I denne delen kartlegger vi helsepersonells bruk av, erfaringer med og inntrykk av digital kommunikasjon. Om helsepersonell har direkte (klinisk) pasientkontakt eller ikke i nåværende stilling, har betydning for hvilke helsepersonell som mottar ulike spørsmål.
Av helsepersonell i den seneste undersøkelsen har:
- 84 % direkte (klinisk) pasientkontakt [19]
- 13 % ikke direkte (klinisk) pasientkontakt, men bruker pasientinformasjon i arbeidet
- 3 % verken direkte (klinisk) pasientkontakt eller benytter pasientinformasjon i arbeidet
Under ser vi nærmere på i hvilken grad helsepersonell benytter digital kontakt henholdsvis i kommunikasjon med pasient og i kommunikasjon med annet helsepersonell om behandling av pasient.
Figur 3.1 I hvilken grad benytter du følgende tjenester for kommunikasjon med pasient? (2023–2024) (Prosent) Filter: Kun stilt til gruppen som har direkte (klinisk) pasientkontakt eller som bruker pasientinformasjon uten å være i direkte kontakt med pasient i arbeidet
Bruken av telefon og skriftlig digital kontakt ved kommunikasjon med pasient har økt fra 2023 til 2024, mens bruken av videosamtaler er uendret i samme periode. Telefon etterfulgt av skriftlig digital kontakt er fortsatt de oftest brukte tjenestene for digital kommunikasjon med pasient: Henholdsvis 6 av 10 helsepersonell benytter telefon og 35 % benytter skriftlig digital kontakt i høy eller noen grad i kommunikasjon med pasient i 2024 (figur 3.1). 11 % helsepersonell benytter videosamtaler i høy eller noen grad, mens 72 % ikke bruker videosamtaler i det hele tatt i 2024. Videosamtaler fremstår som et supplement til telefon og skriftlig digital kontakt.
Fastleger har mer bruk av både telefon og skriftlig digital kontakt med pasient sammenlignet med gjennomsnittet av helsepersonell i 2024. De svarer sjeldnere at de ikke i det hele tatt (56 %) bruker videosamtaler sammenlignet med gjennomsnittet (72 %). Helsepersonell under 39 år (79 %), helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Vest (78 %) og helsepersonell som jobber i mellomsentrale kommuner (78 %) svarer oftere at de ikke i det hele tatt bruker videosamtaler sammenlignet med gjennomsnittet (72 %). Helsepersonell som hovedsakelig jobber innen psykisk helse og rus (26 %) og helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Nord (18 %) har oftere i høy eller noen grad brukt videosamtaler med pasient sammenlignet med gjennomsnittet (11 %).
Videre finner vi at:
- særlig jordmødre (91 %), ergoterapeuter (86 %) og helsesekretærer (81 %) oftere har brukt telefon i høy eller noen grad sammenlignet med gjennomsnittet av helsepersonell (60 %) i 2024.
- helsesekretærer (72 %) og leger (fastleger, leger som jobber i helseforetak og leger som jobber i kommunene) (54 %) og spesielt fastleger (98 %) oftere har brukt skriftlig digital kontakt i høy eller noen grad sammenlignet med gjennomsnittet av helsepersonell (35 %) i 2024.
- psykologer (41 %) og sosionomer/miljøterapeuter/miljøarbeidere/aktivitører (21 %) skiller seg ut med hyppigere bruk av videosamtaler i høy eller noen grad sammenlignet med gjennomsnittet av helsepersonell (11 %) i 2024.
Helsepersonell som har mer erfaring med digital kommunikasjon med pasient har også oftere mer erfaring med digital kommunikasjon med annet helsepersonell om pasient. I tillegg har de oftere positive holdninger til digitale helsetjenester enn helsepersonellgjennomsnitttet. De ønsker seg hyppigere tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon med pasient og annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient enn hva de har tilgang til i sitt arbeid i dag. Det er også en tendens til at denne gruppen oftere er tilfreds med de digitale helsetjenestene i Norge enn gjennomsnittet.
Figur 3.2 I hvilken grad benytter du følgende tjenester for kommunikasjon med annet helsepersonell knyttet til behandling av pasient? (2019–2024) (Prosent)
Telefon og skriftlig digital kontakt er fortsatt de oftest brukte tjenestene for digital kommunikasjon mellom helsepersonell om behandling av pasient: Henholdsvis 83 % helsepersonell benytter telefon og 76 % benytter skriftlig digital kontakt i høy eller noen grad i 2024 (figur 3.2). 22 % helsepersonell benytter videosamtaler i høy eller noen grad i 2024. Som ved digital kommunikasjon med pasient, fremstår videosamtaler som et supplement til telefon og skriftlig digital kontakt i helsepersonells kommunikasjon med annet helsepersonell.
