Denne delen omhandler helsepersonells erfaringer og tilfredshet med sitt elektroniske pasientjournalsystem (EPJ) som de benytter i journalføring i arbeidet sitt. Merk at spørsmålene i dette kapitlet siden 2023 kun er stilt til gruppen som har direkte (klinisk) pasientkontakt eller bruker pasientinformasjon uten å være i direkte kontakt med pasient. Tidligere ble de stilt til alle respondentene i undersøkelsen. Siden 2024 er EPJ eksemplifisert gjennom Helseplattformen/EPIC, Gerica, Infodoc, Winmed, Visma Profil, CGM Journal og DIPS Arena i innledningen til seksjonen om EPJ i spørreskjemaet. I 2024 er det også lagt til et nytt spørsmål om EPJ-systemet møter behovene i arbeidshverdagen.
Med bakgrunn i innføring av Helseplattformen, fremstilles enkelte resultater for helsepersonell i helseforetak i ulike regioner og resultater for leger og sykepleiere i hhv. helseforetak i Midt-Norge og i helseforetak i øvrige regioner i tillegg til totalresultater i dette kapitlet. Vi kommenterer også resultater for helsepersonell med arbeidssted i Trøndelag og Møre og Romsdal (helseforetak, kommuner og fastleger) og helsepersonell med arbeidssted i kommuner i Trøndelag og Møre og Romsdal.
Figur 3.16a Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander om ditt elektroniske pasientjournalsystem (EPJ-system)? (2019–2024) Filter: Kun stilt til gruppen som har direkte (klinisk) pasientkontakt eller som bruker pasientinformasjon uten å være i direkte kontakt med pasient i arbeidet
Figurnote 1. Siden 2023 er påstandene kun stilt til gruppen som har direkte (klinisk) pasientkontakt eller bruker pasientinformasjon uten å være i direkte kontakt med pasient i arbeidet. Blant helsepersonell som bruker pasientinformasjon uten å være i direkte kontakt med pasient i arbeidet finner vi blant annet enkelte bioingeniører, sykepleiere og leger. I 2022-undersøkelsen ble påstandene stilt både til helsepersonell som har og som ikke har pasientkontakt. Helsepersonell som ikke har pasientkontakt, svarte hyppigere «vet ikke / ikke relevant» på påstandene. Vi vurderer at endringen kan ha gitt en større andel respondenter som tar stilling til påstandene, men med beskjedent utslag ettersom gruppen som spørsmålet filtreres på utgjør 97 % av det totale utvalget både i undersøkelsen i 2023 og 2024.
Figurnote 2. Siden 2022 er svaralternativet «vet ikke» endret til «vet ikke / ikke relevant». Videre er alternativet «verken enig eller uenig» lagt til i svarskalaen. Vi vurderer at sistnevnte endring har gitt reduksjon i «vet ikke / ikke relevant»-svar samtidig som respondenter har ønsket å svare «verken enig eller uenig» i 2022. Dette tas hensyn til ved tolkning av resultater over tid.
Omtrent halvparten av helsepersonell har positive erfaringer med arbeidsplassens EPJ-system over tid (figur 3.16a). I 2024 er:
- 61 % enig i at «Det er lett å finne frem til den pasientinformasjonen jeg trenger.», mens 19 % er uenig. 21 % har ikke tatt stilling til spørsmålet gjennom å besvare «verken enig eller uenig» eller «vet ikke / ikke relevant».
- 52 % enig i at «EPJ-systemet på min arbeidsplass bidrar til at pasientarbeidet blir utført med høy kvalitet.», mens 18 % er uenig. 30 % har ikke tatt stilling til spørsmålet gjennom å besvare «verken enig eller uenig» eller «vet ikke / ikke relevant».
- 52 % enig i at «EPJ-systemet møter mine behov i arbeidshverdagen.» mens 21 % er uenig. 26 % har ikke tatt stilling til spørsmålet gjennom å besvare «verken enig eller uenig» eller «vet ikke / ikke relevant».
- 49 % enig i at «EPJ-systemet på min arbeidsplass bidrar til at pasientarbeidet går effektivt.», mens 25 % er uenig. 26 % har ikke tatt stilling til spørsmålet gjennom å besvare «verken enig eller uenig» eller «vet ikke / ikke relevant».
