I dette kapitlet kartlegger vi helsepersonells oppfatninger av pasienters tilgang til helseopplysninger. Vi undersøker også tillit til at helseopplysninger i pasientens journal er
- trygge og utilgjengelige for uvedkommende (konfidensialitet)
- riktige og sikret mot uriktig endring og sletting (integritet)
- tilgjengelige for helsepersonell man mottar hjelp fra (tilgjengelighet)
Videre kartlegger vi i hvilken grad helsepersonell opplever å ha tilgang til nødvendig informasjon fra andre virksomheter om pasienter og hva som eventuelt er de største hindringene for å få tilgang til denne informasjonen.
Figur 3.11 Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander? (2019–2024) (Prosent)
Figurnote. Siden 2021 er alternativet «verken enig eller uenig» lagt til i svarskalaen. Vi vurderer at endringen har gitt reduksjon i «vet ikke / ikke relevant»-svar samtidig som respondenter har ønsket å svare «verken enig eller uenig» fra og med 2021. Dette tas hensyn til ved tolkning av resultater over tid.
Tilgang til egen informasjon gir involverte og tryggere pasienter: Majoriteten av helsepersonell har positive oppfatninger til påstandene om pasienters tilgang til egne helseopplysninger i figur 3.11. Samtidig er det alt i alt en bevegelse i retning av noe reduksjon i helsepersonells positive oppfatninger om pasienters tilgang til helseopplysninger fra 2023 til 2024. Parallelt har andelen som ikke tar stilling til påstandene økt, dvs. de som svarer «vet ikke / ikke relevant» eller «verken enig eller uenig».
Vi finner følgende resultater for enkeltpåstandene:
- 66 % er enig i påstanden «Pasientene blir mer involvert i egen helse når de har enkel tilgang til sine helseopplysninger.», mens 5 % er uenig i 2024. 28 % svarer «verken enig eller uenig» eller «vet ikke / ikke relevant».
- 56 % er enig i påstanden «Pasientene har tilgang til de helseopplysningene om seg selv som de har behov for.», mens 10 % er uenig i 2024. 33 % svarer «verken enig eller uenig» eller «vet ikke / ikke relevant».
- 52 % er enig i påstanden «Pasientene føler seg tryggere på behandlingen de mottar når de har tilgang til informasjon om behandlingen digitalt.», mens 8 % er uenig i 2024. 40 % svarer «verken enig eller uenig» eller «vet ikke / ikke relevant».
Helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Nord, helsepersonell med arbeidssted i Nordland og helsesekretærer er oftere enig / har mer positive oppfatninger ved alle påstandene sammenlignet med gjennomsnittet i 2024. Helsepersonell som er enig i påstandene har oftere mer positive holdninger til digitale helsetjenester, som at de hyppigere opplever at helheten av digital støtte bidrar til en enklere arbeidsdag, og de er oftere fornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge sammenlignet med helsepersonellgjennomsnittet.
På den andre siden er helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge og helsepersonell med arbeidssted i Trøndelag hyppigere uenig / har mindre positive oppfatninger ved alle påstandene sammenlignet med gjennomsnittet i 2024. Helsepersonell som er uenig i påstandene har oftere mindre positive / mer negative holdninger til digitale helsetjenester og de er oftere misfornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge sammenlignet med gjennomsnittet.
Figur 3.12 Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander: Jeg har tillit til at helseopplysninger i pasientens journal er.. (2023–2024) (Prosent)
Spørsmålene til helsepersonell om informasjonssikkerhet, målt gjennom begrepene konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet, ble endret i 2023-undersøkelsen [27]. Resultatene er relativt stabile fra 2023 til 2024, men med en vekst i helsepersonellandelen som har tillit til at helseopplysninger i pasientens journal er tilgjengelig for helsepersonell som pasienten mottar hjelp fra på 6 prosentpoeng. Alt i alt finner vi at helsepersonell ofte har tillit til at helseopplysninger i pasientens journal er sikret: 84 % har tillit til at helseopplysninger i pasientens journal er trygge og utilgjengelig for uvedkommende (konfidensialitet), 78 % har tillit til at helseopplysninger i pasientens journal er riktige og sikret mot uriktig endring og sletting (integritet) og 78 % har tillit til at helseopplysninger i pasientens journal er tilgjengelig for helsepersonell man mottar hjelp fra (tilgjengelighet) i 2024 (figur 3.12).