Koronapandemien medførte økt bruk av digitale helsetjenester og økt bruk av teknologi, mye som følge av begrensninger på fysisk og sosial kontakt. Bruken av videosamtaler økte betydelig fra 2019 til 2020 i tilknytning til koronapandemien. 58 % av helsepersonell oppgir i 2024 at de ikke bruker video i det hele tatt, en reduksjon på 11 prosentpoeng fra 2019. Fra 2023 til 2024 økte helsepersonells bruk av både telefon, skriftlig digital kontakt og videosamtaler i kommunikasjon med annet helsepersonell knyttet til behandling av pasient. Veksten er sterkest ved bruk av skriftlig digital kontakt.
Skriftlig digital kontakt er hyppigere brukt av fastleger og helsepersonell ansatt i kommunene sammenlignet med gjennomsnittet. Videosamtaler er oftere brukt av helsepersonell ansatt i kommunene. For bruk av telefon finner vi kun mindre forskjeller avhengig av om helsepersonell er ansatt i helseforetak, ansatt i kommune eller fastleger.
Videre finner vi at:
- ergoterapeuter (95 %) og leger (fastleger, leger som jobber i helseforetak og leger som jobber i kommunene) (89 %) oftere har brukt telefon i høy eller noen grad sammenlignet med gjennomsnittet av helsepersonell (83 %) i 2024.
- fysio- eller manuellterapeuter (91 %), leger (fastleger, leger som jobber i helseforetak og leger som jobber i kommunene) (89 %) og spesielt fastleger (99 %) og ergoterapeuter (89 %) oftere har brukt skriftlig digital kontakt i høy eller noen grad sammenlignet med gjennomsnittet av helsepersonell (76 %) i 2024.
- psykologer (49 %), sosionomer/miljøterapeuter/miljøarbeidere/ aktivitører (44 %) og vernepleiere (41 %) skiller seg ut med hyppigere bruk av videosamtaler i høy eller noen grad sammenlignet med gjennomsnittet av helsepersonell (22 %) i 2024.
- helsepersonell under 30 år (72 %) og helsepersonell som jobber innen somatikk (69 %) har oftere, mens helsepersonell som jobber innen psykisk helse og rus (27 %) har sjeldnere ikke i det hele tatt benyttet videosamtaler for kommunikasjon med annet helsepersonell knyttet til behandling av pasient sammenlignet med gjennomsnittet (58 %) i 2024.
Helsepersonell som har mer erfaring med digital kommunikasjon med annet helsepersonell om pasient har også oftere mer erfaring med digital kommunikasjon med pasient. I tillegg har de oftere positive holdninger til digitale helsetjenester og ønsker seg oftere tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon med pasient og/eller annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient enn hva de har tilgang til i sitt arbeid i dag sammenlignet med gjennomsnittet.
Figurnote 1. Siden 2023 er svaralternativet «Nei, det var behov for ny digital oppfølging» lagt til. Vi vurderer at differensieringsmuligheten i «nei-svar» har gitt en økning i samlede «nei-svar».
Figurnote 2. Siden 2023 er spørsmålet filtrert på gruppen som i liten, noen eller høy grad har benyttet videosamtale i kommunikasjon med pasient. Tidligere har det vært filtrert på gruppen som (noen gang) har gjennomført konsultasjon eller oppfølging av pasient over video. Resultater fra 2023-undersøkelsen viser at det er langt mer utbredt å svare «vet ikke» blant helsepersonell som i liten grad har benyttet videosamtale i kommunikasjon med pasienter enn for gjennomsnittet. Vi vurderer at endret filter kan ha påvirket svarfordelingene i retning av en større andel «vet ikke»-svar siden 2023. Dette tas hensyn til ved tolkning av resultater over tid.
Blant helsepersonell som i liten, noen eller høy grad har benyttet videosamtale i kommunikasjon med pasient, opplevde 3 av 10 at pasientens problem ble løst/avsluttet med denne konsultasjonen i 2024 (figur 3.3). 13 % helsepersonell opplevde behov for ny digital oppfølging, mens 31 % opplevde behov for fysisk oppmøte i etterkant. Over 1 av 4 svarer at de ikke vet. Merk at det er brudd i tidsserien på denne indikatoren ettersom det nye svaralternativet om behov for ny digital oppfølging er lagt til i 2023. I tillegg er filtreingsspørsmålet endret fra og med 2023.
