bedrifter – fra stiftelse til innsendelse av registermelding – kan gjennomføres digitalt, sømløst og effektivt, i brukerens foretrukne brukerflate.

Relevans 

Starte og drive bedrift har en informativ portal side hos Altinn, https://info.altinn.no/starte-og-drive/starte/ hvor det er lenker til forskjellig informasjon, også virksomheter som omsetter alkohol. Skatteetaten har mye informasjon knyttet til alkohollovgivningen som rapporteringsplikter, registrering av særavgifter, særavgiftsregnskap, om alkohol, osv. Et forslag til informasjonstiltak i vårt utredningsarbeid er få oversikt over relevante lenker til informasjon som pekes herfra som er relevante for oss.

Å registrere seg som særavgiftspliktig, og få serverings- og skjenkebevilling, er sentrale elementer i det å starte og drive en restaurant eller annen næringsvirksomhet som ønsker å servere alkohol. Brønnøysundregistrene kan være en viktig samarbeidspartner ift deling av informasjon/automatisk oppslag i deres registre for statlige og kommunale saksbehandlere.

Bakgrunn, formål, status

Altinn Studio er en nasjonal fellesløsning og bygger på nasjonale komponenter og gjør det enklere å dele og gjenbruke komponenter på tvers av kommuner og etater. Dette er mye mer bærekraftig enn at alle kommuner utvikler og vedlikeholder hver sine tjenester/applikasjoner.

Gjennom moderniseringen av Altinn har man etablert en rekke produkter som kan brukes sammen eller hver for seg.

• Altinn Studio
• Melding (docs.altinn.studio)
• Arbeidsflate/Dialogporten (docs.altinn.studio)
• Varsling (docs.altinn.studio)
• Hendelse (docs.altinn.studio)
• Autorisasjon (docs.altinn.studio)

Altinn Studio er et sikkert, fleksibelt og brukervennlig verktøy for å lage digitale tjenester til innbyggere og næringsliv [61]. Bakgrunnen for at Altinn utviklet Altinn Studio, var å bidra til effektiv digitalisering. I Altinn Studio kan man utvikle digitale tjenester basert på Altinns infrastruktur, og man kan bruke tekniske komponenter og koplinger som allerede finnes i Altinn. De aller enkleste skjemaene kan man lage uten teknisk spisskompetanse. For mer avanserte oppgaver gir verktøyet utviklere den fleksibiliteten som trengs for å lage et bredt spekter av digitale tjenester.

Idéen bak Altinn Studio er at virksomhetene kan jobbe med selvbetjent utvikling og produksjonssetting, og de kan jobbe med utviklingsarbeid helt fra tidlige ideer til spesifikasjon og utvikling. Gjenbruk av utviklingsarbeid og løsninger andre virksomheter har delt, blir ansett å være en stor gevinst av løsningen.

Relevante leveranser og milepæler:

Altinn Studio er et produkt som er i produksjon og er under kontinuerlig utvikling. Vi har ikke her gått inn på funksjonelle leveranser i Altinn Studio som produkt, da dette primært er generiske komponenter som kan brukes i alle typer tjenester, ikke bare innenfor alkoholområdet. Men det kan nevnes at bedre støtte for sammenhengende tjenester vil være et av fokusområdene fremover.

Vi tar her med leveranser av disse produktene da disse er store funksjonelle byggeklosser som kan inngå i en sammenhengende tjeneste på bl.a. alkoholområdet

Altinn Studio integrerer seg også mot andre av Digdirs fellesløsninger, bl.a. ID-porten og maskinporten – disse kan også brukes uavhengig av Altinn Studio.

Relevans 

Det er flere kommuner som har benyttet Altinn Studio i utvikling av sine digitale løsninger innenfor alkohollovgivningen, blant annet Digitale Helgeland, Digitale Agder, Digitale Rogaland og Næringsetaten/Oslo kommune. Der det er gjort utviklingsarbeid knyttet til alkohollovgivningen, er det relevant å vurdere på hvilken måte dette kan gjenbrukes og deles med flere.

Alle tjenester som utvikles på Altinn Studio er åpen kildekode og kan deles fritt. Dette inkluderer også alle produktene i Altinn porteføljen.

Bakgrunn, formål og status 

KS har over tid blitt oppmerksom på at kommunale saksbehandlere har en krevende arbeidssituasjon på skjenkebevillingsområdet. I mange kommuner har saksbehandlerne få søknader, det er ofte mangel på fagsystem, bruk av ad-hoc-løsninger som egne excel-oversikter og kommunikasjon på e-post, og det er vanskelig å ha tilstrekkelig kompetanse på et komplekst regelverk.

