Kompetansekrav og brukervennlighet
Kompetansekrav og brukervennlighet
Behovet for kompetanseløft er tydelig. Flere forskningsstudier viser en sammenheng mellom opplevd brukervennlighet og risiko for utbrenthet. I Norge er utfordringene med implementering av IKT-løsninger i helse- og omsorgssektoren blant annet dokumentert i Riksrevisjonens rapport Utnyttelse av IT-systemer på sykehus. Rapporten peker på feil og mangler ved flere av systemene som allerede er i bruk. I Tid for handling trekkes kunstig intelligens og persontilpasset medisin frem som eksempler på teknologier som kan endre måten helsepersonell jobber på. Innføring og bruk av slike teknologier vil kreve digital og teknisk kompetanseheving på individ- og ledernivå.
Helsepersonellundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2024 finner at omtrent halvparten av helsepersonell har positive erfaringer med arbeidsplassens elektroniske pasientjournalsystem (EPJ-system) over tid. Dette er erfaringer knyttet til at systemene gjør det mulig å finne nødvendig pasientinformasjon, og at de bidrar til kvalitet og effektivitet i pasientbehandlingen.
Digitalt utenforskap refererer til manglende tilgang til eller evne til å bruke digitale verktøy og tjenester som er nødvendige for å delta fullt ut i samfunnet. Ifølge Digitaliseringsdirektoratet kan så mange som hver femte innbygger være sårbare i møte med offentlige digitale tjenester. Særskilt er eldre, personer med lav inntekt og de som står utenfor arbeidslivet utsatt for digitalt utenforskap.
Innføring av store IKT-prosjekter i helse- og omsorgssektoren er ofte krevende prosesser som strekker seg over lang tid. Prosjektene involverer mange aktører, både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, og krever koordinering mellom ulike profesjoner, fagmiljøer og leverandører. Dette kan føre til komplekse beslutningsprosesser, forsinkelser og økte kostnader.
Teknologi skaper nye sårbarheter
IKT-infrastruktur, inkludert datakraft og digitale løsninger, er en viktig del av moderne helse- og omsorgstjenester. Dette bidrar til klimautslipp, og utgjør allerede 9 % av spesialisthelsetjenestens totale utslipp. Med økende bruk av kunstig intelligens og digital pasientoppfølging, forventes andelen å vokse i årene fremover. Helse- og omsorgsdepartementets Veikart mot en bærekraftig, lavutslipps og klimatilpasset helse- og omsorgstjeneste gir en bred oversikt over innsatsområder i helsesektorens møte med klimaendringer, inkludert utslippsreduserende tiltak knyttet til digitalisering.
Med økt bruk av teknologi øker faren for misbruk av data og datalekkasjer. Avhengighet av kritisk infrastruktur i den digitale verden må veies opp for behovet for effektivitet. Cybersikkerhet er en vedvarende utfordring som krever kontinuerlig vedlikehold av sikkerhetsmekanismer. Spesielt når stadig mer sensitiv data, som biometrisk data innsamles, må datasikkerhet være førende. Dette for å sikre at helsepersonell og innbyggere opprettholder tillit til at systemene ivaretar deres behov.