Innbygger, pårørende og frivilligheten som ressurs
Innbygger, pårørende og frivilligheten som ressurs
Helsefremmende tiltak og forebygging står sentralt for å sikre at folk kan leve gode og selvstendige liv så lenge som mulig. Ifølge Helsepersonellkommisjonen kan forebyggende tiltak redusere behovet for helse- og omsorgstjenester og begrense behovet for innsats fra helsepersonell. God helsekompetanse er viktig for at innbyggere og pasienter skal kunne ta større ansvar for egen helse. Digitalisering kan spille en nøkkelrolle ved å gi tilgang til informasjon og verktøy som hjelper med å forbedre helsekompetansen. Innbyggerundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2024 viser at 2 av 3 innbyggere opplever at digital tilgang til egne helseopplysninger hjelper en til å forstå helsesituasjonen sin bedre i 2024.
Innbyggerne er selv en sentral ressurs for ivaretakelse av egen helse. Ifølge Helsepersonellkommisjonen kan en satsing på helsefremmende tiltak og forebygging redusere innbyggernes behov for tjenester fra helse- og omsorgstjenestene og begrense behovet for innsats fra personell med helsekompetanse for å ivareta individuelle helse- og omsorgsbehov. Digitalisering og helseteknologi muliggjør at innbyggere kan ta en mer aktiv rolle i egen helse.
Pårørende spiller en sentral rolle for mange når det gjelder å ta vare på egen helse. Bruker- og pårørendemedvirkning er en viktig del av en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste og bidrar til blant annet økt kvalitet, økt pasienttilfredshet, bedre helseutfall og effektiv ressursbruk. Også i den digitale tjenesteutviklingen. I Regjeringens pårørendestrategi og handlingsplan (2021-2025) fremgår det at omtrent 800 000 nordmenn gjør en innsats som pårørende.
Plattformer som knytter behov med tilbud fra frivilligheten og andre lavterskeltilbud kan bidra til bedre utnyttelse av tilgjengelige ressurser og avlaste helse—og omsorgstjenesten. I handlingsplanen Alle inkludert! beskrives det hvordan frivillighetens rolle kan styrkes, blant annet gjennom styrket digital informasjon om lokale aktiviteter.
Helsekompetanse og digitalisering
For at innbyggere og pasienter skal kunne ta et større ansvar for egen helse, er det viktig med god helsekompetanse. Digitalisering kan spille en nøkkelrolle ved å gi innbyggere, pasienter og pårørende tilgang til informasjon og verktøy som hjelper dem med å tilegne seg helsekompetanse og anvende denne kunnskapen for å forbedre egen og næres helse. For innbyggere generelt handler dette om å arbeide med egen helse for å unngå sykdom eller plager, mens det for personer som allerede har blitt syke, dreier seg om å etterleve behandling og mestre situasjonen på best mulig måte.
Det er store sosiale helseforskjeller i Norge. De med lengre utdanning og høyere inntekt har generelt bedre helse enn de med kortere utdanning og lavere inntekt. Dette gjelder også digital kompetanse, som blir stadig viktigere i et digitalisert samfunn. Senter for et aldersvennlig Norge er blant aktørene som arbeider med digital inkludering. På deres nettsider er satsningen kalt Våre digitale liv beskrevet. Å være oppmerksom på sosiale ulikheter når det gjelder å inneha helsekompetanse og digital kompetanse vil fremover være sentralt for å redusere en uønsket utvikling av potensielt utenforskap. Ifølge Helsepersonellundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2024 opplever 8 av 10 helsepersonell å ha nødvendige ferdigheter for å bruke digitale verktøy og systemer på arbeidsplassen på en god og effektiv måte. Når helsepersonell har god digital kompetanse, kan de effektivt bruke digitale verktøy og systemer i sitt arbeid. Dette gir helsepersonell mulighet til å veilede og støtte pasienter og pårørende i bruk av digitale helse- og omsorgstjenester. Blant de igangsatte tiltakene i Helsedirektoratet sin felles plan for trygg og effektiv bruk av KI er kartlegge behovet for kompetanseløft knyttet til KI spesielt aktuelt i denne sammenheng.
Innbyggere med god helsekompetanse vil kunne bidra til å redusere belastningen på helse- og omsorgstjenesten på flere måter. De vil i større grad være i stand til å finne informasjon om hvordan de kan ta gode valg som reduserer risikoen for å bli syk eller utsatt for plager og de vil i større grad være i stand til å navigere i tjenesten for å finne verktøy og tjenester som kan hjelpe dem tidlig dersom plager oppstår. I et sykdomsforløp vil pasienter med god helsekompetanse kunne ta en mer aktiv og trygg rolle i eget forløp, gjennom å ta prøver eller målinger på egenhånd, innrapportere informasjon til helsepersonell og kunne håndtere informasjon tilbake, uten å nødvendigvis ha fysisk kontakt med helsepersonell.