Alt i alt er det økning i andelen helsepersonell med positive erfaringer med EPJ-systemet og reduksjon i andelen med negative erfaringer fra 2023 til 2024. Fra 2022 til 2023 var det en dobling i andelene som var helt uenig i påstandene om EPJ-systemet på arbeidsplassen, dvs. som hadde de sterkeste negative erfaringene med EPJ-systemet. Ca. 1 av 10 var helt uenig i påstandene i 2023. I 2024 er det en tilbakegang i de sterkeste negative erfaringene, men disse er fremdeles mer utbredt i 2024 enn i 2022.
Figur 3.16b Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander om ditt elektroniske pasientjournalsystem (EPJ-system)? (2023–2024) (Prosent) Helsepersonell i helseforetak fordelt på ulike regioner. Filter: Kun stilt til gruppen som har direkte (klinisk) pasientkontakt eller som bruker pasientinformasjon uten å være i direkte kontakt med pasient i arbeidet.
Figur 3.16b viser resultater for 2023 og 2024 på tvers av helsepersonell i helseforetak i ulike regioner for påstandene vist i figur 3.16a. Helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge skiller seg fremdeles ut med utbredte og relativt sterke negative erfaringer med sitt EPJ-system. Mellom 48 % og 59 % helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge er uenige i påstandene om erfaringer med EPJ-systemet på arbeidsplassen, dvs. de har negative erfaringer med dette i 2024. Vi finner at 59 % helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge er uenig i påstanden «EPJ-systemet på min arbeidsplass bidrar til at pasientarbeidet går effektivt.», mot 25 % for helsepersonellgjennomsnittet i 2024.
Samtidig er både utbredelsen og styrken i de negative erfaringene blant helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge betydelig redusert fra 2023 til 2024. Andelen helsepersonell i helseforetak i Helse Midt-Norge som er helt uenig i påstanden «EPJ-systemet på min arbeidsplass bidrar til at pasientarbeidet går effektivt» er redusert fra 53 % i 2023 til 30 % i 2024. Til sammenligning var helt uenig-andelen ved denne påstanden 4 % i 2021 og 3 % i 2022 blant helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge [30]. For helsepersonell i helseforetak utenfor Helse Midt-Norge er det også en tendens til reduksjon i negative erfaringer med EPJ-systemet på arbeidsplassen fra 2023 til 2024.
Respondentene fra helseforetak i Helse Midt-Norge er hovedsakelig leger og sykepleiere. Vi har sett nærmere på disse to yrkesgruppene i henholdsvis helseforetak i Helse Midt-Norge og helseforetak i øvrige regioner i 2023 og 2024 [31]. Dette har vi gjort for påstanden med sterkest negativt utslag, dvs. «EPJ-systemet på min arbeidsplass bidrar til at pasientarbeidet går effektivt.» (figur 3.16a).
8 av 10 leger i helseforetak i Helse Midt-Norge er uenig i påstanden «EPJ-systemet på min arbeidsplass bidrar til at pasientarbeidet går effektivt.», mot 3 av 10 leger i helseforetak i de øvrige regionene i 2024 (tabell 3.4). Halvparten av sykepleiere i helseforetak i Helse Midt-Norge er uenig i påstanden, mot 1 av 10 sykepleiere i helseforetak i de øvrige regionene i 2024. Det er med andre ord mer utbredt å være uenig i at EPJ-systemet på arbeidsplassen bidrar til at pasientarbeidet går effektivt blant leger enn sykepleiere i helseforetak i Helse Midt-Norge. Det er samtidig langt mer utbredt blant sykepleiere i helseforetak i Helse Midt-Norge (52 %) å være uenig i påstanden sammenlignet med gjennomsnittet av sykepleiere i undersøkelsen (24 %) i 2024.