Leger (fastleger, leger som jobber i helseforetak og leger som jobber i kommunene) (38 %) og spesielt fastleger (52 %) opplever oftere at saken ble løst/avsluttet med denne videokonsultasjonen/-oppfølgingen sammenlignet med gjennomsnittet (30 %) i 2024. Til sammenligning opplevde 72 % av innbyggere som har hatt én eller flere videokonsultasjoner med fastlege / privat allmennlege i løpet av de siste 12 månedene at de fikk tilstrekkelig hjelp, dvs. at det ikke var behov for å oppsøke lege fysisk etterpå, i 2024 [20].
Helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Nord (28 %) og gruppen som jobber innen psykisk helse og rus (18 %) opplever oftere at det var behov for ny digital oppfølging sammenlignet med gjennomsnittet (13 %) i 2024. Psykologer (47 %), de som jobber innen psykisk helse og rus (41 %) og helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Vest (41 %) opplever oftere at det var behov for fysisk oppmøte i etterkant sammenlignet med gjennomsnittet (31 %) i 2024.
Helsepersonell som opplever at saken ble løst/avsluttet med videokonsultasjonen/-oppfølgingen har mer erfaring med bruk av videosamtaler for kommunikasjon med pasient, og noe mer positive holdninger til digitale helsetjenester enn gjennomsnittet av helsepersonell i 2024. Denne gruppen er også oftere tilfreds med bruk av video for egnede pasientkonsultasjoner (46 %) sammenlignet med gjennomsnittet (30 %).
Figurnote. Siden 2023 er spørsmålet stilt til gruppen som i liten, noen eller høy grad har benyttet videosamtale i kommunikasjon med pasient. Tidligere ble spørsmålet stilt til gruppen som (noen gang) har gjennomført konsultasjon eller oppfølging av pasient over video. Resultater fra 2023-undersøkelsen viser at det er langt mer utbredt å svare «vet ikke» blant helsepersonell som i liten grad har benyttet videosamtale i kommunikasjon med pasienter enn for gjennomsnittet. Vi vurderer at endret filter kan ha påvirket svarfordelingene i retning av en større andel «vet ikke»-svar siden 2023. Dette tas hensyn til ved tolkning av resultater over tid.
46 % av helsepersonell som har benyttet videosamtale i liten, noen eller høy grad i kommunikasjon med pasient er fornøyd med bruk av video for egnede konsultasjoner i 2024 (figur 3.4). Denne andelen økte med 18 prosentpoeng fra 2019 til 2020. Andelen som er fornøyd er redusert med 6 prosentpoeng fra 2023 (52 %) til 2024 (46 %). Samtidig har andelen misfornøyde økt med 5 prosentpoeng fra 9 % i 2023 til 14 % i 2024.
Helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Nord (60 %) og sykepleiere (51 %) er oftere fornøyd med bruk av video for egnede pasientkonsultasjoner i 2024. Det er noe mer utbredt med mer positive holdninger til digitale helsetjenester blant helsepersonell som er fornøyd med bruk av video for egnede pasientkonsultasjoner sammenlignet med helsepersonellgjennomsnitttet. Denne gruppen opplever for eksempel oftere at digitale helsetjenester gjør det lettere å komme i kontakt med pasientene sammenlignet med gjennomsnittet. I tillegg ønsker de oftere tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon med pasient enn de har tilgang til i dag, og er oftere tilfreds med de digitale helsetjenestene i Norge sammenlignet med gjennomsnittet.
Helsepersonell som svarte at de var svært misfornøyd med bruk av video ved pasientkonsultasjoner ble i 2023-undersøkelsen stilt et oppfølgingsspørsmål om hvorfor de var svært misfornøyd (ikke i 2024). Åtte av totalt elleve respondenter som var svært misfornøyd la inn et fritekstsvar i 2023. Svarene strakk seg fra at det tekniske ikke fungerer til at videokonsultasjon ikke egner seg innen fagfeltet deres. Feltene som ble nevnt i den sammenhengen var dermatologi, psykologisk utredning, rus og psykiatri.
Under sammenholder vi resultater for helsepersonell (figur 3.5a) med innbyggere (figur 3.5b) fra Innbyggerundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2024 [21].
