Begrepet miljørettet helsevern er definert i folkehelseloven § 8-1 første ledd: «Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer»38. I henhold til § 9 i folkehelseloven skal kommunen føre tilsyn med faktorer og forhold i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen39 for å fremme trygge og helsefremmende miljøer. Ansvar og oppgaver kan delegeres til interkommunalt selskap.
3.7.1. Inneklima
Godt inneklima er viktig i alle typer bygg. Fuktskader og forekomst av muggsoppvekst har i de senere år blitt vektlagt som risikofaktorer i arbeidet med å forebygge inneklimarelaterte helseplager, som allergier og luftveislidelser. Barn er spesielt sensitive for dårlig inneklima. Barnehager og skoler skal planlegges og drives slik at astma-, allergi- og inneklimarelaterte helseplager forebygges eller reduseres.
Folkehelseinstituttet utga i 201640, rapporten Inneklima i skoler og barnehager – Helsemessig betydning for barn og unge. Rapporten oppsummerer oppdatert kunnskap om mulige helse- og trivselsmessige konsekvenser av dårlig inneklima i skoler og barnehager. I tillegg er det gjort oppdatert litteratursøk for helseeffekter av fukt, mugg og flyktige organiske forbindelser. Vi vet imidlertid lite om bygningsmessige forhold eller eksponeringssituasjoner av betydning for inneklimaet i Norge.
Dette gjelder også forekomsten vi har av fuktproblemer i den norske bygningsmassen og om det har vært en reell økning i forekomsten av fuktproblemer. Folkehelseinstituttet fikk i 2015 i oppdrag fra Helsedirektoratet å gjennomføre en studie basert på firmaet Anticimex sine data for å kunne anslå omfanget av fuktproblemer i den norske boligmassen. I denne studien ble totalt 10 112 boliger gjennomgått. Samlet sett synes andelen boliger med fuktskader i det analyserte utvalget å ligge på 31 prosent. Vi har per i dag ingen indikatorer som gir en god oversikt over forekomsten av faktorer som påvirker inneklima. Materialvalg, overflatebehandling, innbo og utstyr har, i tillegg til fukt, innvirkning på innvendig luftkvalitet og dermed også helse41.
3.7.2. Miljørettet helsevern i barnehage og skole
En vesentlig del av kommunenes oppgaver tilknyttet miljørettet helsevern gjelder barnehager og skoler. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler har som overordnet mål å sikre at barnas miljø ivaretas, herunder sikre at barnehagenes og skolenes inne- og utemiljø fremmer helse, trivsel og gode miljømessige forhold, samt forebygge sykdom og skade.
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet leverte i 2019 rapporten Uteområder i skoler og barnehager - hvordan sikre kvalitet i utformingen?42. Rapporten er utarbeider på oppdrag for Helsedirektoratet. Rapporten omfatter kunnskapsoppsummering og styrker kunnskapen om uteområdene, og legger videre frem anbefalinger for planlegging, innhold og størrelse. Når det blir mange elever på små områder, vil vegetasjonen bli påført varige skader og slitasje. Små uteområder gjør det dessuten vanskelig å innpasse variert terreng og stor nok variasjon for bruk - noe som igjen kan bidra til mindre aktivitet. Mange barn på lite areal gir også mindre rom for at elevene kan trekke seg tilbake alene, eller i mindre grupper. Rapporten avdekker også at størrelsen på barnehagers uteområder har blitt betydelig redusert de siste 20 årene. Gode eksempler på hvordan kommunene kan bidra til å utvikle gode uteområder, inngår også i rapporten.
