4.3.1 Helsekompetanse
En pasient som har behov for behandling der et opioid er aktuelt, vet som regel ikke hvilke andre behandlingsmetoder enn legemidler er tilgjengelige og hvilke vedkommende har bruk for. Pasienten kan ikke foreta reelle valg om hvorvidt han/hun ønsker å bruke opioider. Helsepersonell har i de fleste tilfellene de beste kvalifikasjonene for å velge den best egnede behandlingsmetoden, og dette gjelder også bruk av slike legemidler. Der det er relevant bør pasient informeres om alternativer til opioider. Pasientens syn og vurdering er imidlertid et viktig hensyn i avgjørelsen. Sannsynligheten for at behandlingen skal bli vellykket, antas å være høyere når pasienten er klar over hvilke alternativer som foreligger, og hva virkningene og bivirkningene er (Apotekutvalget, 2023).
Ved oppstart og videre bruk av opioider, er det viktig å informere om slike legemidlers egenskaper som tilvenning, toleranseutvikling, rusvirkninger og avhengighetspotensiale. Det gjelder spesielt når alternativer til opioider er førstevalg og hvorfor legen i samråd med pasient har valgt et bestemt opioid (Helsedirektoratet, 2021b). De fleste som har bruk for opioider, får hjelp av en lege for å få stilt diagnose og for valg av den behandlingsmetoden som mest sannsynlig gir best forhold mellom nytte og risiko for den aktuelle tilstanden.
Norge har i perioden 2019 til 2021 for første gang kartlagt helsekompetansen i et stort og representativt utvalg av befolkningen. Undersøkelsen viste at en vesentlig andel i befolkningen har betydelige utfordringer med å forholde seg til helseinformasjon. Nesten 20 prosent av befolkningen vil ha utfordringer med for eksempel å vurdere hvilken type helsetjeneste de trenger når de har et helseproblem, om denne tjenesten vil dekke behovet deres og avgjøre hvilket helsetilbud de skal velge. Mer enn 50 prosent av befolkningen kan ikke finne informasjon om kvaliteten på bestemte helsetjenester, og heller ikke finne ut av hvilke rettigheter de har som pasient og bruker av helsetjenester. Store andeler av befolkningen synes videre det er vanskelig å foreta en vurdering av helseinformasjon og vurdere fordeler og ulemper ved ulike behandlinger. Kompetansen i å søke etter digital helseinformasjon har sammenheng med kjønn, alder og utdanningsnivå.
Videre oppgir ni prosent av befolkningen at det var vanskelig eller veldig vanskelig å følge bruksanvisninger som er angitt på forpakningen til legemidler (Helsedirektoratet, 2021a).
Helsedirektoratet (2016) gjennomførte kartlegging av bruk av avhengighetsskapende legemidler i befolkningen (Helsedirektoratet, 2016). Den viste at:
- befolkningen er kjent med at benzodiazepiner, benzodiazepinlignende legemidler og opioider brukt ved søvn, angst og smerter har avhengighet som mulig bivirkning.
- Sju av ti er ganske eller helt enig om at beroligende legemidler, sovelegemidler og sterke smertestillende legemidler kan være vanskelig å slutte med.
- De med plager, kjenner seg igjen i påstander om at de kjenner sin egen kropp best, og er mer tilbøyelig til å bruke legemidler uten anbefaling fra lege.
- Kvinner har større kjennskap til bivirkninger og opplever i større grad at de har fått god informasjon fra legen sin eller annet helsepersonell. Kvinner gjør også noe mer selv for å lindre sine plager, både i form av livstilendringer, oppsøker lege eller annet.
- Personer under 30 år har mindre kjennskap til bivirkninger og benytter i større grad legemidler uten anbefaling fra lege, og opplever legemidler mindre nyttig hjelp og tror i større grad enn de over 50 år at både smerter, hodepine, angst og søvnplager kan lindres uten legemidler.
Vi har ikke kjennskap til om pasienterfaringer eller helsekompetansen om forebygging og behandling av langvarige smerter og avhengighet er systematisk kartlagt i Norge.
4.3.2 Legemiddelkompetanse
Vi har i kapittel 3.1.3 beskrevet den nye utsatte gruppen for overdosedødsfall som skyldes reseptpliktige opioider. Dette er en utredning som retter seg frem i tid. Bruk av andre smertestillende legemidler, spesielt paracetamol, har økt over tid (Folkehelseinstituttet, 2023b). Det er en bekymring om at denne økningen betyr at samfunnet og den enkelte tåler mindre smerte enn før, og at terskelen for bruk av legemidler er blitt lavere i samfunnet. I 2003 ble det blant annet gitt adgang for omsetning av visse reseptfrie legemidler utenom apotek (Apotekutvalget, 2023). For paracetamol er det i hovedsak det reseptpliktige salget som har endret seg over tid, mens salg i og utenom apotek har vært stabilt (Folkehelseinstituttet, 2022).
Generelle holdninger om legemiddelbruk blant voksne og foreldre smitter over på barn og unge. I Ungdata 2019 kommer det frem at 20 prosent av alle ungdommer under 18 år bruker reseptfrie legemidler en av flere ganger i uken. Paracetamol er det legemidlet som brukes hyppigst av slike legemidler (Bakken, 2019). Ungdata junior 2022 viser at også blant barn i alderen 10-12 år rapporterte nesten en fjerdedel at de har brukt smertestillende tabletter i løpet av siste uke (Enstad & Bakken, 2022). Det er ikke foretatt modelleringer på hvor stor andelen av denne bruken som er et overforbruk av smertestillende. Også når det gjelder bruk av smertestillende legemidler er det pekt på en sammenheng med psykososiale faktorer som problemer i barndommen, dårlig selvbilde, problemer med å passe inn og rusproblemer i nær familie. Årsaker til bruk av reseptfrie smertestillende kan være press om å prestere, være vellykket og en følelse av å være ensom. Dette er imidlertid ikke medisinske indikasjoner for legemidlet (Statens legemiddelverk, u.å.).