1. Om rundskrivet

Bakgrunn og formål

Frivilligheten bidrar med store verdier til samfunnet. Den supplerer og støtter opp under offentlige tjenester og tilbud. Frivilligheten skaper viktige møteplasser og gir økt trivsel. Den gir større mulighet for deltakelse og fellesskap for befolkningen, inkludert pasienter, brukere og deres pårørende.  Samlet bidrar frivilligheten til en styrket folkehelse.

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten har plikt til å legge til rette for samarbeid med brukergruppenes organisasjoner og med frivillige organisasjoner som arbeider med samme oppgaver som helse- og omsorgstjenesten, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-10 (lovdata.no). Spesialisthelsetjenesten er ikke pålagt en tilsvarende plikt, men flere sykehus har likevel et verdifullt samarbeid med frivilligheten.

Samarbeidet med frivilligheten kan skje på ulike måter. De fleste kommuner har en frivilligsentral. Frivilligsentralene skal stimulere til frivillig innsats, være åpne møteplasser for befolkningen og være et bindeledd mellom kommunen og frivillig sektor, jf. forskrift om tilskudd til Frivilligsentraler (lovdata.no). Mange sykehus har et samarbeid med pasientorganisasjoner, andre frivillige organisasjoner og frivillige enkeltpersoner. Kommuner og sykehus kan også ansette egne frivillighetskoordinatorer. 

I kommunene foregår frivillig innsats innenfor et bredt spekter av oppgaver, som idrett, kultur, helse og omsorg og på folkehelseområdet med temaer som inkludering, møteplasser og fellesaktiviteter. Eksempler på frivillig innsats er besøks- og aktivitetsvenner, turgrupper, kulturelle aktivitetstilbud som musikk og underholdning og trivselstiltak for å bidra til meningsfylt innhold i dagen og forebygge ensomhet. Frivillige bidrar med transport til og fra aktiviteter og venner, og som trenere og assistenter ved deltakelse i fritidsaktiviteter innenfor for eksempel idrett eller musikk.

Et vanlig eksempel på frivillighetens bidrag i sykehus er ordningen med frivillige sykehusverter. Sykehusvertene hjelper pasienter og pårørende med å finne frem på sykehuset, og tilbyr for eksempel følge til riktig avdeling eller poliklinikk.

Andre eksempler på frivillige tilbud som går på tvers av kommuner og sykehus inkluderer støtte fra likepersoner samt tilbud fra tros- og livssynssamfunn.

Norske myndigheter har over mange år gitt føringer om styrket samarbeid mellom helse- og omsorgstjenestene og frivilligheten. Noen nyere eksempler er: Meld. St. 24 Lindrende behandling og omsorg (2019 - 2020)Meld. St. 15 (2022-2023) FolkehelsemeldingenMeld. St. 24 (2022-2023) Fellesskap og meistring - Bu trygt heime (regjeringen.no). Den nasjonale satsingen på samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og frivilligheten har gitt gode resultater ute i tjenestene. Parallelt med dette har Helsedirektoratet fått mange spørsmål fra både frivilligheten og helse- og omsorgstjenestene. Spørsmålene gjelder for eksempel den frivilliges oppgaver, tjenestenes ansvar og helsepersonellets taushetsplikt overfor frivillige.  Samlet viser henvendelsene at det er mye usikkerhet om regelverket når helse- og omsorgstjenesten samarbeider med frivilligheten.

Helsedirektoratet ønsker gjennom rundskrivet å øke bevisstheten og kunnskapen i kommuner og sykehus om hvilke regler som gjelder for samarbeidet. Rundskrivet beskriver og klargjør de rettslige rammene for samarbeidet og gir et grunnlag for utarbeidelse av lokale rutiner.  Virksomhetsledere har ansvar for å utarbeide nødvendige rutiner og gi nødvendig opplæring om roller, taushetsplikt mv. til ansatte som skal samhandle med frivillige på arbeidsplassen.

Målgruppe

Målgruppen for rundskrivet er virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenesteloven (hol.) og spesialisthelsetjenesteloven (sphl.). Det vil si:

Rundskrivet kan også inneholde nyttig informasjon for frivilligheten, og for andre med interesse for temaet.

Innhold og avgrensninger

Rundskrivet omhandler primært samarbeidet mellom helse- og omsorgstjenesten og frivillige organisasjoner, lag og foreninger.  De samme reglene gjelder for samarbeid med frivillige enkeltpersoner, men virksomheten vil da vil ha et større ansvar for å sikre egnethet, opplæring, taushetsavtaler mm.

International Labour Organization (ILO) definerer frivillig innsats som "ikke-obligatorisk arbeid, det vil si den tiden en person bruker på å utføre en eller flere aktiviteter - enten gjennom en organisasjon, eller direkte overfor andre utenfor egen husholdning - uten å ta betalt". I rundskrivet defineres «frivillige» som personer som bidrar med sin tid, innsats og engasjement uten økonomisk vederlag, enten gjennom en organisasjon eller direkte, til beste for andre enn nære slektninger. Hvis en pårørende til en beboer i sykehjem eller omsorgsbolig bidrar overfor andre beboere, for eksempel på arrangementer, og dette skjer regelmessig, gjelder reglene for samarbeid med frivillige også for den pårørende. 

Rundskrivet dekker ikke helse- og omsorgstjenestens samarbeid med frivillige akutthjelpere. For veiledning om de rettslige rammene for dette samarbeidet, se nasjonal veileder: Akutthjelperordningen.

Samarbeid mellom kommunene og frivilligheten på andre sektorområder som idrett, kultur og integrering, for eksempel i form av arrangementer, aktivitetsgrupper og veiledningstjenester, reiser i utgangspunktet ingen problemstillinger i forhold til helselovgivningen og faller derfor utenfor rammene for dette rundskrivet.

Når det gjelder informasjon om frivillige og transport, se: Transportløyver og tillatelser (vegvesen.no). Frivillige som driver persontransport uten mål om fortjeneste er fritatt for løyveplikt når transporten skjer med motorvogn registrert for inntil 9 personer, jf. yrkestransportloven § 9 (lovadata.no).

Virksomheter som samarbeider med frivilligheten har et ansvar for de frivillige etter arbeidsmiljøloven § 2-2. For mer veiledning, se: Frivillig arbeid (arbeidstilsynet.no)

Siste faglige endring: 21. mai 2025