Videre er andelen leger og sykepleiere i helseforetak i Helse Midt-Norge som er uenig i at EPJ-systemet på arbeidsplassen bidrar til at pasientarbeidet går effektivt redusert fra 2023 til 2024, dvs. andelen med negative erfaringer har avtatt. For leger i helseforetak i Helse Midt-Norge er andelen som er uenig i påstanden redusert med 9 prosentpoeng fra 2023 (90 %) til 2024 (81 %), og for sykepleiere i helseforetak i Helse Midt-Norge er uenig-andelen redusert med 17 prosentpoeng fra 2023 (69 %) til 2024 (52 %).
Tabell 3.4 Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander om ditt elektroniske pasientjournalsystem (EPJ-system)? (2023–2024) «EPJ-systemet på min arbeidsplass bidrar til at pasientarbeidet går effektivt.» Resultater for hhv. leger og sykepleiere i helseforetak i Helse Midt-Norge og helseforetak i øvrige regioner. Prosent.
| 2023 | 2023 | 2024 | 2024 |
|---|---|---|---|---|
| Helse Midt-Norge | Helseforetak i øvrige regioner | Helse Midt-Norge | Helseforetak i øvrige regioner |
Helt uenig | 74 | 11 | 50 | 8 |
Ganske uenig | 16 | 21 | 31 | 20 |
Sum uenig | 90 | 32 | 81 | 28
|
| 2023 | 2023 | 2024 | 2024 |
|---|---|---|---|---|
| Helse Midt-Norge | Helseforetak i øvrige regioner | Helse Midt-Norge | Helseforetak i øvriger egioner |
Helt uenig | 46 | 3 | 21 | 2 |
Ganske uenig | 23 | 12 | 31 | 9 |
Sum uenig | 69 | 15 | 52 | 11 |
Også blant helsepersonell i Trøndelag (geografisk område for respondentens arbeidssted) er andelen med negative erfaringer på et høyere nivå enn for helsepersonellgjennomsnittet: 45 % helsepersonell i Trøndelag er uenig i påstanden «EPJ-systemet på min arbeidsplass bidrar til at pasientarbeidet går effektivt.», mot 25 % for gjennomsnittet i 2024. Til sammenligning var 68 % helsepersonell i Trøndelag uenig i denne påstanden i 2023, mot 26 % for gjennomsnittet. Tilsvarende utvikling med reduserte andeler med negative erfaringer blant helsepersonell i Trøndelag fra 2023 til 2024 gjelder også ved de øvrige påstandene om erfaringer med EPJ-systemet på arbeidsplassen (figur 3.16a).
Merk at resultatene for Trøndelag består av helsepersonell i det geografiske området, dvs. både helsepersonell ansatt i helseforetak, helsepersonell ansatt i kommuner og fastleger [32]. Blant helsepersonell ansatt i kommuner i Trøndelag er 36 % uenig i påstanden «EPJ-systemet på min arbeidsplass bidrar til at pasientarbeidet går effektivt.», mot 31 % for helsepersonell ansatt i kommuner utenfor Trøndelag i 2024. Også i 2023 var det mer utbredt med negative erfaringer med EPJ-systemet på arbeidsplassen blant helsepersonell ansatt i kommuner i Trøndelag sammenlignet med helsepersonell ansatt i kommuner utenfor Trøndelag. Utslagene for helsepersonell ansatt i kommuner i Trøndelag er mindre sterke enn utslagene for helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge.
Helsepersonell i Møre og Romsdal (geografisk område for respondentens arbeidssted) og helsepersonell ansatt i kommuner i Møre og Romsdal svarer som helsepersonellgjennomsnittet ved påstanden «EPJ-systemet på min arbeidsplass bidrar til at pasientarbeidet går effektivt.» i 2024. I 2023 var antallet respondenter (helsepersonell) med arbeidssted i Møre og Romsdal lavt (n=53), og det var ingen forskjeller i svar om EPJ-system for helsepersonell i Møre og Romsdal sammenlignet med gjennomsnittet av helsepersonell [33].
