Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

3.8. Strålevern

Stråling kan skilles i to hovedtyper: ioniserende stråling, som røntgen og stråling fra radioaktive stoffer, og ikke-ioniserende stråling som UV og elektromagnetiske felt. Størsteparten av strålingen vi eksponeres for, er fra naturlige kilder, slik som kosmisk stråling og UV-stråling fra solen, og fra radioaktive stoffer i berggrunn og jordsmonn (for eksempel radongass). I tillegg har vi flere menneskeskapte strålekilder, for eksempel røntgenmedisinske diagnostiske undersøkelser som CT og røntgen, lasere, UV-stråling fra solarier og elektromagnetiske felt fra kraftledninger, basestasjoner og mobiltelefoner. De biologiske virkningene ved eksponering avhenger blant annet av stråledosen og stråletypen.

Indikatorer:

  • Andel av befolkningen som har målt radon i boligen sin.
  • Andel av befolkningen som blir solbrent av hhv. sola i Norge, på sydenferier og i solarier.
  • Andel av befolkningen som har hørt om og sjekket UV-indeks.
  • Andel registrerte solarier i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA)s meldesystem som er i bruk.
Bidrag til årlig stråledose (5,2 mSv/år) fra forskjellige kilder til ioniserende stråling for en gjennomsnittsperson i Norge. Kilde: Statens strålevern, 2015
Figur 3-7. Bidrag til årlig stråledose (5,2 mSv/år) fra forskjellige kilder til ioniserende stråling for en gjennomsnittsperson i Norge. Kilde: Statens strålevern, 2015

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) har beregnet at den totale gjennomsnittlige stråledosen fra ioniserende stråling til befolkningen i Norge er 5,2 mSv/år. Klart størst er dosen fra radon i inneluft. Fra menneskeskapte kilder står diagnostisk medisinsk strålebruk for det største dosebidraget. En oversikt over den gjennomsnittlige stråledosen til befolkningen fra ulike kilder er vist figuren over56

3.8.1. Radon

Radon er en usynlig og luktfri gass som dannes kontinuerlig nede i bakken, særlig i områder med uranrike granitter og alunskifer. Både jordluft og grunnvann kan inneholde radon. Radon kan komme inn i innelufta gjennom utettheter mot grunnen eller ved bruk av vann fra borebrønner. 

Radon er et inneklimaproblem. I inneluften fører radon til en bestråling av lunger ved innånding og utgjør en risiko for lungekreft. Totalt medvirker radon til rundt 12 prosent av alle lungekrefttilfeller i Norge, rundt 370 årlige tilfeller57. Kreftrisikoen øker med radonkonsentrasjonen og med tiden man oppholder seg i en radonutsatt bygning. Nivåene av radon i innemiljøet er ofte høyere om vinteren fordi vi varmer opp husene og lufter mindre. Utendørs vil radonkonsentrasjonen normalt være lav.

Det er eget hjem som står for størstedelen av eksponeringen. Høye radonnivåer rammer tilfeldig og kan øke sosiale ulikheter da boligeier selv må bekoste radonreduserende tiltaksløsninger. Norske eneboliger har en gjennomsnittlig radonkonsentrasjon på 88 Bq/m3 (becquerel per kubikkmeter luft). Dette tilsvarer en stråledose på 2,5 mSv/år, omtrent halvparten av den samlede årlige stråledosen en gjennomsnittsperson i Norge eksponeres for. Men dette varierer betydelig, da radonkonsentrasjonen i norske boliger varierer fra nær null til flere titalls tusen Bq/m3. Økt bruk av hjemmekontor under Covid-19-pandemien og dermed mer opphold i hjemmet har sannsynligvis bidratt til å øke radoneksponeringen.

Andelen som har målt radon i egen bolig har mer enn doblet seg de siste ti årene, men økningen har i senere tid flatet ut. Spørreundersøkelser DSA har fått utført viser at i 2020 svarte 21 prosent at de hadde målt58.
 