Figurnote. Helsepersonell: Siden 2023 er spørsmålet stilt til gruppen som i liten, noen eller høy grad har benyttet videosamtale i kommunikasjon med pasient. Tidligere ble spørsmålet stilt til gruppen som (noen gang) har gjennomført konsultasjon eller oppfølging av pasient over video. Resultater fra 2023-undersøkelsen viser at det er langt mer utbredt å svare «vet ikke» blant helsepersonell som i liten grad har benyttet videosamtale i kommunikasjon med pasienter enn for gjennomsnittet. Vi vurderer at endret filter kan ha påvirket svarfordelingene i retning av en større andel «vet ikke»-svar siden 2023. Dette tas hensyn til ved tolkning av resultater over tid.
Helsepersonell (46 %) er sjeldnere fornøyd med videokonsultasjon sammenlignet med innbyggere (72 %) i 2024 (figur 3.5a og figur 3.5b). Merk at innbyggerne svarer om konsultasjon med fastlege / privat allmennlege, mens spørsmålet til helsepersonell ikke er avgrenset til fastlege / privat allmennlege. Fra undergrupper i helsepersonellundersøkelsen, finner vi at 43 % av fastlegene er fornøyd med videokonsultasjon i 2024.
Figurnote 1. Respondentene er bedt om å legge inn prosentandel pr. kanal slik at totalt antall kanaler summerer seg til 100 %.
Figurnote 2. Siden 2023 er spørsmålet kun stilt til gruppen som har direkte (klinisk) pasientkontakt. Tidligere ble spørsmålet stilt til alle respondentene. Resultater fra 2022-målingen viser at det er mer utbredt å svare «fysisk konsultasjon» og mindre utbredt å svare «annet» blant helsepersonell med pasientkontakt sammenlignet med gjennomsnittet i 2022. Vi vurderer at filteret kan ha påvirket svarfordelingene i retning av en større andel «fysisk konsultasjon»-svar og en mindre andel «annet»-svar siden 2023. Dette tas hensyn til ved tolkning av resultater over tid.
Fysisk konsultasjon foretrekkes ved i overkant av 8 av 10 pasientkontakter i 2024 (figur 3.6), et resultat som er uendret fra 2023. Fra 2022 (70 %) til 2023 (81 %) var det betydelig vekst i andelen som foretrekker fysisk konsultasjon. Vi vurderer at denne veksten henger sammen med at spørsmålet siden 2023 kun er stilt til helsepersonell med pasientkontakt, se figurnote. Etter fysisk konsultasjon følger telefonkontakt, som stadig foretrekkes ved ca. 9-10 % pasientkontakter. Både skriftlig digital kontakt og video foretrekkes ved 4 % av tilfellene. Resultatene for telefonkontakt, skriftlig digital kontakt og video har vært relativt stabile siden 2020. Andelen som svarer «annet» er uendret fra 2023 til 2024, men betydelig redusert fra 2022 til 2023 [22]. Vi vurderer at denne reduksjonen henger sammen med at spørsmålet siden 2023 kun er stilt til helsepersonell med pasientkontakt, se figurnote. Følgende undergrupper skiller seg mest fra gjennomsnittet av helsepersonell i 2024:
- Det er særlig utbredt å foretrekke fysisk konsultasjon blant radiografer sammenlignet med gjennomsnittet. Resultatet er ikke overraskende, og henger sammen med bruk av store apparater.
- Telefonkontakt foretrekkes langt oftere blant helsesekretærer sammenlignet med gjennomsnittet. Resultatet henger sammen med helsesekretærers arbeidsoppgaver som blant annet kan innebære å yte telefonservice.
- Særlig psykologer, men også ergoterapeuter og fysio- eller manuellterapeuter foretrekker oftere video sammenlignet med gjennomsnittet. Tidligere har vi sett at psykologer skiller seg ut med hyppigere bruk av videosamtaler i kommunikasjon med pasient i høy eller noen grad sammenlignet med gjennomsnittet (figur 3.1). For helsepersonell ansatt i kommuner, foretrekkes video oftere av helsepersonell i de mest sentrale kommunene.
- Skriftlig digital kontakt foretrekkes oftere av helsesekretærer og fastleger sammenlignet med gjennomsnittet.
Under sammenholder vi resultater for helsepersonell (figur 3.7a) med innbyggere (figur 3.7b) fra Innbyggerundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2024 [23].
