Kapittel 6 Diskusjon - Overdødelighetsmålene

Det er flere forhold i resultatene som understøtter behovet for å videreføre de to indikatorene  - for pasientpopulasjonene med alvorlige psykiske lidelser, og for pasienter i TSB - i den årlige nasjonale publiseringen av kvalitetsindikatorer.

Resultatene viser at dødeligheten i begge pasientgrupper varierer geografisk. Reduksjon av uønsket geografisk variasjon er et sentralt formål med NKI. Samtidig viser resultatene en økning i dødelighet de siste årene. Dette understreker behovet for å følge utviklingen tett, og for å sikre god forankring av resultatene i fagmiljøer, helseforetak, helsefellesskap og hos politisk ledelse. Slik forankring kan bidra til å stimulere til videre analyser og målrettede tiltak.

Indikatoren kan være beheftet med tolkningsusikkerhet som følge av aldersavgrensningen, ettersom denne medfører en begrensning av populasjonen. Grensen på 50 år er satt for å fange opp aldersgruppen med høyest overdødelighet og for å gjøre indikatoren mer sensitiv for endringer.

En aldersgruppe opp til 75 år, som også er vanlig å bruke i statistikksammenheng, har mye høyere naturlig dødelighet i befolkningen og vil inkludere mer «støy» slik at endringer er vanskelig å plukke opp. Samtidig er det også høyere forekomst av overdødelighet av andre årsaker enn de eksterne for aldersgruppen mellom 50-75 år - for alvorlig psykisk syke eller de i TSB - som også burde følges med på, som forekomst av somatisk sykdom.

Handlingsplan (regjeringen.no, PDF) for å heve levealder hos mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller alvorlige rusmiddelproblemer har særlig fokus på tiltak for å forebygge og behandle somatisk sykdom. Det vil vurderes hvorvidt det er nyttig å supplere indikatoren med måltall som også viser overdødelighet for aldersgruppen 15–75 år.

Indikatoren som er utviklet er kun én side av to svært kompliserte problemstillinger – pasientgruppene for alvorlig psykisk lidelse, pasienter i TSB og tjenestetilbudet til disse populasjonene. Og det er mange rapporter og god forskning på området som kan styrke kunnskapen om hva som ligger til grunn for denne overdødeligheten for alvorlig psykisk syke [1],[2],[3] og for pasienter i TSB [4],[5],[6], samt om hva slags kontakt med tjenestene denne pasientgruppen har hatt. For sistnevnte publiserte Helsedirektoratet i 2024 rapporten Forløp etter døgnbehandling i psykisk helsevern for pasienter med alvorlige psykiske lidelser.

Strukturelle forhold som kapasitetsutfordringer eller overbelegg i psykisk helsevern, samt ansvarsfordeling og overganger mellom primær og spesialisthelsetjeneste kan være en medvirkende forklaringer på regionale forskjeller og økning over tid. Og med en lengre tidsserie kan man lettere vurdere hvorvidt pandemien har påvirket tilgang til tjenester eller dødsfall i disse pasientgruppene.  

De årlige resultatene fra denne indikatoren må sees i sammenheng med de øvrige indikatorene for dødelighet samt alle måltallene, ettersom en indikator ikke kan gi et komplett bilde på en situasjon så kan den belyse forskjeller og trender ved å vurdere resultater fra et knippe av indikatorer.

For veien videre har det vært foreslått at det bør utvikles indikatorer for «svingdørsproblematikken»  i PHV og TSB. Der rehenvisninger, reinnleggelser og gjentatte episoder hos psykiatrisk legevakt, bør evalueres. Disse regnes også som «utfallsindikatorer» eller «resultatindikatorer» ettersom de i større grad følger med på om personer skrives ut for tidlig, behandler avslutter behandling for tidlig, eller at pasientene ikke får den hjelpen de trenger fra legevakten.

Andre foreslåtte indikatorer til NKI for denne psykisk helse problemstillingen går på ventetid og bemanning, uførhet og arbeidsledighet, pasient rapporterte utfalls målinger og klinikerrapporterte utfallsmålinger (PROMS/CROMs)[7],[8], bruk av koordinator for schizofreni populasjonen o.l.