Klima i endring
Klima i endring
Miljødirektoratet sin beskrivelse av sektorpåvirkning beskriver hvordan ekstreme værhendelser som flom og hetebølger utfordrer helseberedskapen i sårbare deler av verden, og at dette også påvirker Norge. Særlig vil slike hendelser medføre et press på utsatte deler av helse- og omsorgstjenesten mens de pågår. Helsedirektoratet sitt Veikart mot en bærekraftig, lavutslipps og klimatilpasset helse- og omsorgstjeneste beskriver hvorfor det er viktig å ruste helse- og omsorgstjenesten til å møte disse utfordringene og å øke kunnskapen og beredskapen inkludert krisestyringen.
Helse- og omsorgssektoren bidrar selv til klimagassutslipp gjennom energiforbruk, transport og innkjøp. Folkehelsemeldingen beskriver klimaendringer som en sentral utfordring for folkehelse. Helseberedskapsmeldingen peker på at klimatiske endringer setter nye rammer for helseberedskapen, og ifølge Nasjonal helse- og samhandlingsplan vil klimaendringene kreve stor oppmerksomhet og en stor andel av ressursene framover.
Norge har via COP26 helseprogram, ministererklæringen signert i Budapest 2023, og erklæringen om klima og helse fra COP28 forpliktet seg til å utvikle lavutslipps helsesystemer, inkludert utslipp fra forsyningskjeder. Norge har videre inngått et partnerskap med Tyskland på helsefeltet for å utveksle erfaringer om klimaendringers effekt på helsesystemer og andre temaer.
Globale konflikter kan svekke internasjonalt samarbeid
Ifølge Totalberedskapsmeldingen befinner Norge seg i en stadig mer uforutsigbar verden: "Den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa som følge av Russlands angrepskrig mot Ukraina, krigen i Midtøsten, og en tilspisset global konkurranse og rivalisering mellom stormakter som USA og Kina om militær, politisk, økonomisk og teknologisk makt, preger vår tid".
Folkehelseinstituttet (FHI) understreker i Folkehelserapporten 2021 at Norge er helt avhengig av internasjonalt samarbeid for å håndtere helsekriser. Helsekriser knyttet til klimaendringer, krig og pandemier rammer mange land samtidig, og Norge er avhengig av andre lands evne til å håndtere epidemier og andre folkehelsekriser. Det understrekes også i Totalberedskapsmeldingen at globale konflikter kan svekke samarbeidet, forstyrre forsyningskjeder og føre til mangel på medisinsk utstyr og legemidler. Videre at konflikter føre til økt antall flyktninger som trenger helsehjelp, noe som igjen medfører økt press på helsetjenestene.
Videre fremhever FHI i Folkehelserapporten 2021 at det internasjonale samarbeidet under pandemien i stor grad har vært mulig på grunn av internasjonale avtaler og forpliktelser, samt gode relasjoner mellom land og organisasjoner.
En mer uforutsigbar verden kan også føre til endrede økonomiske prioriteringer. Gjennom Langtidsplan for forsvarssektoren 2025-2036 har Regjeringen og Stortinget vedtatt en historisk styrking av Norges forsvar. Ifølge Regjeringens Nasjonale helse- og samhandlingsplan for 2024–2027 kan økonomiske utfordringer påvirke evnen til å opprettholde og forbedre helsetjenestene. Dette kan føre til redusert tilgang til nødvendige helsetjenester og svekket folkehelse.
En forskningsrapport fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) påpeker at digitaliseringen av helsesektoren har ført til en økning i risikoen for cyberangrep og datainnbrudd. I en artikkel fra Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE) trekker de frem at helsedata blir stadig mer verdifulle og attraktive mål for kriminelle aktører, som kan bruke dem til kommersiell utnyttelse eller som pressmiddel.