Mer detaljert finner vi følgende:
- Konfidensialitet: Det er mer utbredt å være enig i påstanden «Jeg har tillit til at helseopplysninger i pasientens journal er trygge og utilgjengelig for uvedkommende.» blant fysio- eller manuellterapeuter (94 %) og fastleger (91 %) sammenlignet med gjennomsnittet (84 %).
- Integritet: Det er mer utbredt å være enig i påstanden «Jeg har tillit til at helseopplysninger i pasientens journal er riktige og sikret mot uriktig endring og sletting.» blant fastleger (87 %) og fysio- eller manuellterapeuter (87 %) sammenlignet med gjennomsnittet (78 %).
- Tilgjengelighet: Det er mer utbredt å være enig i påstanden «Jeg har tillit til at helseopplysninger i pasientens journal er tilgjengelig for helsepersonell som pasienten mottar hjelp fra.» blant helsesekretærer (91 %) og helsefagarbeidere (81 %) sammenlignet med gjennomsnittet (78 %).
Helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge og helsepersonell med arbeidssted i Trøndelag er oftere uenig ved alle påstandene sammenlignet med gjennomsnittet av helsepersonell. Helsepersonell som er uenig i påstandene har oftere mindre positive / mer negative holdninger til digitale helsetjenester og er oftere alt i alt misfornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge sammenlignet med gjennomsnittet.
For å få innsikt i om og eventuelt hvordan innbyggere og helsepersonell har divergerende oppfatninger om informasjonssikkerhet, sammenholder vi resultater for helsepersonell (figur 3.13a, 3.13c og 3.13e) med innbyggere (figur 3.13b, 3.13d og 3.13f) fra Innbyggerundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2024 [28].
Helsepersonell, som til daglig arbeider med helseopplysninger, har oftere tillit til alle elementene av informasjonssikkerhet sammenlignet med innbyggere i 2024.
Figurnote. Siden 2023 er spørsmålet kun stilt til gruppen som har direkte (klinisk) pasientkontakt eller bruker pasientinformasjon uten å være i direkte kontakt med pasient i arbeidet. I 2022-undersøkelsen ble spørsmålet stilt både til helsepersonell som har og som ikke har pasientkontakt. Helsepersonell som ikke har pasientkontakt, svarte hyppigere «vet ikke / ikke relevant» på dette spørsmålet. Vi vurderer at endringen kan ha gitt en større andel respondenter som tar stilling til spørsmålet, men med beskjedent utslag ettersom gruppen som spørsmålet filtreres på utgjør 97 % av det totale utvalget i undersøkelsen både i 2023 og 2024.
4 av 10 helsepersonell mangler god nok tilgang til informasjon fra andre virksomheter om pasienter: 41 % har i liten grad tilgang til nødvendig informasjon fra andre virksomheter om pasienter i 2024, en reduksjon på 7 prosentpoeng fra 2023 (figur 3.14). 34 % opplever i stor grad å ha tilgang til slik nødvendig informasjon i 2024, en økning på 6 prosentpoeng fra 2023. 1 av 4 svarer enten «i verken stor eller liten grad» eller «vet ikke / ikke relevant». Resultatene viser bedring i oppfatningen av informasjonsdeling fra 2023 til 2024. Samtidig viser resultatene at det fortsatt er behov for deling av informasjon på tvers i helse- og omsorgssektoren.
