KAPITTEL 2
Saltpartnerskapet 2015-2018

2.1 Formål og organisering av Saltpartnerskapet

Saltpartnerskapet 2015–2018 trådte i kraft oktober 2015. Saltpartnerskapet er et samarbeid mellom matvarebransje, serveringsbransje, FoU-miljøer, interesseorganisasjoner og helsemyndigheter. Samarbeidsavtalen for Saltpartnerskapet ble signert av Helsedirektoratet ved helsedirektøren og av ledelsen hos avtalepartene (Helsedirektoratet, 2014a).

Det overordnede målet for Saltpartnerskapet er å iverksette arbeid med saltreduksjon i matvarer og servert mat for å nå målet om 15 % reduksjon av saltinntaket i befolkningen (til 8,5 g/dag) innen 2018, og 30 % (7,0 g/dag) innen 2025.

Da Saltpartnerskapet ble lansert oktober 2015, signerte 53 aktører avtalen. I perioden fra oktober 2015 til desember 2018 har antallet aktører økt til 91 (vedlegg 1). Av disse er 25 virksomheter kommet til via intensjonsavtalen om tilrettelegging for et sunnere kosthold (se kapittel 2.4).

 

Figur 1: Organisering av saltpartnerskapet
Figur 1. Organisering av saltpartnerskapet

Partene er likeverdige aktører som har forpliktet seg gjennom en avtale. Arbeidet har vært organisert gjennom en styringsgruppe med Helsedirektoratet som prosjekteier og leder, samt seks arbeidsgrupper inndelt i Kornvarer, Kjøtt, Fisk, Meieri og Spisefett, Andre matvarer og Servering, som indikert i Figur 1. Styringslinjen går fra styringsgruppen, via lederne i arbeidsgruppene og til aktørene i den enkelte bransje.  Arbeidsgruppene har bestått av partnere fra industri og handel, servering, bransje- og næringslivsorganisasjoner og forskningsmiljøer. Disse oppnevnte selv leder for egen gruppe. Lederen har vært gruppens representant i styringsgruppen og har organisert arbeidet i egen arbeidsgruppe. Styringsgruppen har i tillegg til arbeidsgruppelederne for de fem matvaregruppene, bestått av to representanter fra servering, to fra interesseorganisasjoner, en representant fra forskningsmiljøer, en representant fra handel, en fra nærings- og bransjeorganisasjoner, samt to fra Helsedirektoratet. Helsedirektoratet har i tillegg hatt sekretariatsfunksjonen.

Styringsgruppen har hatt ansvar for fremdrift og måloppnåelse, herunder å utarbeide og implementere et opplegg for monitorering og rapportering av resultater fra saltreduksjonsarbeidet. Det ble utarbeidet årsrapporter om arbeidet i styringsgruppen og arbeidsgruppene for 2016 (Helsedirektoratet, 2017) og 2017 (Helsedirektoratet, 2018a).

WHO lanserte i 2016 SHAKE The Salt Habit, et program for saltreduksjon basert på erfaringer fra arbeid med saltreduksjon rundt om i verden (WHO, 2016). Programmet består av et sett anbefalte verktøy (SHAKE) med et overordnet rammeverk, som inkluderer politisk forpliktelse, ledelse fra myndighetene, et tverrsektorielt partnerskap og påvirkning av beslutningstakere. Saltpartnerskapets organisering er i stor grad i tråd med anbefalingene i SHAKE-programmet.

2.2 Mål for saltinnhold i matvarer – saltlister

Arbeidsgruppene utarbeidet forslag til veiledende mål for saltinnhold i de enkelte matvare­kategoriene basert på matvarebransjens notat «Felles innsats for å redusere saltinntaket med 15 % innen 2018» (Helse- og omsorgsdepartementet, 2014b) og definerte selv kategoriinndelingen for saltmålene. I dette arbeidet ble det sett til saltkriterier for matvaregrupper i «Forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet» (Helse- og omsorgsdepartementet, 2015), og til målene i saltlistene i Danmark (Fødevarestyrelsen) og England (CASH, 1996). Forslag til veiledende mål i Saltpartnerskapets saltlister ble vurdert og godkjent i styringsgruppen før partnerskapsavtalen trådte i kraft.

De veiledende saltmålene representerer gjennomsnittlig saltinnhold i kategoriene og gir rom for variasjon i saltinnhold da mange av kategoriene er bredt sammensatt. I arbeidet med å sette saltmål ble produkter som utgjorde en vesentlig andel av omsetningen i volum valgt som utgangspunkt for arbeidet med å sette mål.

Saltlistene omfatter til sammen 100 matvarekategorier på hoved- og underkategorinivå med ett saltmål i hver kategori (Tabell 1). Komplett veiledende saltliste finnes i vedlegg til samarbeidsavtalen.

Tabell 1. Oversikt over matvarekategorier og antall saltmål i saltlistene (se vedlegg 2).

