Kjennskapen til Helsedirektoratets kostråd har økt over tid, og økte også i 2025. Andelen som svarte at de kjenner Helsedirektoratets kostråd litt, ganske eller svært godt har økt fra 41 prosent i 2013 til 70 prosent i 2024 og ytterligere til 76 prosent i 2025 (Figur 40). Andelen med kjennskap til kostrådene har i hele tidsperioden 2013–2025 vært høyere blant kvinner enn menn.
Andelen med kjennskap til kostrådene er høyere blant de over 30 enn de under 30 år, men den har økt mest blant de under 30 år, fra 27 til 71 prosent fra 2013 til 2025. Blant de i alderen 30–49 år var denne andelen 79 prosent i 2025.
Helsedirektoratets nye kostråd ble lansert i august 2024, årets undersøkelse ble gjennomført i februar 2025. Svarene som ble gitt i undersøkelsene før 2025 gjelder de tidligere kostrådene.
Figur 40
Andelen med kjennskap til kostrådene har økt i alle utdanningsgruppene fra 2019 til 2025 (Figur 41). I 2025 er andelen fortsatt betydelig høyere blant de med lengst utdanning (86 prosent) sammenlignet med de med kortest utdanning (56 prosent).
Figur 41
Det er også spurt om kjennskap til hvert enkelt kostråd. Andelen som i 2025 sier at de kjenner svært eller ganske godt til hvert av Helsedirektoratets kostråd ligger mellom 51 og 75 prosent (Figur 42). Flest kjenner til kostrådet «Drikk vann» og færrest til kostrådet om melk og meieriprodukter.
Figur 42
Tilliten til Helsedirektoratets kostråd har økt over tid, men ikke de siste årene. Andelen som oppgir å ha ganske eller svært stor tillit til kostrådene økte fra 60 prosent i 2013 til 72 prosent i 2023. I 2024 og 2025 har andelen gått ned til 66 prosent (Figur 43). Flere enn tidligere oppgir å ha ganske eller svært liten tillit til kostrådene, og andelen har gått fra 10 prosent i 2021 til 25 prosent i 2025.
Flere kvinner enn menn har tillit til kostrådene. I 2025 var andelen med ganske eller svært stor tillit til kostrådene 70 prosent blant kvinner og 61 prosent blant menn.
Figur 43
Andelen som oppgir å ha ganske stor eller svært stor tillit til kostrådene er høyest i gruppen med lengst utdanning (Figur 44). Andelen med tillit har gått ned i alle fire utdanningsgruppene fra 2021 til 2025. Fra 2024 til 2025 har den gått opp blant de med kortest utdanning.
Figur 44
Ønske om endringer i kostholdet
Mange forsøker å gjøre endringer i kostholdet. I 2025 er flest enige i påstandene om at de forsøker å spise mer grønnsaker (89 prosent), mer frukt og bær (82 prosent) og mindre av snacks, søte bakevarer og godteri (78 prosent). Færrest er enige i påstandene om at de forsøker å spise mindre rødt kjøtt (42 prosent) eller mer bønner, linser og erter (41 prosent) (Figur 45).
Figur 45
På spørsmål om hva som er utfordrende med å spise mer frukt, bær og grønnsaker og mer fisk eller sjømat, oppgir henholdsvis 55 og 53 prosent at det er for dyrt. Videre oppgir 17 prosent at de trenger mer inspirasjon og oppskrifter, og mellom 11 og 12 prosent at utvalget er for dårlig. Når det gjelder utfordringer med å spise mer bønner, linser eller erter, er det andre faktorer som trekkes fram. 28 prosent oppgir at de trenger mer inspirasjon og oppskrifter, 27 prosent sier at de ikke liker matvaren, og 21 prosent oppgir mangel på kunnskap om hvordan matvaren kan brukes. Kun 4 prosent mener at bønner, linser eller erter er for dyrt.
På spørsmål om i hvilken grad man er opptatt av å redusere eget sukkerinntak svarer 73 prosent at de i ganske eller svært stor grad er opptatt av dette. Dette er en økning fra 64 prosent i 2024. Videre svarte 50 prosent de i ganske eller svært stor grad er opptatt av å redusere inntaket av mettet fett i 2025.
Andelen som svarer at de i ganske eller svært stor grad er opptatt av å redusere saltinntaket har gått ned fra 49 til 39 prosent fra 2017 til 2025. Andelen som mener det vil være til hjelp at industrien senker saltinnholdet i produktene for at en skal kunne minke saltinntaket sitt, har gått ned fra 82 prosent i 2015 til 52 prosent i 2025.
Aldersgruppen over 50 år er mer opptatt av å redusere inntaket av salt, sukker og mettet fett enn yngre aldersgrupper.
Femti prosent er enige i påstanden om at de forsøker å drikke mindre alkohol (Figur 45).
Befolkningen har fått økt kunnskap om alkoholens skadevirkninger. I Befolkningsundersøkelsen om alkohol og cannabis 2015–2024 svarte ni av ti at de er helt eller delvis enig i at alkoholinntak i svangerskapet øker risikoen for fosterskader (Helsedirektoratet 2025, Tall om alkohol). Andelen som er helt eller delvis enig i at alkohol er en risikofaktor for kreft har økt fra 47 prosent i 2021 til 64 prosent i 2024. Andelen som mener at det er sunt å drikke ett glass vin om dagen og at rødvin er sunnere enn andre typer alkohol er omtrent halvert siden 2015.