Digital selvhjelpsbehandling
Digitalisering åpner opp for helt nye måter å tenke på i forhold til hvordan helse- og omsorgstjenester leveres, og hvordan nye tjenester kan utvikles. Digitale behandlings- og oppfølgingsformer gir nye muligheter for både pasienter og helsepersonell til medisinsk behandling og oppfølging.
Helse- og omsorgstjenester skal være tilgjengelige, effektive og tilpasset den enkeltes behov. Mens tradisjonelle helsetjenester i de aller fleste tilfeller innebærer et fysisk oppmøte hos en behandler, vil fremtidens helsetjenester i større grad kunne bestå av heldigitale møter og mer behovsprøvet oppfølging. Bruk av digitale verktøy og digitalt utstyr kan gi pasienter og helsepersonell muligheten til å utveksle informasjon og gi opplæring raskere, ha møter uten at det er behov for fysisk oppmøte og innhente informasjon fra medisinsk utstyr pasienten har på seg eller har i sin egen bolig og som helsepersonell vil kunne hente informasjon om pasientens status. Gjennom bruk av utstyr som legger til rette for fjernoppfølging vil pasientene kunne oppleve at sykdom og helseutfordringer i mindre grad griper inn i livene deres, og få en større opplevelse av normalitet.
Geografisk uavhengige helsetjenester gir pasienter tilgang til medisinsk behandling uavhengig av hvor de befinner seg. Dette er spesielt nyttig i avsidesliggende områder hvor tilgang til tradisjonelle helsetjenester kan være begrenset. Dette bidrar til å redusere helseulikheter og forbedre helsetilbudet for mange mennesker.
Digitalisering muliggjør og er en pådriver for en mer effektiv og hensiktsmessig fordeling av oppgaver blant helsepersonell. Oppgaver som tradisjonelt blir utført av sykepleiere, kan overtas av annet helsepersonell. For eksempel vil medisinske assistenter kunne overvåke pasienters vitale tegn ved hjelp av avanserte fjernovervåkingssystemer og rapportere til sykepleiere ved behov, noe som vil redusere arbeidsbelastningen på sykepleiere. Helsefagarbeidere vil kunne ta over flere pleie- og omsorgsoppgaver, inkludert å hjelpe pasienter med daglige aktiviteter, administrere medisiner under tilsyn, og utføre grunnleggende helsekontroller ved hjelp av digitale verktøy.
Denne forskyvningen av oppgaver vil kunne bidra til en mer effektiv bruk av ressurser og bedre utnyttelse av helsepersonells kompetanse, samtidig som det vil forbedre pasientomsorgen. I fremtiden vil vi kunne se en helse- og omsorgstjeneste som er mer fleksibel, teknologidrevet og pasientsentrert, hvor digitalisering spiller en nøkkelrolle i å optimalisere arbeidsflyten og forbedre kvaliteten på tjenestene.
Digital selvhjelpsbehandling
Digital (assistert) selvhjelpsbehandling refererer til bruk av digitale verktøy og ressurser for å hjelpe individer med å håndtere helseproblemer på egen hånd. Ved å gjøre digital informasjon og verktøy tilgjengelige, kan man gi innbyggerne større ansvar for å selv håndtere sine plager eller symptomer før de eventuelt oppsøker lege. Dette kan være i forhold til opplevelsen av symptomer på mildere psykiske lidelser, vektproblematikk og muskel- og skjelettlidelser.
Verktøyene kan inkludere apper, nettkurs, videoer og interaktive programmer som gir veiledning og støtte. Fordelene med digital selvhjelpsbehandling inkluderer økt tilgjengelighet, fleksibilitet og anonymitet. Det gir brukerne muligheten til å jobbe med sine utfordringer i sitt eget tempo og på et tidspunkt som passer dem best.
Helse Bergen har utviklet et digitalt behandlingsprogram for pasienter med irritabelt tarm-syndrom (IBS). Programmet gir pasienter over hele landet muligheten til å få bedre kontroll over sin hverdag og forbedre livskvaliteten. Pasientene blir veiledet gjennom behandlingen med tekst, videoer og animasjoner.
E-behandling
I en behandling som strekker seg over en lengre periode, vil møtene mellom pasient og behandler kunne være både fysiske og digitale. De digitale møtene kan være i form av samtaler over telefon eller video, men også via meldings-/chatfunksjonalitet. Dialog mellom pasient og helsepersonell vil også kunne foregå helt eller delvis gjennom egne diagnosespesifikke e-behandlingsverktøy. E-behandling er veiledet behandling via Internett, og omtales også som e-mestring. I slike verktøy vil pasient og behandler følge validerte prosedyrer for behandling gjennom en lengre periode. E-behandling anvendes særlig på en rekke psykiske lidelser, som angst, depresjoner, ADHD og panikklidelser.
Dersom man ikke opplever at egeninnsatsen har de nødvendige effektene, vil man kunne kontakte helsepersonell digitalt. Ved å integrere videokonsultasjoner og andre former for digital dialog i sine tjenester, kan fastleger og annet helsepersonell tilby medisinsk rådgivning og oppfølging uten at pasientene trenger å møte opp fysisk. Dette gjør det enklere for pasienter å få tilgang til helsetjenester, spesielt for de som bor i avsidesliggende områder eller som har begrenset mobilitet. Digital kommunikasjon vil også kunne bidra til å redusere ventetider og øke fleksibiliteten i tjenesten, noe som er fordelaktig både for pasienter og helsepersonell.
Velferdsteknologi
Innen kommunal pleie- og omsorg er en rekke digitale løsninger og teknologier allerede tatt i bruk. Målet er å legge til rette for at innbyggere med bistandsbehov i større grad kan bli boende hjemme lenger og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Digital hjemmeoppfølging kan understøttes av velferdsteknologier som trygghetsalarmer, GPS-sporing digitalt tilsyn og automatiserte medisindispensere bidrar til å øke sikkerhet og gir mulighet for bedre og mer behovsprøvet oppfølging. Gjennom bruk av nye typer sensorer, varslingssystemer og potensielt også roboter, vil man i fremtiden kunne gi eldre og andre pleietrengende en økende grad av selvråderett over eget liv, også etter at man utvikler et bistandsbehov. Digitale samhandlingsløsninger som pasientens måledata bidrar til økt utnyttelse av velferdsteknologi.
I noen tilfeller innebærer dette at pasienten har kontakt med sykehuset regelmessig gjennom digitale kanaler. Det kan innebære at pasienten regelmessig rapporterer inn vitale data selv og det kan innebære at sykehus- og overvåkingsutstyr flyttes hjem til pasienten, Alt avhengig av pasientens behov og i større grad i tråd med pasientens ønsker. Velferdsteknologi kan også fungere som et godt støtteverktøy til pårørende slik at de lettere kan bistå sine nære.