Redusert økonomisk handlingsrom
Redusert økonomisk handlingsrom
Etter en lang periode med økonomisk oppgang og økende ressursbruk på offentlige tjenester og tilbud, er Perspektivmeldingen 2024 tydelig på at Norge i fremtiden må forberede seg på en annen hverdag. Ut fra fastlands-BNP har norsk økonomi allerede vært i lavkonjunktur de to siste årene. Ifølge KS sin sjeføkonom sitt notat Norsk økonomi 2024-25: Klar for oppgang må det en markert konjunkturoppgang til for å bringe økonomien i konjunkturmessig balanse.
Ifølge OECD sin statistikk over produksjonsvekst har Norge og andre sammenlignbare land har de siste 15 årene opplevd en nedgang i produktivitetsveksten samlet sett. Dersom produksjonen innenlands skal opprettholdes med samme volum og kvalitet som i dag, er det stort behov for omstilling både i privat og offentlig sektor. Færre ansatte må levere den samme verdiskapningen som dagens arbeidsstyrke leverer.
Eldre og pleietrengende utgjør en stadig større del av befolkningen, samtidig som andelen av totalbefolkningen i arbeid går ned. SSB sin oversikt over offentlig forvaltnings inntekter og utgifter svekkes inntekstgrunnlaget samtidig som kostnadene i offentlig sektor øker. Det satses på digitale samhandlingsløsninger som bidrag til å sikre gode pasientforløp og koordinering på tvers av forvaltningsnivåene i helse- og omsorgssektoren. Se Helsedirektoratets oversikt over digitale samhandlingsløsninger.
Helsedirektoratet sin kartlegging av IKT-kostnader viser at helse- og omsorgsektoren bruker stadig mer ressurser på IKT. Det er gevinster av satsingen, samtidig er det utfordrende å identifisere og dokumentere alle gevinster i sin helhet. En årsak er at helse- og omsorgsektoren er en kompleks sektor der gevinster kan oppstå andre steder enn innenfor virksomheten som tar investeringsbeslutningen om å anskaffe en ny samhandlingsløsning. Bedre oversikt over hvor gevinster oppstår vil kunne bidra til at sektor kan gjøre gode og helhetlige prioriteringer.
Begrensningene i det økonomiske handlingsrommet er forventet å treffe generalistkommunene i Norge i ulik grad. Utredningen Generalistkommunesystemet (2023) viser at kommuner har en rekke pålagte oppgaver og det er en forventning om at de skal levere likeverdige tjenester
Endringer i befolkningssammensetningen, arbeidsstyrke, kostnadsøkninger til oppgradering av infrastruktur, klimatilpasning, og tiltak knyttet til sikkerhet og beredskap vil treffe kommunene i ulik grad. Riksrevisjonen sin undersøkelse av kommunenes låneopptak og gjeldsbelastning viser at mange kommuner har slitt med høy gjeldsbelastning lenge, og er dermed sårbare for endringer, som eksempelvis svingninger i inntektsgrunnlag, rentenivåer og kostnader.