Landets fylkesmenn gjennomførte i 2019, på vegne av Helsetilsynet, tilsyn med hvordan kommunene ivaretar sitt tilsynsansvar med miljørettet helsevern i barnehager og skoler (Helsetilsynet 2020). Det ble gjennomført tilsyn med 51 kommuner, og avdekket lovbrudd i 42 av dem. De påpekte lovbruddene gjaldt at kommunene ikke sikrer at det blir gjennomført tilsyn, at tilsyn ikke ble utført regelmessig, at tilsyn ikke var tilstrekkelig basert på kunnskap om risiko, og at kommunen ikke hadde styringsaktiviteter for å følge med på tilsynsarbeidet og om oppgavene ble ivaretatt i tråd med krav i lov og forskrift. I samlerapporten fra Helsetilsynet konkluderes det med at denne tilsynsordningen ikke fungerer som forutsatt, og ikke godt nok. Helsetilsynet påpeker imidlertid at det er mulig å løse oppgaven godt nok og i tråd med kravene i regelverket og viser til eksempler på dette i samlerapporten43.
Kartlegginger de siste årene har vist at det i mange tilfeller ikke er tilfredsstillende fysisk miljø i barnehager og skoler, blant annet grunnet manglende vedlikehold, og at regelverket ikke etterleves i tilstrekkelig grad. Det er ikke gjennomført kartlegginger siden 2015. I 2015 gjennomførte Helsedirektoratet, sammen med Utdanningsdirektoratet, Arbeidstilsynet, Direktoratet for byggkvalitet og fylkesmannen/statsforvalter, en kursrekke for kommuner. Hensikten med kursene var å bidra til styrking av skoleeiernes kompetanse omkring helsemessige forhold ved skolemiljøene. Effekten av tiltak bør vurderes, herunder om kurs for kommuner har bidratt til endring og som grunnlag for iverksetting av nye tiltak. Det bør blant annet vurderes om det er hensiktsmessig om oppfølging av miljø og helse skole og barnehage skal fremgå av kommunenes rapportering i KOSTRA.
Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. er under revisjon, og direktoratet arbeider parallelt med revisjon av veiledning til revidert forskrift, med sikte på at det kan publiseres samtidig som ny forskrift trer i kraft.
3.7.4. Kjemikalier og miljøgifter
Miljømyndighetenes mål er at utslipp og bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier ikke skal føre til helseskader eller skader på naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Det er viktig å følge med på hvordan befolkningens eksponering for kjemikalier og forurensing generelt utvikler seg, for å kunne iverksette tiltak som sikrer trygge og helsefremmende miljøer.
Befolkningen eksponeres for kjemikalier direkte (bruk av ulike produkter) eller indirekte via miljøet (vann, mat og luft). Eksponering for kjemikalier kan føre til økt hyppighet av sykdommer som normalt forekommer i befolkningen eller til helseskader som vanligvis ikke forekommer. I hvilken grad et kjemisk stoff forårsaker negative effekter på helse og miljø, vil bl.a. avhenge av hvor giftig stoffet er, hvor store mengder det er snakk om og lengde på eksponeringen.
Eksponering for kjemikalier i svangerskap og tidlig i livet er spesielt bekymringsfullt. Ofte vil det være vanskelig å avdekke årsakssammenhenger mellom eksponering for et kjemisk stoff og en eventuell helsefare i befolkningen eller effekter på miljø. Mange kjemikalier er heller ikke tilfredsstillende undersøkt for mulige helsefarer. For å forebygge helseskader er det viktig at skadelige kjemikalier ikke kommer på markedet.
Kjemikalier kan forårsake alvorlige helseskader som akutte forgiftninger, organskader, fosterskader, redusert fruktbarhet, arvestoffskader, kreft og allergier. De mest skadelige kjemikaliene kan medføre skader på lang sikt, selv i meget små doser over tid. Omfanget av kroniske skader og langtidsvirkninger er langt dårligere kjent enn omfanget av de akutte virkningene.
Miljøgifter er kjemikalier som er lite nedbrytbare, kan hope seg opp i levende organismer (bioakkumulere) og er en risiko for mennesker, dyr og miljø. Vi utsettes for stadig flere miljøgifter og vi vet lite om hvordan mange av disse stoffene virker på helsen, alene eller som blanding.