KS Digital er derfor i gang med et proof of concept (POC) på skjenkebevillingsområdet i samarbeid med DigiAgder og DigDir. POCen bygger videre på det som Digitale Helgeland har gjort for sine kommuner, slik at koden kan gjenbrukes. Databehandleravtaler og samarbeidsavtaler som Digitale Helgeland har jobbet frem er også delt.

En POC er en demonstrasjon av den praktiske gjennomførbarheten av en idé eller teori. Den er vanligvis liten og begrenset i omfang og tidsramme, da den ikke er ment å være et komplett, ferdig produkt, men en test av om en idé eller en teknologi kan fungere i virkeligheten.

Tilnærmingen er low code [62] og målet med POCen, er å teste ut om Altinn Studio er egnet for tjenesteutvikling på skjenkebevillingsområdet og et par andre områder. Kan Altinn Studio håndtere denne type datastrømmer og -mengder? Hvordan er det med integrasjon mellom Altinn Studio og kommunale fagsystemer? Er det store tekniske ressurser som skal til for å utvikle/ gjenbruke - fra kommune 1 til kommune 2?  Hvordan kan evt. Altinn Studio 3 leveres fra KS Digital til sektoren?

Målet er også å bygge kompetanse og få erfaringer rundt plattformer generelt, og utvikling og bruk av disse.

Videre skal det avklares juridiske spørsmål rundt bruk av Altinn Studio for å avklare evt. hindre.

Bakgrunn, formål, status 

KS Digitale fellestjenester AS er et datterselskap av KS, og ble etablert som eget selskap 1. september 2023 [63]. KS Digital skal levere bærekraftige, trygge og effektive digitale fellestjenester i tråd med kommunes behov og målet om likeverdig tjenestetilbud for alle landets innbyggere. Selskapet har ansvar for et stort antall fagsystem, innbyggertjenester, løsninger for overføring av data og registre. I tillegg holder de på med flere utviklingsprosjekter.

Bakgrunn, formål, status

Norske kommuner har gått sammen i regionale digitaliseringsnettverk (Diginettverk) for å gi bedre digitale tjenestetilbud til innbyggere og næringsliv [65]. Diginettverkene er både strategiske og operative samarbeid om digitalisering, og eid av kommunene. KS koordinerer nettverkene.

Digitale Helgeland, er selvstendig regionalt nettverk på lik linje med andre regionale nettverk i Norge (ikke en del av DigiNordland) og fungerer som et kommunalt oppgavefelleskap som forener 16 kommuner. Digitale Helgeland har over tid hatt et utviklingsarbeid hvor de har gått gjennom søknadene de 16 kommunene tilbyr, herunder søknader om salgsbevilling for alkohol, serveringsbevilling for alkohol, skjenkebevilling(fast) og skjenkebevilling (enkeltanledning). Formålet med utviklingsarbeidet var å lage felles, digitale søknadsskjema gjennom bruk av nasjonale felleskomponenter og bruk av åpen kildekode.

Digitale Helgeland har flere felles tjenester lansert på Altinn plattformen som kan brukes av alle våre 16 kommuner. Søknad om bevillinger (salg, servering og skjenkebevilling) er en av felles tjenestene som har vært i produksjon siden april 2024. I denne perioden har de gjort små justeringer på tjenesten og lansert en versjon 2. I versjon 2 kan du også søke fornying av en allerede innvilget skjenkebevilling, siden mange kommuner krever at du må fornye hvert 4. år. Da legger vi opp til en forenklet søknadprosess fordi vi ikke trenger å spørre om alle opplysninger på nytt. Det er også lagt på et ekstra lag med sikkerhet i versjon 2, da vi ved å bruke auturisasjonsløsningen hos altinn kan sikre at det kun er lov å søke fast bevilling om man innhar en rolle for et selskap.

Digitale Helgeland har samarbeidet med Digitaliseringsdirektoratet, KS og Sikri [66] for å få på plass eFormidling [67] og generell dataflyt som skal brukes på de fleste av kommunenes digitale søknadsskjemaer. De har utviklet en ny felles tjeneste for servering-, salg-, og skjenkebevilling; én tjeneste med flere sporvalg. Tjenesten de har utviklet (versjon 1) henter blant annet automatisk ut opplysninger om organisasjonsform, daglig leder, styreleder og styremedlemmer i selskapet fra Enhetsregisteret, og bransjetypen hentes ut fra Brønnøysundregistrene via API, det er laget forklarende tekst og sjekkliste for alle vedlegg til søkeren, det er lagt inn validering underveis, for å kunne gi gode tilbakemeldinger til søker om krav, slik at ikke kommunen mottar ufullstendige søknader.