Forebygging
Selv om vi i Norge lever lenge og har relativt god folkehelse, kan det å understøtte innbyggerne til å ta et enda større ansvar for egen helse i et forebyggingsperspektiv gi positive effekter og føre til en reduksjon i sykdomsbyrden i samfunnet. Som det fremgår av Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 har sykdomsbyrden de siste ti årene gått ned for mange av tilstandene som medfører tapte leveår, som hjerte- og karsykdom, kreft og kols. Utviklingen går imidlertid feil vei for flere tilstander som potensielt kan forebygges, som fedme, diabetes 2, psykisk uhelse, muskel- og skjelettlidelser og skadelig rusmiddelbruk. Redusert sykdomsbyrde kan gi helse- og omsorgstjenesten store besparelser, da behandling av alvorlige og kroniske sykdommer er ressurskrevende.
I tillegg vil redusert sykdomsbyrde gi lavere kostnader for samfunnet knyttet til sykefravær og reduksjon i produktivitet. Forebyggende aktivitet og sunnere kosthold kan forbedre både fysisk og psykisk helse hos innbyggerne, noe som kan øke livskvalitet gjennom hele livet. Dette kan gi innbyggerne flere friske leveår, og dermed utsette behovet for omfattende helse- og omsorgstjenester.
Digitalisering kan i et forebyggingsperspektiv gjøre det mulig å tilby informasjon og verktøy som gjør det enklere for innbyggere å tilegne seg kunnskap om egen helse. Dette kan hjelpe dem å ta mer bevisste valg om egen helse, gjøre livsstilsendringer og drive enklere egenbehandling, uten involvering fra helse- og omsorgstjenestene.
Mestring
Å legge til rette for mestring ved sykdom og langvarige helseplager kan gi mange positive effekter for pasienten og omgivelsene. Mestring kan gi en forbedret fysisk og psykisk helse, følelse av kontroll og mening, og reduserer avhengigheten av helsevesenet. Når man mestrer sin egen situasjon, vil det kunne reduseres stressnivået, noe som har positive effekter på helse. Dette kan også bidra til bedre håndtering av symptomer og forebygging av komplikasjoner.
Digital tilgang til informasjon, digitale kommunikasjons- og oppfølgingsløsninger og digitalt medisinsk utstyr gjør det enklere for mange pasientgrupper å leve gode liv, der sykdommen tar betydelig mindre plass i livet enn tidligere. Gjennom bruk av utstyr som legger til rette for digital oppfølging vil pasientene kunne oppleve at sykdom og helseutfordringer i mindre grad griper inn i livene deres, og pasientene får en større opplevelse av normalitet. For tjenestene vil løsningene legge til rette for tett oppfølging av den enkelte pasient når det er behov, men samtidig sikre at man kan frigi tid ved å prioritere de pasientene som har endringer i sin status og som trenger oppfølging. Hyppigere tilgang til sensor- og måledata om pasienter gir mulighet for utvikling av systemer for automatisk varsling og løpende kategorisering av pasienters status. Selv om helsepersonell har mindre fysisk kontakt med pasientene vil digitale verktøy sikre at helsepersonellets informasjonsbehov ivaretas, at kvaliteten på helsehjelpen som ytes opprettholdes og at pasientsikkerheten ivaretas.
Mestring handler også om å bygge sosiale nettverk og få støtte fra andre. Dette kan gi en følelse av tilhørighet og bidra til bedre psykisk helse. Frivillighet kan spille en viktig rolle i å forbedre mestring av sykdom og gi bedre folkehelse Gjennom frivillige organisasjoner og aktiviteter kan pasienter få sosial støtte, delta i meningsfulle aktiviteter og oppleve økt livskvalitet. For eksempel kan besøksvenner bidra til å redusere ensomhet og depresjon hos eldre, mens turgrupper og kulturelle aktiviteter kan fremme fysisk og mental helse. Frivillige kan også hjelpe med praktiske oppgaver, som å følge pasienter til medisinske avtaler, noe som avlaster helsepersonell. Helsedirektoratet sitt rundskriv Rettslige rammer for samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og frivilligheten beskriver hvordan dette samarbeidet krever bevissthet og kunnskap.
Fullmakter og involvering av nære og frivillige
Digitaliseringsdirektoratet utvikler digitale fullmaktsløsninger som gjør det mulig for andre å representere personer som ikke kan bruke digitale verktøy på grunn av alder eller sykdom. En fullmakt gir en person rett til å handle på vegne av en annen, og kan være gyldig i en begrenset periode eller på ubestemt tid.
Trygge løsninger er nødvendige for å sikre innbyggernes interesser. Omfattende fullmakter kan gis til nære pårørende, mens begrensede fullmakter kan gis til andre for enklere oppgaver. Handlingsplan for auka inkludering i eit digitalt samfunn viser til flere tiltak for å øke den digitale inkluderingen, som for eksempel tilpasning av språk for å redusere risikoen for misforståelser og feil.