Et stort prosjekt for å observere eksponering for miljøgifter (biomonitoreringsprosjekt) er satt i gang i Europa (European Human Biomonitoring Initiative (HBM4EU44)). Folkehelseinstituttet gjennomfører prosjektet, etter delegasjon fra Helse- og omsorgsdepartementet. Folkehelseinstituttet bidrar bl.a. med eksponeringskartlegging av prøver fra Human Miljøbiobank Norge. Prosjektet er femårig og vil vare til 2022 og skal blant annet gi økt kunnskap om befolkningens eksponering for miljøgifter og andre potensielt farlige kjemikalier og om helseeffekter. Deler av HBM4EU videreføres i et nytt prosjekt Partnership for the Assessment of Risks from Chemicals (PARC) som er initiert av EU-kommisjonen. PARC skal dekke både human helse og miljøeffekter, eksponering og toksiske effekter. Folkehelseinstituttet er koordinator for Norge, også for dette prosjektet.
Folkehelseinstitutter leverer data, statistikk, kunnskap og risikovurderinger om helseeffekter ved eksponering for kjemikalier. Dette benyttes av myndighetene til å gi råd og innføre målrettete tiltak for å forebygge miljø og helseeffekter i befolkningen.
3.7.5. Vannforsyning
I Norge har de fleste tilgang til drikkevann med stabil og god kvalitet. Likevel er det fortsatt grunn til å anta at sykdommer kan overføres gjennom vannforsyningen i Norge dersom den gode kvaliteten blir forringet ved hendelser i distribusjonen.
Vannkvaliteten i Norge overvåkes på nasjonalt og lokalt nivå. Mattilsynet kontrollerer at vannverkseierne overholder kravene i drikkevannsforskriften. Vannverkseiere følger opp egen drift av vannforsyningen og rapporterer årlig til Mattilsynet. Innrapporterte data blir også benyttet av Folkehelseinstituttet. Vannforsyning er inkludert i Folkehelseprofilene som Folkehelseinstituttet utgir årlig. Disse har som formål å gi en status til de ulike kommunene (og fylkene) om hvordan de ligger an sett i forhold til et landsgjennomsnitt.
Mattilsynet opplyser at drikkevannet i Norge generelt har god kvalitet. Likevel avdekker tilsyn at det er mangler og rom for forbedring. Leveringssikkerheten, altså at alle skal ha tilgang til drikkevann til enhver tid, har blitt styrket de siste årene, men kan bli bedre. Beskyttelse av kildene er også mangelfulle mange steder. En av de vanligste årsakene til forurensning av drikkevann er et aldrende distribusjonssystem, som er sårbart for innlekkasje. Utbruddet av Campylobacter på Askøy i 2019 er et eksempel på konsekvensen av at drikkevannet blir forurenset på distribusjonsnettet, her gjennom et utett drikkevannsbasseng. Det er behov for å øke kunnskapsgrunnlaget om forekomst av vannbåren sykdom, sykdomsbyrden knyttet til dette og de sosioøkonomiske konsekvensene av slik sykdom.
Verdens helseorganisasjon (WHO) har utarbeidet en protokoll45 for vann og helse, som Norge har sluttet seg til. Protokollen omfatter både drikkevann, badevann og avløpsvann og har stor folkehelsemessig relevans. Helse- og omsorgsdepartementet har i samarbeid med Mattilsynet og Folkehelseinstituttet utarbeidet en gjennomføringsplan for departementets sektoransvar innen drikkevann for perioden 2014-2020 (Helse- og omsorgsdepartementet 2015, 201746). Gjennomføringsplanen beskriver tiltak som Mattilsynet og Folkehelseinstituttet har ansvar for. Planen beskriver også tiltak som Norsk Vann, interesseorganisasjonen for vannbransjen, vil iverksette. Folkehelseinstituttet har etablert Nasjonal vannvakt og satt i gang en nasjonal undersøkelse om magesyke (Folkehelseinstituttet 2018)47.