Alt i alt har fastleger betydelig oftere positive erfaringer med EPJ-systemet sitt sammenlignet med gjennomsnittet av helsepersonell i 2024. Dette gjelder hele måleperioden siden 2019. Over 8 av 10 fastleger er enig i påstanden «EPJ-systemet møter mine behov i arbeidshverdagen.» mot 52 % for helsepersonellgjennomsnittet i 2024. Helsepersonell ansatt i kommunene har sjeldnere positive erfaringer med EPJ-systemet sitt sammenlignet med helsepersonellgjennomsnittet i 2024. 4 av 10 helsepersonell i kommunene er enig i påstanden «EPJ-systemet møter mine behov i arbeidshverdagen.» mot 52 % for helsepersonellgjennomsnittet i 2024. Helsepersonell ansatt i helseforetakene svarer som helsepersonellgjennomsnittet. Merk samtidig at helsepersonell i helseforetak utgjør majoriteten av respondentene. Helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Nord har også oftere positive erfaringer med EPJ-systemet sitt sammenlignet med gjennomsnittet. Blant helsepersonell ansatt i kommunene, er det noe mer utbredt med positive erfaringer med EPJ-systemet blant mindre sentrale kommuner. Det er en tendens til at andelen med positive erfaringer med EPJ-systemet øker med helsepersonells økende alder. Videre er det en positiv sammenheng mellom henholdsvis opplevde digitale ferdigheter og opplevelse av at arbeidsplassen tilrettelegger for bruk av digitale verktøy og erfaringer med EPJ-systemet. Helsepersonell med positive erfaringer med EPJ-systemet, har oftere positive holdninger til digitale helsetjenester og er hyppigere fornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge alt i alt.
Figurnote. Siden 2023 er spørsmålet kun stilt til gruppen som har direkte (klinisk) pasientkontakt eller bruker pasientinformasjon uten å være i direkte kontakt med pasient. Vi vurderer at endringen kan ha gitt en større andel respondenter som tar stilling til spørsmålet, men med beskjedent utslag ettersom gruppen som spørsmålet filtreres på utgjør 97 % av det totale utvalget i undersøkelsen både i 2023 og 2024.
Andelen helsepersonell som er tilfreds med EPJ-systemet på arbeidsplassen beveger seg mellom ca. 42 % og 54 % over tid (figur 3.17a). Fra 2023 (54 %) til 2024 (52 %) er helsepersonellandelen som er fornøyd med EPJ-systemet redusert med to prosentpoeng. Samtidig har andelen misfornøyde har økt med 2 prosentpoeng til 21 % i 2024. Til sammenligning var andelen som var fornøyd med EPJ-systemet 45 % i 2019.
Figur 3.17b viser resultater for 2023 og 2024 på tvers av helsepersonell i helseforetak i ulike regioner for tilfredshetsspørsmålet vist med totalresultater (gjennomsnittsresultater) i figur 3.17a. Helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge (50 %) er langt oftere misfornøyd med sitt EPJ-system sammenlignet med helsepersonellgjennomsnittet (21 %) i 2024 (figur 3.17a og figur 3.17b). Andelen helsepersonell i helseforetak i Helse Midt-Norge som er misfornøyd med sitt EPJ-system er samtidig redusert fra 64 % i 2023 til 50 % i 2024.
Resultatene for leger og sykepleiere i helseforetak i Helse Midt-Norge viser tilsvarende funn som for leger og sykepleiere ved påstander om erfaringer med EPJ-systemet i 2024 (tabell 3.4). Leger i helseforetak i Helse Midt-Norge er hyppigere misfornøyd med sitt EPJ-system enn leger i øvrige regioner, og tilsvarende gjelder for sykepleiere (tabell 3.5). Andelen leger og sykepleiere som er misfornøyd i helseforetak i Helse Midt-Norge er redusert fra 2023 til 2024. For leger i helseforetak i Helse Midt-Norge er andelen misfornøyde redusert med 12 prosentpoeng fra 2023 (85 %) til 2024 (73 %), og for sykepleiere er andelen misfornøyde redusert med 14 prosentpoeng fra 2023 (56 %) til 2024 (42 %).