Omsetningsoppgaven for alkohol er en ny felles tjeneste som Digitale Helgeland har som mål å få lansert før årets slutt. I denne tjenesten benytter man seg av Helsedirektoratets API mot tobakksalgs og bevillingsregisteret (TBR), i tillegg brukes også her autorisasjonskomponent og har en automatisk dataflyt som gjør at omsetningsoppgaven blir sendt til revisor for selskapet som må signere før omsetningsoppgaven mottas hos kommunen.

Bakgrunn, formål, status 

Næringsetaten Oslo kommune bruker fagsystemet AlkT for behandling av søknader etter alkoholloven. Dette er et gammelt system som ikke dekker dagens behov. Næringsetaten har gjennom to prosjekter sett på muligheter for anskaffelse av nytt fagsystem.

1. Behovskartlegging i etaten med estimering av kostnad for utvikling av nytt fagsystem.
2. Dialog med andre kommuner i Norge, Stockholm og København, om hvilke løsninger de har og hvordan dette kan imøtekomme Oslo sine behov.

Næringsetaten Oslo kommune har i samarbeid med Kantega og Symfoni validert hypotesen at digital lommebok kan brukes til opprettelse av foretak med påfølgende søknad om skjenkebevilling, gjennom prosjektet «Enkel servering». I dette arbeidet har de kartlagt søknadsprosessen og hvilke problemer som oppstår underveis, og vist hvordan digital lommebok kan forenkle arbeidet. Enkel servering har identifisert to kategorier bevis for søknadsprosessen:

• -Bevis relatert til person hentet fra personlig digital lommebok
• Virksomhetsbevis hentet fra virksomhetslommebok

Under bevisene relatert til person vil kunnskaps- og etablererprøven være enkle å implementere som digitale bevis. Vandelsopplysninger fra Politi og Skatteetaten inkluderer personsensitiv informasjon og implementeringen vil kreve endringer i lovverk og rutiner. Blir disse utfordringene løst kan digital lommebok forenkle og automatisere søknadsprosessen for skjenkebevilling.

Blant virksomhetsbevisene antas det at firmaattest, leiekontrakt og plantegning er realistiske å realisere uten store juridiske eller organisatoriske utfordringer. Eierskapsopplysninger kan innebære komplekse data grunnlag som kan gjøre utviklingen av digitale bevis mer utfordrende.

Næringsetatens ønske og forventning er at det utvikles et fagsystem som imøtekommer hele Norges, inklusive Oslo, sine behov. Etaten ønsker en rolle i prosessen for å nå dette målet og er klare til å bidra for å få dette gjennomført.

Sluttrapport ventes ferdigstill ved utgangen av november.

Relevans

Relevansen for utredningsarbeidet er todelt:

• Innsiktsarbeidet om prosesser og problemer har overføringsverdi til utredningens innsiktsarbeid
• Forslag til løsninger som blir vurdert av Næringsetaten, både ift fagsystem, Born Digital og Digital lommebok, kan bli del av utredningens løsningsforslag.

Bakgrunn, formål, status 

Skatteetaten er obligatorisk høringsinstans i kommunale og statlige søknader iht. alkohollovgivningen. Etaten har over tid opplevd denne rollen som utfordrende blant annet på grunn av mangel på standardisering av henvendelsene om høringsuttalelse som kommer fra kommunene. Utfordringene er særlig knyttet til en sterk økning i antall henvendelser (3-4 -dobling) hvert fjerde år etter kommunevalg, når bevillingshaverne skal fornye sine bevillinger, noe som skaper store restanser. Som høringsinstans sjekker Skatteetaten opptil 18 opplysninger i 20 systemer ganger antall sentrale personer og selskaper – denne sakstypen trigger flest treff i datavarehuset til Skatteetaten (én til én-samtale 29.5.24). Skatteetaten behandlet tidligere alle forespørslene om høringsuttalelse manuelt. I 2022 laget Skatteetaten en word-mal for å be om høringsuttalelse fra Skatteetaten, som de ønsker at alle landets kommuner og statlige saksbehandlere skal benytte. Malen kan integreres i de kommunale saksbehandlings-/fagsystemene. I tillegg har de utviklet to roboter som kan behandle henvendelser om høringsuttalelser som kommer inn på denne malen automatisk. Med disse robotene anslår Skatteetaten at de automatiserer ca 30-40 % av henvendelsene og gir svar innen 2-3 dager.

Relevans 

Arbeidet som Skatteetaten har gjort er relevant for denne utredningen på flere måter:

• Innsiktsarbeidet Skatteetaten har gjort i forbindelse med utvikling av nye løsninger, kan ha overføringsverdi
• Løsningene kan være relevante som en del av våre forslag til tiltak, for eksempel:
• Word-malen kan brukes av alle landets kommuner og i statlige søknadsprosesser
• Det kan være potensiale for gjenbruk og deling knyttet til Skatteetatens automatiseringsprosesser, inkludert utvikling av de to robotene (60 % av uttalelsene svares ut av robotene).