3.7.6. Luft og støy
Luftforurensing
Luftforurensning utendørs består av en rekke forskjellige stoffer, avhengig av hvilke kilder som bidrar til forurensningen. De mest aktuelle komponentene er svevestøv (PM2,5 og PM10), nitrogendioksid (NO2), bakkenær ozon (O3), svoveldioksid (SO2), karbonmonoksid (CO), metaller og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH). Luftforurensning kan både forverrer og bidra til utvikling av lunge- og hjerte-karsykdom, og øker dødeligheten av disse sykdommene.
Verdens helseorganisasjon har identifisert luftforurensning som en av de prioriterte miljøfaktorene med størst helsemessig betydning. Luftforurensning er regnet som den fjerde viktigste årsaken til død på verdensbasis. Lokal luftforurensning over tid, selv ved lave nivåer, viser seg å ha en helseskadelig effekt. Helseeffektene synes å inntre ved lavere konsentrasjoner enn tidligere antatt, og er derfor relevante for norske byer og tettsteder. Mange norske byer og tettsteder overskrider Luftkvalitetskriteriene. Disse kriteriene er satt av Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet for å beskytte mot helseeffekter av luftforurensning48.
Når det gjelder status og utviklingen i luftforurensing så har nivåene i Norge gått nedover det siste tiåret, men kan fortsatt utgjøre en utfordring lokalt. For eksempel døgn med høye nivåer av svevestøv langs veistrekninger nær bebyggelse. Tiltak rettet mot transportsektoren, vedfyring og utslipp fra industrien, er mest effektive for å bedre luftkvalitet49 (Folkehelseinstituttet 2017). I tillegg transporteres luftforurensning på tvers av kommuner, landsdeler og land, og derfor er tiltak på regionale, nasjonale og internasjonalt nivå også viktig for å redusere nivåene lokalt.
Klima- og miljøverndepartementet har utarbeidet retningslinjer (T-1520) for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen etter plan og bygningsloven50, hvor hensikten er å forebygge helseskader av luftforurensning gjennom god arealplanlegging. Et av tiltakene som foreslås er etableringen av luftforurensningssoner for å sikre at områder med reell luftforurensning synliggjøres. Retningslinje er under revisjon i 2021/2022.
Det statlige Luftsamarbeidet tilbyr en rekke tjenester, blant annet en varslingstjeneste for lokal luftkvalitet med helseråd til befolkningen i hele Norge til enhver tid, fagbrukertjeneste for luftkvalitet med luftforurensningskonsentrasjonskart, befolkningseksponering og informasjon om kilder, og en tiltakskalkulator og utslippsdatabase. Les mer om dette på Miljødirektoratets nettsider.
Støyforurensing
Negative helsevirkninger av støy er knyttet til støy som en stressfaktor som kan påvirke atferd, trivsel, kommunikasjon, hvile og søvn51. Langvarig utsettelse for støy kan bidra til stressrelaterte plager og øker risikoen for kardiovaskulær sykdom52. Langvarige kraftige støybelastninger, eller veldig høye kortvarige lydimpulser (skudd fra gevær, smell fra eksplosjoner o.l.), kan gi permanente hørselsskader. Etter luftforurensning, er støy den miljørisikofaktoren som bidrar til mest sykdomsbyrde i Europa53.
Støy rammer stadig flere nordmenn, og i 2019 var tallet det høyeste på 20 år. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at rundt 40 prosent er utsatt for støy over grenseverdiene ved boligen sin, og om lag 38 prosent er utsatt for vegtrafikkstøy over anbefalte nivåer. Veitrafikk er den desidert største kilden til støyplager i Norge. Tall viser at om lag 2 millioner bosatte var utsatt for støy over 55 dB(A) fra veitrafikk i 201954.
Arealplanlegging som ivaretar hensynet til befolkningens behov for god luftkvalitet og minst mulig støyende omgivelser er et viktig virkemiddel med tanke på å forebygge helseproblemer, og samtidig legge til rette for økt trivsel og aktiv bruk av nærmiljøet. Slik tilrettelegging fordrer bredt samarbeid og medvirkning på tvers av fag og etater, organisasjoner, mv.