Tabell 3.5 Alt i alt, hvor fornøyd eller misfornøyd er du med ditt elektroniske pasientjournalsystem (EPJ-system)? (2023–2024) Filter: Kun stilt til gruppen som har direkte (klinisk) pasientkontakt eller som bruker pasientinformasjon uten å være i direkte kontakt med pasient i arbeidet. Resultater for hhv. leger og sykepleiere i helseforetak i Helse Midt-Norge og øvrige regioner. Prosent
| 2023 | 2023 | 2024 | 2024 |
|---|---|---|---|---|
| Helse Midt-Norge | Helseforetak i øvrige regioner | Helse Midt-Norge | Helseforetak i øvrige regioner |
Svært misfornøyd | 62 | 4 | 43 | 3 |
Ganske misfornøyd | 23 | 16 | 30 | 20 |
Sum misfornøyd | 85 | 20 | 73 | 23 |
| 2023 | 2023 | 2024 | 2024 |
|---|---|---|---|---|
| Helse Midt-Norge | Helseforetak i øvrige regioner | Helse Midt-Norge | Helseforetak i øvrige regioner |
Svært misfornøyd | 29 | 1 | 18 | 1 |
Ganske misfornøyd | 27 | 7 | 24 | 9 |
Sum misfornøyd | 56 | 8 | 42 | 10 |
Også helsepersonell med arbeidssted i Trøndelag (geografisk område for respondentens arbeidssted) (37 %) er oftere misfornøyd med sitt EPJ-system sammenlignet med gjennomsnittet i 2024 (21 %). Denne andelen er redusert med 21 prosentpoeng fra 2023 (58 %).
Helsepersonell ansatt i kommuner i Trøndelag svarer som helsepersonellgjennomsnittet om tilfredshet med EPJ-systemet i 2024. Det gjør også helsepersonell i Møre og Romsdal (geografisk område for respondentens arbeidssted) [34].
Helsepersonell i helseforetak i Helse Sør-Øst er sjeldnere fornøyd og oftere misfornøyd med sitt EPJ-system fra 2023 til 2024 (figur 3.17b). Samtidig er andelen som er fornøyd i helseforetak i Helse Sør-Øst (57 %) fremdeles høyere enn for helsepersonellgjennomsnittet (52 %) i 2024.
Menn er oftere misfornøyd (27 %) enn kvinner (20 %). På den andre siden er fastleger (80 %), ambulansearbeidere eller paramedic (69 %) og helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Nord (65 %) oftere fornøyd med EPJ-systemet sammenlignet med helsepersonellgjennomsnittet (52 %) i 2024. Også i de tidligere gjennomførte helsepersonellundersøkelsene om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten har det vært mer utbredt å være fornøyd med EPJ-systemet blant fastleger. Helsepersonell ansatt i kommunene er sjeldnere fornøyd med EPJ-systemet på arbeidsplassen (43 %) enn helsepersonellgjennomsnittet (52 %) i 2024. Innad i kommunene er helsepersonell i de mest sentrale og mellomsentrale kommunene sjeldnere fornøyd/oftere misfornøyd. Helsepersonell som er fornøyd med EPJ-systemet har oftere positive holdninger til digitale helsetjenester og er hyppigere fornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge alt i alt sammenlignet med helsepersonellgjennomsnittet i 2024.
Resultatene om helsepersonells erfaringer med EPJ-systemet på arbeidsplassen og tilfredshet med EPJ-systemet kan ses i lys av innføringen av Helseplattformen, se nærmere omtale i kapittel 3.2. Helseplattformen, som medfører et krevende endringsarbeid og stor omstilling for mange, har fått virke over noe tid for flere helseforetak og kommuner.
Sett sammen med mer positive erfaringer med EPJ-systemet på arbeidsplassen blant helsepersonell fra 2023 til 2024, kan redusert tilfredshet med EPJ-systemet tyde på en mer avventende oppfatning blant helsepersonell. Flere har nylig vært gjennom og flere skal gjennom større endringer knyttet til EPJ-system:
- For helsepersonell i helseforetakene var DIPS Arena ferdig innført i november 2021 i Helse Nord og i desember 2022 i Helse Vest. I Helse Sør-Øst pågår innføring av DIPS Arena (oppstart mai 2022) som skal ferdigstilles i 2025. Helseplattformen innføres i kommuner, sykehus, fastleger og avtalespesialister sammen med helsetjenesten i Midt-Norge. Den ble produksjonsatt i mai 2022 og innføringen er ferdigstilt på sykehus og i en rekke kommuner.