Tabell 3-10 Andel av befolkningen som har målt radon i boligen sin. Kilde: Statens strålevern 2012. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, 2020.
  2008 2012 2014 2017 2020
Andel av befolkningen som har målt radon 8 14 22 24 21

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har i oppgave å ha kunnskap om og oversikt over radoneksponeringen til befolkningen. Det er blant annet laget et aktsomhetskart for hele Norge som viser hvilke områder som har høyere sannsynlighet for at det er høye radonverdier inne i hus. Om lag 10 prosent av norske boliger ligger i områder med høy eller særlig høy aktsomhet (fare for radon). I skoler, barnehager og utleieboliger, som er omfattet av strålevernforskriften, stilles det bindende krav til radonnivåene. Når det gjelder andre bygninger, anbefaler DSA at de skal ha så lave radonnivåer som praktisk mulig og innenfor anbefalte grenseverdier

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet og Helsedirektoratet har i samarbeid gitt ut en veileder til bruk for kommunene i deres tilsyn med radonforholdene i skoler, barnehager og utleieboliger, samt gi god informasjon til befolkningen. En undersøkelse blant 103 kommuner som vinteren 2016/17 gjennomførte tilsyn med radon i til sammen 470 skoler viste at det i 18 prosent av tilsynene ble det gitt avvik. Vanligste årsak var at skolen ikke var målt eller ikke var målt på en tilstrekkelig god måte59

Resultater fra en tilsynskampanje om radon på norske skoler vinteren 2016/2017, som viser andel skoler (i prosent) med rapportert avvik, anmerking eller verken avvik eller anmerkning. (N=470). Kilde: Statens strålevern, 2017
Figur 3-8. Resultater fra en tilsynskampanje om radon på norske skoler vinteren 2016/2017, som viser andel skoler (i prosent) med rapportert avvik, anmerking eller verken avvik eller anmerkning. (N=470). Kilde: Statens strålevern, 2017

3.8.2. UV-stråling fra sol og solarier 

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har som mål å bidra til reduserte stråledoser og forebygge helseskader forårsaket av UV fra sol og solarier. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet laget en nasjonal UV- og hudkreftstrategi med mål om å redusere forekomst og dødelighet av hudkreft i Norge grunnet UV-eksponering fra sol og solarier.
Norge er et av landene i verden med høyest forekomst av hudkreft og høyest dødelighet av føflekkreft. Sola fører til positive effekter, som dannelse av D-vitamin i huden, men for mye UV-stråling kan skade hud og øyne. Lys, nordisk hud blir lett solbrent, og solbrenthet øker risikoen for å utvikle hudkreft. Bruk av solarium øker i seg selv risikoen for hudkreft, mest for dem som startet bruken i ung alder og for dem som bruker solarium ofte og mye. 

Sola hjemme i Norge gir det største dosebidraget av UV-stråling til den norske befolkningen, og grunnen er at vi er mye utendørs60. I tillegg drar nordmenn stadig oftere på «sydenferier», og disse reisene og bruk av solarium øker UV-eksponeringen betraktelig. Siste solvaneundersøkelse61 viste at 4 av 5 nordmenn har vært på minst én sydenferie de tre siste årene. Omtrent hver femte nordmann bruker solarium minst én gang i året. Unge mennesker eksponeres mest. 

Andelen av befolkningen som blir solbrent når de er ute i sola, ser ut til å være ganske stabil. Omtrent 1 av 3 opplever å bli solbrent, både i Norge og på «sydenferie». I solarium var det derimot en betydelig økning i andel som har blitt solbrent i siste solvaneundersøkelse (figur 3-9).  For å redusere solbrenthet og dermed hudkreftrisiko, foreslår UV- og hudkreftstrategien blant annet å øke kunnskap og bevissthet om sol og solbeskyttelse i befolkningen ved hjelp av opplæring og kommunikasjonstiltak.  

Andel av befolkningen som har blitt solbrent hhv. hjemme i Norge, på «sydenferie» og i solariet i løpet av de siste 12 månedene. Prosent. Kilde: Kreftforeningen i samarbeid med Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, 2020
Figur 3-9. Andel av befolkningen som har blitt solbrent hhv. hjemme i Norge, på «sydenferie» og i solariet i løpet av de siste 12 månedene. Prosent. Kilde: Kreftforeningen i samarbeid med Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, 2020

UV-indeks er et mål på hvor intens UV-strålingen fra sola er. Jo høyere UV-indeks, desto sterkere stråling. Vi bør generelt bruke solbeskyttelse når UV-indeks er 3 eller høyere. Hvor mange som aktivt har sjekket UV-indeks, gir indikasjon på hvor oppmerksomme vi er på at solstrålene kan gi helseeffekter. Andelen som har hørt om UV-indeks er ganske stabil over de siste fem årene og relativt høy; 3 av 4 har hørt om UV-indeks i 2020. Andelen som faktisk har sjekket UV-indeks, derimot, har steget noe, men er fortsatt lav (tabell 3-11) (Kreftforeningen i samarbeid med Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, 2020). Yr gir daglige UV-varsler både innenlands og for utlandet. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet gir oppdaterte målinger av UV-strålning på ni steder i Norge på https://uvnett.dsa.no.