Helsepersonell som i liten grad opplever å ha tilgang til nødvendig informasjon fra andre virksomheter om pasienter er oftere ambulansearbeider eller paramedic (71 %) eller bioingeniør (58 %) sammenlignet med gjennomsnittet (41 %) i 2024. Det gjelder også helsepersonell ansatt i helseforetak (47 %). På den andre siden opplever fysio- eller manuellterapeuter (61 %) og ergoterapeuter (59 %) oftere i stor grad å ha tilgang til nødvendig informasjon fra andre virksomheter om pasienter sammenlignet med gjennomsnittet (34 %). Helsepersonell ansatt i kommunene (44 %) og særlig helsepersonell ansatt i de mest sentrale kommunene (55 %) og fastleger (43 %) opplever også oftere i stor grad å ha tilgang til nødvendig informasjon. Helsepersonell som i liten grad opplever å ha tilgang til nødvendig informasjon har oftere mindre positive / mer negative holdninger til digitale helsetjenester. I denne gruppen oppleves det eksempelvis sjeldnere at helheten av digital støtte bidrar til en enklere arbeidsdag, og man er oftere misfornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge sammenlignet med gjennomsnittet.
Figurnote 1. Spørsmålsformulering og svaralternativ er endret i 2021. Spørsmålet lød tidligere «Hva er det største hinderet for å få tilgang til denne informasjonen?». Her var det mulighet for å oppgi flere svar. Det var ikke mulighet for å svare «vet ikke». («Vet ikke»-svar for 2019 og 2020 i figuren skyldes koding av åpne svar fra «annet, notér.) Spørsmålsformuleringen er i 2021 endret til å omhandle hindringer i flertall: «Hva er de største hindringene for å få tilgang til denne informasjonen?» med mulighet for å oppgi flere svar. Videre er svaralternativet «vet ikke» lagt til, noe som har gitt flere slike svar.
Figurnote 2. «Annet, notér»-svar for er kodet i grupper for 2019 til 2023, men ikke for 2024.
Helsepersonell som i liten grad eller verken stor eller liten grad har tilgang til nødvendig informasjon fra andre virksomheter om pasienter, opplever at hindringene for å få tilgang til denne informasjonen hyppigst er av teknisk eller juridisk karakter i 2024 (figur 3.15). Slike hindringer er også trukket frem som største hindringer tidligere år.
Tekniske hindre oppgis oftere blant fysio- eller manuellterapeuter (72 %) og totalgruppen leger (fastleger, leger som jobber i helseforetak og leger som jobber i kommunene) (68 %) og sjeldnere blant bioingeniører (31 %) og helsefagarbeidere (27 %) sammenlignet med gjennomsnittet (51 %) i 2024.
Juridiske hindre forekommer oftere blant ambulansearbeidere eller paramedic (62 %) og helsepersonell som hovedsakelig jobber innen psykisk helse og rus (45 %) og sjeldnere blant helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge (24 %) og ergoterapeuter (12 %) sammenlignet med gjennomsnittet (37 %) i 2024 [29].
At det er for tidkrevende forekommer hyppigere blant psykologer (46 %) og totalgruppen leger (fastleger, leger som jobber i helseforetak og leger som jobber i kommunene) (43 %) og sjeldnere blant jordmødre (11 %) sammenlignet med gjennomsnittet (24 %).
Å oppleve at det er vanskelig å komme i kontakt med riktig person forekommer oftere blant fysio- eller manuellterapeuter (42 %) og sjeldnere blant ambulansearbeidere eller paramedic (4 %) sammenlignet med gjennomsnittet (24 %).
Det er en tendens til at helsepersonell som opplever hindringer oftere har mindre positive / mer negative holdninger til digitale helsetjenester sammenlignet med gjennomsnittet. De ønsker seg oftere tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon med pasient og/eller annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient enn de har i dag, og de er hyppigere misfornøyde med de digitale helsetjeneste i Norge.
[27] Se Direktoratet for e-helse (2023), Helsepersonellundersøkelsen om e-helse 2022, kapittel 3.3 Oppfatninger av tilgang til helseopplysninger og informasjonssikkerhet for tidligere indikatorer og resultater.
[28] Helsedirektoratet (2025), Innbyggerundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2024
[29] Merk at det er få ergoterapeuter i basen på dette spørsmålet (n=33).