Figurnote. Helsepersonell: Siden 2023 er spørsmålet kun stilt til gruppen som har direkte (klinisk) pasientkontakt. Tidligere ble spørsmålet stilt til alle respondentene. Resultater fra 2022-målingen viser at det er mer utbredt å svare «fysisk konsultasjon» og mindre utbredt å svare «annet» blant helsepersonell med pasientkontakt sammenlignet med gjennomsnittet i 2022. Vi vurderer at filteret kan ha påvirket svarfordelingene i retning av en større andel «fysisk konsultasjon»-svar og en mindre andel «annet»-svar siden 2023. Dette tas hensyn til ved tolkning av resultater over tid.
Fysisk konsultasjon er stadig helsepersonells foretrukne pasientkontaktform (82 %), og fysisk oppmøte hos fastlege / privat allmennlege foretrekkes av innbyggerne (71 %) ved behov for hjelp i 2024 (figur 3.7a og figur 3.7b). Merk at spørsmålsformuleringer og svaralternativ i de to undersøkelsene ikke er helt sammenlignbare.
Figurnote. Siden 2023 er spørsmålet kun stilt til gruppen som har direkte (klinisk) pasientkontakt. Vi vurderer at endringen har gitt større andel svar om at siste, fysiske pasientkontakt ikke kunne vært erstattet med digital kontakt og en mindre andel «vet ikke / ikke relevant»-svar. Vurderingen har bakgrunn i resultater fra 2022-undersøkelsen, hvor spørsmålet ble stilt både til gruppen med og gruppen uten pasientkontakt. Resultatene viser at det er langt mer utbredt blant helsepersonell med pasientkontakt å svare at deres siste, fysiske pasientkontakt ikke kunne vært erstattet med digital kontakt og mindre utbredt blant helsepersonell med pasientkontakt å svare «vet ikke / ikke relevant» på spørsmålet sammenlignet med gjennomsnittet. Dette tas hensyn til ved tolkning av resultater over tid.
En uendret andel helsepersonell opplever behov for at pasientkontakt må være fysisk fra 2023 til 2024: 82 % mener den siste, fysiske pasientkontakten ikke kunne vært erstattet med digital kontakt dersom det hadde vært tilgjengelig i 2024, mot 83 % i 2023 (figur 3.8).
Blant helsepersonell som mener den fysiske pasientkontakten kunne vært erstattet med digital kontakt, er det mest utbredt å se for seg videosamtale (9 %) eller telefon (6 %) som erstatning i 2024. En mindre andel (2 %) ser for seg skriftlig, digital kontakt som erstatning for fysisk pasientkontakt. Mer detaljert finner vi følgende:
- Bioingeniører (98 %), radiografer (95 %), jordmødre (92 %), og fysio- eller manuellterapeuter (89 %) opplever oftere at siste, fysiske pasientkontakt ikke kunne vært erstattet med digital kontakt sammenlignet med gjennomsnittet (82 %) i 2024. Helsepersonell som hovedsakelig jobber innen somatikk opplever også oftere at siste, fysiske pasientkontakt ikke kunne vært erstattet med digital kontakt.
- Psykologer (24 %) og sosionomer/miljøterapeuter/miljøarbeidere/aktivitører (14 %) opplever oftere at siste, fysiske pasientkontakt kunne vært erstattet med videosamtale sammenlignet med gjennomsnittet (9 %) i 2024. Tidligere har vi sett at psykologer skiller seg ut med hyppigere bruk av videosamtaler i kommunikasjon med pasient i høy eller noen grad sammenlignet med gjennomsnittet (figur 3.1). Helsepersonell som hovedsakelig jobber innen psykisk helse og rus opplever også oftere at siste, fysiske pasientkontakt kunne vært erstattet av videosamtale sammenlignet med gjennomsnittet.
Helsepersonell som opplever at siste, fysiske pasientkontakt kunne vært erstattet med videosamtale har oftere mer erfaring med bruk av digitale helsetjenester (med pasient og/eller annet helsepersonell om pasient), og mer positive holdninger til digitale helsetjenester sammenlignet med gjennomsnittet i 2024. De ønsker seg også oftere tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon med pasient og/eller annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient enn hva de har tilgang til i sitt arbeid i dag enn gjennomsnittet.
Under sammenholder vi resultater for helsepersonell (figur 3.9a) med innbyggere (figur 3.9b og figur 3.9c) fra Innbyggerundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2024 [24].