Tabell 3-11 Andel av befolkningen som har hørt om og sjekket UV-indeks en eller flere ganger. Kilde: Kreftforeningen i samarbeid med Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, 2020
Indikator 2016 2018 2020
Andel av befolkningen som har hørt om og sjekket UV-indeks (%) 14 15 22

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet er ansvarlig myndighet for forvaltning mht. stråling fra solarier i Norge, og kommunene har ansvar for å føre tilsyn med solariene, jfr. strålevernforskriften § 60. De siste årene er det innført nye krav som kan redusere UV-eksponeringen fra solarier, bl.a. alderskontroll for å hindre personer under 18 år fra å ta solarium, samt kompetansekrav for aktørene i solariebransjen og krav om å informere kundene om risiko ved solariebruk. Det siste for at kundene skal kunne ta egne informerte valg. Etterlevelse av alderskontrollkravet ble sjekket ved en landsdekkende tilsynskampanje høsten 2017, der nærmere 200 kommuner deltok. Halvparten, det vil si 51 prosent av virksomhetene, hadde ikke tilfredsstillende system. Ny, oppfølgende tilsynskampanje har blitt utsatt to ganger; siste gang på grunn av koronavirus-pandemien, men skal etter planen utføres i 2022.

Virksomheter som tilbyr soling i solarium plikter å gi melding om dette til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, og meldingen gjøres ved å registrere virksomheten og hvert enkelt solarium i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet sitt elektroniske meldesystem for strålekilder. Melding skal også gis dersom solarievirksomheten avvikles. Da meldeplikten ble innført i 2004, ble det registrert i overkant av 400 solarier. Antallet har siden økt jevnt, noe som kan skyldes en reell økning i tilgjengelige solarier, men også at det tar tid fra innføring av forskriftskrav til det blir kjent blant aktørene. Per oktober 2017 var det registrert i overkant av 7000 solarier i bruk fordelt på ca. 1300 virksomheter, mens de tilsvarende tallene per juni 2021 er drøyt 5200 solarier og ca. 1100 virksomheter. De siste årene har det altså vært en nedgang i antall tilgjengelige solarier. Nedgangen kan delvis forklares av tilsynskampanjen som ble gjennomført i 2017. En del virksomheter som for lengst var avviklet, hadde ikke hadde meldt dette til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, men gjorde det da. En del valgte også å avvikle solarievirksomheten på det tidspunktet. 

Ved en tidligere stor tilsynskampanje i 2008, fant Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet at bare halvparten av solarievirksomhetene hadde meldt virksomheten før tilsynet . Andelen var signifikant høyere i kommuner som tidligere hadde utført tilsyn, nesten 70 prosent, sammenlignet med kommuner uten tidligere tilsyn, der andelen var i underkant av 40 prosent. Økt tilsyn vil både kunne bedre oversikten over tilgjengelige solarier og øke andelen som overholder krav i strålevernforskriften.

 

56 StralevernRapport_07-15_UV-eksponering.pdf (dsa.no)

57 Hassfjell et al. Lungekreftforekomst knyttet til radoneksponering i norske boliger, Tidsskrift for den norske legeforeningen 2017

58 Statens strålevern, Nasjonalt strålevernbarometer 2020, løpende opinionsundersøkelse

59 StrålevernInfo_4-2017_Tilsyn med skoler2017.pdf (dsa.no)

60 StralevernRapport_12-15_Stråledoser_til_befolkningen-.pdf (dsa.no)

61 Kreftforeningen i samarbeid med Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, 2020 PowerPoint-presentasjon (kreftforeningen.no)

62 StralevernRapport_12-2011.pdf (dsa.no)

Sist faglig oppdatert: 20. oktober 2021