Bakgrunn, formål, status

Politiattester baseres på opplysninger fra reaksjonsregistrene. For å utarbeide en vandelsuttalelse, bruker politiet ofte reaksjonsregistrene og andre politiregistre.

Relevans

Politiet tror at det er gevinster å hente i samhandlingen mellom kommuner/offentlige myndigheter og politiet, og foreslår tiltak som standardisering av skjema, systemstøtte, opplæring, eller erfaringsdeling på bestillersiden vil kunne bidra til mer kvalitativ spørring og mindre usikkerhet ved egen vurdering av politiets svar. Foreslåtte tiltak er rettet mot Problemområde 2 – innhente, avgi og vurdere høringsuttalelse.

Bakgrunn, formål, status 

Digitoll:
Digitoll er et konsept som understøtter digital informasjonsinnsending og oppfyllelse av næringslivets fire plikter som er: Forhåndsvarsling, melde og opplysning, deklarering og fremlegging. Dette skal gjøres før eller senest ved grensepassering. Direktekjøringsordningen avvikles og deklarasjonspliktig må informere om sitt prosedyrevalg senest ved grensepassering. Nytt vil være at det vil kreves deklarasjon ved prosedyren tollager. Krav til 

oppfyllelse av pliktene digitalt ser ut til å bli i 2026 over to steg, der digital melde- og opplysningsplikt vil kreves først, før oppfyllelse av samtlige plikter følges i siste steg.

Fremtidens tollbehandling:
Dagens tollbehandlingssystem TVINN er overmoden for utskiftning. Tolletaten jobber med å få finansiering til å utvikle et nytt tollbehandlingssystem, og arbeidet er fremdeles i en konseptutredningsfase med tilhørende kvalitetssikring.

Svalbard:
Svalbard har blitt etablert som eget tollområde ved forskrift om vareførselskontroll der. Det utvikles nå egen systemstøtte for å håndtere vareførselen, som vil være en forenklet/ tilpasset deklarasjon enn det som kreves ved inn- og utførsel i dag på fastland. 

Relevans

Fremtidens tollbehandlingssystem kan potensielt være på plass tidligst 2030. Konseptet som har fått støtte pt. er et konsept med fokus på samhandling og kravstilling fra sektormyndighetene. Helsedirektoratet, Skatteetaten og Mattilsynet kan spille inn evt. behov til Tolletaten, slik at disse kan bli ivaretatt i KVU-arbeidet og andre relevante utviklingstiltak.

Bakgrunn, formål, status 

Mattilsynet jobber med videreutvikling av Smilefjesordningen. De jobber med å bygge nye systemer som støtter inspektørenes arbeidsprosesser og effektiviserer deres arbeid. Hovedfokuset er planlegging og gjennomføring av tilsyn i serveringsbransjen, hvor det kreves gode data og oversikt over alle relevante spisesteder. Dagens registreringssystem og relevante skjemaer er veldig lite brukervennlige og trenger omfattende oppdatering. 

Mattilsynet har opprettet et produktteam som har som oppdrag å:

• Legge til rette for å bruke mer data for å planlegge og gjennomføre tilsyn. Dette er viktig for å bruke ressursene der de gir mest verdi og å gi mulighet for å ta inn flere typer spisesteder i ordningen.​ 
• Opprettholde og øke effekten av ordningen, inkludert forbrukertillit og synlighet, blant annet gjennom å tilgjengeliggjøre data i andre digitale tjenester. 
• Gjøre det enklere å gjøre rett – dette innebærer å gjøre det enklere for spisesteder å følge relevant regelverk og å hjelpe inspektører å følge regelverket i sine arbeidsprosesser.  ​ 
• Å gi inspektørene et arbeidsverktøy som støtter dem i prioritering, planlegging og gjennomføringen av tilsyn, og som gir effektiv saksbehandling og dokumentasjonn.

Produktteamet jobber smidig og har ikke en milepælsplan slik et prosjekt har. I løpet av første halvår 2025 er planen å lage nye skjemaer for bekymringsmeldinger på serveringsbransjen og nytt skjema for registrering av serverings-virksomheter. Disse to tingene vil øke kvaliteten på dataene Mattilsynet sitter på om serveringsbransjen vesentlig bedre enn de er i dag.

Relevans

Mattilsynets utviklingsarbeid er sentralt både når det gjelder forenkling av oppstart av serveringssteder, og også når det gjelder tilsyn og kontroll.