Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

3.6. Helse og klima

Innen 2030 har Norge mål om å redusere utslippet av klimagasser med minst 50 til 55 prosent - sammenlignet med 1990-nivå innen 2030. I 2050 skal Norge bli et lavutslippssamfunn33.

Klimaendringer har alvorlige konsekvenser, og verden har blitt om lag én grad varmere siden førindustriell tid34. Oppvarmingen ventes å fortsette utover i dette århundret. Det øker risikoen for ekstremvær, mer nedbør, oversvømmelser og havforsuring35. Klimaendringer kan påvirke den fysiske og psykiske helsen i befolkningen på flere måter; fra luftveis- og hjerte- og karsykdom, allergi, skader og død knyttet til ekstreme værhendelser, til endringer i utbredelse og geografisk fordeling av smittsomme sykdommer og antimikrobiell resistens. En undersøkelse fra CICERO viser at det er de mellom 18 og 30 år som bekymrer seg mest for miljø og klima. Klimakrisen kan for enkelte oppleves svært skremmende og gi følelse av avmakt og angst.

Norges befolkning har generelt god helse, men virkninger av klimaendringer vil samtidig få betydning for folkehelsen36. Kunnskap om og forebygging av klimakonsekvenser på helse blir viktig i årene framover. Eksempler på konsekvenser av høyere temperatur og nedbør kan være økning av smittebærere og sykdommer vi har lite eller ingen tilfeller av i Norge i dag. 

Økt nedbør, flom og skred kan svekke ledningsnettet og gi økt risiko for forurenset drikkevann (se vannkvalitet, 3.7.4.), samt ødeleggelse av infrastruktur som veier, telekommunikasjon og kraftforsyning. I tillegg vil faren for akutte hendelsene kunne være psykisk belastende – ikke minst for sårbare grupper. Varmere og fuktigere klima vil kunne endre spredning og forekomst av persistente (motstandsdyktige) miljøkjemikalier i jord, vann og luft, og stoffene vil bl.a. kunne ende opp i mat og drikkevann. Forekomst av naturlige toksiner vil også påvirkes av varmere og fuktigere klima (se kjemikalier og miljøgifter, 3.7.3.). Endringer i matproduksjon i andre land på grunn av klimaendringene kan påvirke tilgjengelighet og pris på ulike matvarer i Norge og redusere matsikkerhet også i Norge. Dette er også omtalt i underkapitlet om kosthold i kapittel 4 Sunne valg. 

Økt temperatur og nedbør vil endre vekstvilkår for trær og planter som produserer pollen og kan bl.a. gi økte luftveis- og allergiplager. Fuktproblemer innendørs, i hjem, skoler og næringsbygg kan også øke og bidra til luftveisplager og astma på grunn av bedre vilkår for innendørs muggsoppdannelse og husstøvmidd.

En sentral problemstilling i årene fremover handler om hvordan vi skal produsere mat som er sunn og trygg for enkeltmennesket, og samtidig produsert på en bærekraftig måte. Verdens mat- og vannressurser er under sterkt press. Behovet for ny kunnskap om hvordan vi kan utvikle et bærekraftig matsystem er stort. Samtidig er det er nødvendig å utvikle tiltak som gjør at befolkningen dreier kostholdet i mer bærekraftig retning.  

Både klimatilpasning og kutt i klimagasser kan ha positive effekter for folkehelse. Tilrettelegging for framkomstmiddel uten bruk av motor bidrar både til reduserte klimautslipp, bedre luftkvalitet og mer fysisk aktivitet. Tilrettelegging for naturbaserte løsninger, f.eks. grøntområder, kan bidra til økt nærfriluftsliv og bedre folkehelse, i tillegg til håndtering av overvann ved mye nedbør. 

Det blir viktig i tiden framover å utrede nærmere hvilke helsekonsekvenser klimaendringene har og vil kunne få for Norge. Hvordan vi kan forebygge de negative helsekonsekvensene av klimaendringer må bli en viktig helsepolitisk diskusjon. Videre er det behov for å vurdere hvilke tilpassinger vi kan gjøre til de klimaendringene som allerede har fått konsekvenser for folkehelsen. Det er behov for mer kunnskap om hvilke områder, befolkningsgrupper og individer som er mest utsatt, og om det er sosiale forskjeller som påvirker utfallet. Det er viktig at helseeffekter, og ulikhet i sosiale konsekvenser, vurderes i relevante plan- og utviklingsprosesser både for helsesektoren og i andre sektorer37.

3.6.1. Framtidige indikatorer

Klimaendringer og bærekraftstiltak vil kunne føre til endring i eksponering for miljøgifter/miljøkjemikalier, kostholdet, og mattryggheten. Norges nordlige beliggenhet, gjør at noen indikatorer for klima og helse kan bli særlig relevante. Klimaendringene vil sannsynligvis ha størst konsekvenser i områder ved polene, og dermed kan konsekvensene for helse også bli dramatiske. 

Det er behov for å finne egnede indikatorer som kan følge utviklingen i årene framover om konsekvenser av klimaendringer på helse. 
 

 

 

 

33 Hva er de norske klimamålene? - regjeringen.no

34 Folkehelseinstituttet (2018). Klimaendringar og helse; 

https://www.fhi.no/nettpub/hin/miljo/klima-og-helse/

35 Klimaendringer og norsk klimapolitikk - regjeringen.no

36 Miljødirektoratet (2017). Klimatilpasning, helse; http://test.klimatilpasning.no/sektorer/helse/

37 Institute of Health Equity (2020). SUSTAINABLE HEALTH EQUITY: ACHIEVING A NET-ZERO UK. Advisory Group Report for the UK Committee on Climate Change. Professor Sir Michael Marmot, Chair Report written by Alice Munro, Tammy Boyce, Michael Marmot on behalf of the Health Expert Advisory Group. Lastet ned fra: https://www.instituteofhealthequity.org/resources-reports/sustainable-health-equity-achieving-a-net-zero-uk/main-report.pdf

Sist faglig oppdatert: 20. oktober 2021