I 2021 ble retningslinjer (T-1442/2021) for behandling av støy i arealplanlegging revidert55. Formålet med retningslinjene er «å legge til rette for en langsiktig arealdisponering og planlegging av det fysiske miljø som fremmer trivsel og bokvalitet, forebygger helsekonsekvenser av støy, samt ivaretar og utvikler gode lydmiljøer og stille områder.»
37 Institute of Health Equity (2020). SUSTAINABLE HEALTH EQUITY: ACHIEVING A NET-ZERO UK. Advisory Group Report for the UK Committee on Climate Change. Professor Sir Michael Marmot, Chair Report written by Alice Munro, Tammy Boyce, Michael Marmot on behalf of the Health Expert Advisory Group. Lastet ned fra: https://www.instituteofhealthequity.org/resources-reports/sustainable-health-equity-achieving-a-net-zero-uk/main-report.pdf
38 Lov 26. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven), § 8; https://lovdata.no/lov/2011-06-24-29/§8
39 Lov 26. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven), § 9; https://lovdata.no/lov/2011-06-24-29/§9
40 Folkehelseinstituttet 2016, Becher et al.
41 Becher R, et al. (2016). Fukt og fuktskader i norske boliger, Folkehelseinstituttet.; https://www.fhi.no/contentassets/1b5dec5e29ce4bfb8fc51e89076e60b3/fukt-og-fuktskader-i-norske-boliger.pdf
42 Thoren, K.H. et al. 2019, NMBU
43 Helsetilsynet (2020). Barns helse er folkehelse. Barnas arbeidsmiljø sikres ikke gjennom kommunenes tilsyn Landsomfattende tilsyn i 2019 med folkehelse. Rapport fra Helsetilsynet 1/2020
44 HBM4EU er et samarbeidsprosjekt mellom 30 land, Det europeiske miljøbyrået og EU-kommisjonen, og medfinansiert under Horizon 2020.
45 WHO/Europe | Water and sanitation - Protocol on Water and Health; https://www.euro.who.int/en/health-topics/environment-and-health/water-and-sanitation/protocol-on-water-and-health
46 Helse- og omsorgsdepartementet (2015, 2017). Gjennomføringsplan for HOD sitt sektoransvar (2014-2020), publisert på Mattilsynet.no https://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/drikkevann/nasjonale_maal_vann_og_helse/gjennomforingsplan_for_hod_sitt_sektoransvar_20142020.20837/binary/Gjennomf%C3%B8ringsplan%20for%20HOD%20sitt%20sektoransvar%20(2014-2020)
47 Folkehelseinstituttet (2018) Drikkevannsstudien, pågående studie; https://www.fhi.no/studier/drikkevannsstudien/om-drikkevannsstudien/
48 Folkehelseinstituttet (2018a). Håndbok for uteluft - luftkvalitetskriterier; https://www.fhi.no/nettpub/luftkvalitet/
49 Folkehelseinstituttet (2017). Luftforureining i Noreg; https://www.fhi.no/nettpub/hin/miljo/luftforureining--i-noreg/
50 Klima- og miljødepartementet (2012). Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging. (T-1520); https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/t-1520-luftkvalitet-arealplanlegging/id679346/
51 Folkehelseinstituttet (2018b) Folkehelserapporten. Støy, helseplager og hørseltap; https://www.fhi.no/nettpub/hin/miljo/stoy/
52 WHO (2018). Environmental noise guidelines for the European Region. WHO Regional Office for Europe
53 European Environment Agency, 2019. Healthy environment, healthy lives: how the environment influences health and well-being in Europe. EEA Report NO 21/2019. Luxembourg: Publications Office of the European Union.
54 Statistisk sentralbyrå (2021). Flere utsatt for støy ved boligen; https://www.ssb.no/natur-og-miljo/artikler-og-publikasjoner/flere-utsatt-for-stoy-ved-boligen
55 Klima- og miljødepartementet (2021). Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442/2021); https://www.regjeringen.no/contentassets/7d2793f6d8254e4b9cc2c4f33592657f/t-1442-2021.pdf