- Over 200 kommuner oppgir behov for nye EPJ-løsninger. Helseteknologiordningen skal gi drahjelp til kommuner som tar initiativ til å investere i helseteknologi som journalløsninger og velferdsteknologi[35]. Den skal stimulere kommuner til å gå foran, og til å samarbeide med andre kommuner om digitaliseringsarbeidet [36] .Flere kommuner er i gang med innføring eller skal innføre nytt EPJ-system i løpet av de nærmeste årene.
Videre bidrar resultater fra Norsk Sykepleierforbunds spørreundersøkelse om sykepleieres erfaringer med bruk av elektronisk pasientjournal (EPJ) til å belyse funnene i dette kapitlet[37]. Undersøkelsen finner at sykepleierne anslår at de i gjennomsnitt bruker to timer på EPJ pr. arbeidsdag. 3 av 10 sykepleiere opplever at tiden de bruker på EPJ-systemet ofte går på bekostning av pasientnære oppgaver. Et flertall av sykepleierne opplever at det har blitt mer krevende å dokumentere og registrere pasientinformasjon i løpet av den tiden de har jobbet som sykepleiere. Selv om mange sykepleiere opplever at EPJ tar tid, kan være kilde til frustrasjon, forsinkelser og problemer, opplever 42 % av respondentene at EPJ-systemet bidrar til at de i stor eller svært stor grad kan utføre jobben sin som sykepleier bedre
[30] For helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge er deltakelsen i undersøkelsen følgende de ulike årene: n=454 i 2021, n=41 i 2022, n=531 i 2023 og n=462 i 2024. Merk at det var særlig få respondenter fra regionen i 2022.
[31] Merk at n=462 for helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge dvs. det er 462 helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge som har besvart undersøkelsen i 2024. N=124 for leger og n=262 for sykepleiere i helseforetak i Helse Midt-Norge i 2024, dvs. resultatene i avsnittet over er basert på et begrenset antall respondenter. Disse to yrkesgruppene utgjør samlet 84 % av respondentene fra helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge.
N=531 for helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge dvs. det er 531 helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge som har besvart undersøkelsen i 2023. N=163 for leger og n=240 for sykepleiere i helseforetak i Helse Midt-Norge i 2023, dvs. resultatene i avsnittet over er basert på et begrenset antall respondenter. Disse to yrkesgruppene utgjør samlet 76 % av respondentene fra helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge.
[32] For Trøndelag er deltakelsen i undersøkelsen følgende de ulike årene: n=892 i 2021, n=533 i 2022, n=654 i 2023 og n=1113 i 2024.
Av n=1113 helsepersonell i Trøndelag i 2024, er 42 % helsepersonell ansatt i helseforetak, 57 % helsepersonell ansatt i kommuner og 1 % fastleger.
Av n=654 helsepersonell i Trøndelag i 2023, var 82 % helsepersonell ansatt i helseforetak, 18 % helsepersonell ansatt i kommuner og 0,3 % fastleger.
[33] Merk at n=53 inkluderer helsepersonell i det geografiske området Møre og Romsdal. N=47 for helsepersonell ansatt i kommuner i Møre og Romsdal i 2023.
[34] Det er relativt få respondenter i Møre og Romsdal. N=152 inkluderer helsepersonell i det geografiske området Møre og Romsdal. N=139 for helsepersonell ansatt i kommuner i Møre og Romsdal i 2024.
[35] Leverandørutviklingsprogrammet (LUP) sine nettsider: Fremtidens pasientjournaler er på vei - Innovative anskaffelser (innovativeanskaffelser.no) (Hentedato: 12.02.2025)
[36] Helsedirektoratet sine nettsider: Helseteknologiordningen - Helsedirektoratet (Hentedato: 12.02.2025)
[37] Undersøkelsen er gjennomført blant 1805 tilfeldig utvalgte medlemmer av Norsk sykepleierforbund fra 20. til 28. august 2024. Dagens Medisins nettsider Sykepleiere bruker nærmere to timer per arbeidsdag på elektroniske journalsystemer (sykepleien.no) (Hentedato:08.02.2025)