Kapittel 7 Tapte leveår ved overdose, selvmord og ulykke for personer i psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Generelt om formål og oversikt for dødsårsaksmålene

Det er ønskelig å følge med på noen av de mest alvorlige utfallene av psykisk uhelse og rusmiddelproblematikk – overdose, selvmord og ulykke. Dette har blant annet blitt spilt inn uformelt fra helse og omsorgsdepartementet. Det finnes flere lignende indikatorer i andre land, deriblant OECD indikatorer for selvmord (oecd.org), European Union Drug Agency (europa.eu) måler overdosedødsfall som indikator, Død ved rusulykker som indikator i Canada (ccsa.ca) og lignende.  

Innspillsnotatet fra RHFene nevnte også spesifikt overdose som forslag til ny NKI: «Overdosedødsfall kan vere ein aktuell NKI å etablere. Her må ein i tilfelle ta høgde for at bustad kan vere ein anna stad enn der personen fekk helsetenester, og at nokre er utan fast bustad.»

Etablering av indikatorer som følger utvikling av utvalgte dødsårsaker blant personer i PHVog/eller TSB vil også kunne støtte arbeidet med Opptrappingsplanen for psykisk helse (regjeringen.no): Resultatmål 7: «Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblem har økt levealder, og forskjellen i levealder mellom denne pasientgruppen og den øvrige befolkningen er redusert». Og handlingsplanen for å øke levealder i disse pasientgruppene. Ved å rette en NKI mot dødsårsak vil man lettere kunne følge med på tiltak som rettes mot en bestemt gruppe; de suicidale og de rusrelaterte eller selvmordsorienterte ulykkene og overdosene.

Metodebeskrivelse

Dødsårsaker – avgrensninger

I våre analyser har vi valgt å fokusere på selvmord, overdose og ulykker. Det er glidende overganger mellom hva som registreres som selvmord, overdose og ulykke – og hvilken sektor de behandles i - derfor inkluderes både PHV og TSB sektorene.

Dødsårsaker registreres i Norge ved bruk av ICD‑10, som er Verdens helseorganisasjons internasjonale klassifikasjonssystem for sykdommer og helserelaterte tilstander. Selvmord, overdose og ulykker er derfor kategorier som inkluderer en rekke ulike ICD-10 koder (icd.who.int). Det finnes ulike definisjoner for hver av disse dødsårsakskategoriene. Vår inndeling i dødsårsaker er basert på Dødsårsaksregisterets inndeling for sin statistikkbank (fhi.no), derfor eksempel overdose benytter seg av definisjonen fra The European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA) (europa.eu).

Vi har valgt å ikke benytte den standardiserte «European shortlist 2012 (europa.eu)» ettersom denne er mangelfull for distinksjonen mellom overdose og ulykke i Norge. Gruppen «forgiftningsulykker, inkl overdosedødsfall» inkluderer alle typer forgiftningsulykker og ikke bare ved narkotiske stoffer. Definisjon av X40-X49 – European shortlist (who.int) -  oppsummerer hva som finnes under kategoriseringen for EU-shortlist.

Det finnes også svært mange tvilstilfeller for kategoriene overdose/ulykke/selvmord, og disse kodes ulikt i Norge sammenlignet med EU-standarden. De følgende avgrensningene er satt for hver av indikatorene per dødsårsak:

• Selvmord: X60-70, X80-84, Y87, Y1
• Overdose: F11-12, F14-16, F19, X41, X44, Y11, X61, X64 i kombinasjon med T43.6 X42, X44, Y12, Y14, X62, X64 i kombinasjon med T40
• Ulykke: V00-99, W00-99, X00-09, X20-29, X40-59, Y85-Y86

Da et dødsfall kan registreres med flere dødsårsaker er en sentral problemstilling hvor stort overlapp som finnes mellom de ulike registrerte dødsårsakskategoriene. Figur 22, viser hvor mange selvmord som også er registrert som overdoser, hvor mange overdoser som også er registrert som ulykker for 2024.

Populasjon – aktivitet innen PHV eller TSB

For at en indikator skal kunne fungere som en kvalitetsindikator, må den ha en tilknytning til tjenesten den skal belyse. Ettersom formålet er å knytte dødsfall til forhold som kan følges opp ved tjenestebaserte tiltak, er et krav for inklusjon i denne indikatoren at personene har vært i kontakt med psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling i forkant av dødsfallet.  Personer utenfor denne gruppen er vanskeligere å følge opp for tjenestene. Dødsfall blant personer som ikke har vært i kontakt med slike tjenester lar seg i mindre grad knytte til et oppfølgingsansvar eller tjenestetiltak, og er derfor vanskeligere å inkludere i denne indikatoren. For å inngå i populasjonen for denne indikatoren må man ha hatt minst én kontakt med PHV eller TSB de siste fem årene. Avviste henvisninger er ikke inkludert.

Tabell 4 ovenfor viser at det er en stor andel personer i dødskategoriene ulykke, selvmord og overdose som har hatt aktivitet i PHV/TSB/PHBU de siste fem årene. Kontrollpopulasjonene for kreft og hjerte/kar med mye lavere prosent viser hvordan selvmord, ulykke og overdose er spesifikke populasjoner som er til stede i PHV/TSB systemet.

Valg av målemetode

Det tapte leveårsmålet (som beskrevet i del 3.3.3 om Målemetoder) har blitt valgt for dødsårsaksindikatorene siden det vektlegger hvor mange år som går tapt når det er flere i den yngre befolkning som belastes. Grafen nedenfor viser hvordan overdoser og selvmord ligger mye lavere i forventet levealder enn kontrollpopulasjonene for hjerte-kar-, og kreft-dødsårsaker. Man kan se av spredningen på tvers av helsefelleskap at situasjonen er ganske lik på tvers av geografiske områder.

Rater per 100 000 samt antall suppleres også til hver indikator for å vektlegge hvor stor del av de ulike populasjonene som er berørt. Mer om dette under resultater for hver enkelt indikator.