Figurnote. Helsepersonell: Siden 2023 er spørsmålet kun stilt til gruppen som har direkte (klinisk) pasientkontakt. Vi vurderer at endringen har gitt større andel svar om at siste, fysiske pasientkontakt ikke kunne vært erstattet med digital kontakt og en mindre andel «vet ikke / ikke relevant»-svar. Vurderingen har bakgrunn i resultater for 2022-undersøkelsen, hvor spørsmålet ble stilt både til gruppen med og gruppen uten pasientkontakt. Resultatene viser at det er langt mer utbredt blant helsepersonell med pasientkontakt å svare at deres siste, fysiske pasientkontakt ikke kunne vært erstattet med digital kontakt og mindre utbredt blant helsepersonell med pasientkontakt å svare «vet ikke / ikke relevant» på spørsmålet sammenlignet med gjennomsnittet. Dette tas hensyn til ved tolkning av resultater over tid.
82 % av helsepersonell mener at deres siste, fysiske pasientkontakt ikke kunne vært erstattet med digital kontakt i 2024 (figur 3.9a). Til sammenligning opplever innbyggerne oftere at fysisk oppmøte var nødvendig ved siste fysiske oppmøte/innleggelse på sykehus (87 %) sammenlignet med siste fysiske oppmøte hos fastlege / privat allmennlege (72 %) i 2024 (figur 3.9b og figur 3.9c).
I 2024-undersøkelsen har vi lagt til en ny påstand om helsepersonell opplever at digital pasientkontakt kan erstatte flere av ens fysiske møter med pasienter.
Helsepersonell er langt oftere uenig i påstanden «Digital pasientkontakt kan erstatte flere av mine fysiske møter med pasienter.» (70 %) enn de er enig (18 %) i 2024 (figur 3.10).
Leger (fastleger, leger som jobber i helseforetak og leger som jobber i kommunene) (30 %) og spesielt fastleger (45 %) er oftere enig i at digital pasientkontakt kan erstatte flere av ens fysiske møter med pasienter enn helsepersonellgjennomsnittet (18 %). Kantars kvalitative, oppfølgende studie av funn fra helsepersonellundersøkelsen om e-helse fra 2023 underbygger resultatene fra figur 3.10 [25]. Kantar finner at digital kontakt i hovedsak oppleves som et supplement til fysisk kontakt av intervjuobjektene (helsepersonell) i studien, på godt og vondt. «Positivt fordi de ser det som helt nødvendig at det digitale er et supplement og ikke en erstatning. Negativt fordi det i noen situasjoner fører til dobbeltarbeid.» Studien finner videre at mange fastleger opplever at digitalisering har økt tilgjengeligheten deres, og at det er lavere terskel for å ta kontakt. Økt tilgjengelighet gir mer kontakt med samme pasient.
Helsepersonell som er enig i at digital pasientkontakt kan erstatte flere av ens fysiske møter med pasienter har mer erfaring med digital kommunikasjon med pasient og/eller med annet helsepersonell om pasient og oftere positive holdninger til digitale helsetjenester, som å oppleve at digitale helsetjenester gjør at pasientene får mulighet til å løse flere oppgaver selv sammenlignet med gjennomsnittet i 2024. De ønsker seg hyppigere tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon med pasient og/eller annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient enn hva de har tilgang til i sitt arbeid i dag og er noe oftere fornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge sammenlignet med gjennomsnittet.
Her kan vi sammenholde resultater for helsepersonell med innbyggere fra Innbyggerundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2024 [26]. 44 % av innbyggerne er enig i påstanden «Digital kontakt kan erstatte flere av mine fysiske møter med helsetjenesten.» i 2024. Det er med andre ord langt mer utbredt å oppleve at digital kontakt kan erstatte flere av ens fysiske pasientmøter/møter med helsetjenesten blant innbyggerne (44 %) enn blant helsepersonell (18 %).
[19] Andelen helsepersonell som har direkte (klinisk) pasientkontakt synker med økende alder.
[20] Helsedirektoratet (2025), Innbyggerundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2024
[21] Helsedirektoratet (2025), Innbyggerundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2024
[22] I 2022-undersøkelsen ble gruppen som svarte «annet» spurt hvilken kontakt dette kunne være. I disse svarene inngikk blant annet at respondentene ikke har pasientkontakt, at de foretrekker SMS, brev eller hjemmebesøk.
[23] Helsedirektoratet (2025), Innbyggerundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2024
[24] Helsedirektoratet (2025), Innbyggerundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2024
[26] Helsedirektoratet (2025), Innbyggerundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2024