Kategorier Antall kategorier og saltmål
Kornvarer 8 hovedkategorier, 12 saltmål
Kjøttprodukter 12 hovedkategorier, 14 saltmål
Fiskeprodukter 8 hovedkategorier, 15 saltmål
Meieri og spisefett 2 hovedkategorier, 12 saltmål
Andre matvarer 8 hovedkategorier, 47 saltmål

 

2.3 Saltpartnerskapets leveranser

Partnerskapets samarbeidsområder og leveranser omhandler fire hovedområder:

Reduksjon av saltinnholdet i matvarer
Partene i matvarebransjen skal arbeide for at saltinnholdet i matvarekategoriene ligger på eller under veiledende saltmål som er anført i saltlistene.

Reduksjon av saltinnholdet i servert mat (kantiner, restauranter, KBS [1])
Partene skal arbeide for kompetanseheving av personell og bevisstgjøring av kunder.

Kunnskaps – og kompetansespredning
Partene skal arbeide for å øke bevisstheten og kunnskapen om saltets betydning for folkehelsen til forbrukere, helsepersonell, produsenter og tilbydere av mat og andre formidlere av ernæringsinformasjon, og stimulere til økt forskning på saltreduksjon og produktutvikling.

Monitorering av innsatsen
Partene skal utarbeide og implementere et felles system for å følge saltinnholdet i matvarekategorier, drikker og retter, samt følge utviklingen av kunnskap, holdning og etterspørsel etter matvarer med mindre salt i bransjene og i befolkningen.

Partenes roller og bidrag i Saltpartnerskapet er beskrevet i samarbeidsavtalen. Konkret har dette blant annet betydd følgende for partene:

Matvareindustri og handel:

  • delta i utarbeidelse av veiledende saltmål
  • følge opp og innrapportere data i Tradesolution (TS)
  • arbeide med å redusere saltinnholdet i egne produkter

Nærings- og bransjeorganisasjoner[2]

  • rekruttere virksomheter til partnerskapet
  • koordinere arbeid og drive informasjon- og kompetansespredning blant egne medlemmer
  • følge opp arbeidsprosesser, inkludert metodikk for monitorering

Serveringsbransje:

  • fastsette krav til lavere saltinnhold ved innkjøp/anbud og ved tilberedning av mat som serveres
  • følge opp kompetanseheving om saltreduksjon hos kokker og andre som lager og tilbyr mat
  • markedsføre produkter, menyer etc. med lavere saltinnhold

NCD-alliansen[3] :

  • gi innspill til arbeidsprosessen
  • veilede forbrukere om helseeffektene av salt og bidra med å spre Helsedirektoratets saltkampanjer i sosiale medier og gjennomføre kommunikasjonsaktiviteter

Forbrukerrådet:

  • gi innspill til arbeidsprosessen
  • bidra til utarbeidelse og oppfølging av felles system for monitorering av saltmålene

Forskningsmiljøer[4]:

  • bidra til kunnskap om saltreduksjon i produktutvikling
  • gjennomføre kompetanseoverføring gjennom seminar om saltreduksjonsarbeid
  • bidra med kompetanse i arbeidsgruppene

Helsedirektoratet:

  • lede arbeidet og inneha sekretariatsfunksjon
  • overvåke kunnskap og holdninger til salt i befolkningen og utviklingen av saltinnhold i mat, samt bidra til overvåking av saltinntaket i befolkningen
  • kommunisere om salt og helse til befolkningen gjennom kampanjer og presse
  • medvirke til oppmerksomhet om partnerskapet nordisk og internasjonalt

Styringsgruppen har i perioden fulgt opp og koordinert arbeidet med:

  • Monitorering av saltinnholdet i matvarer. Styringsgruppen nedsatte juni 2016 en arbeidsgruppe med representanter fra Helsedirektoratet, representant fra landsforeningene i NHO, handelen og produsentene for å vurdere datagrunnlaget for saltinnhold fra databasen Tradesolution (TS).
  • Justering av saltmål (to kategorier i henholdsvis kornvarer og fiskeprodukter og en kategori i spisefett).
  • Monitorering av saltreduksjon i serveringsbransjen.
  • Søknad til Forskningsrådet om midler til nettverksstøtte for erfaringsutveksling og kompetanseheving om saltreduksjon i matvarer (SaltNett). SaltNett har hatt som mål å fungere som en kunnskapsplattform for matvarebransjen, helsemyndigheter, FoU og andre bransje- og interesseorganisasjoner.
  • Nytte-risikovurdering av bruk av KCI som salterstatter.
  • Nyhetsbrev om Saltpartnerskapet til alle aktørene.
  • Utredning om videreføring av Saltpartnerkapet etter 2018.

2.4 Saltpartnerskapet og intensjonsavtalen om sunnere kosthold

I 2016 inngikk myndighetene og matvarebransjen Intensjonsavtale om tilrettelegging for et sunnere kosthold. Reduksjon i saltinntaket er ett av innsatsområdene, i tillegg til reduksjon i inntak av sukker og mettet fett og mål om å fremme inntak av frukt, bær og grønnsaker, grove kornprodukter og fisk og sjømat (Helse- og omsorgsdepartementet, 2016). Saltpartnerskapet utgjør saltarbeidet i intensjonsavtalen. 31 av aktørene i Saltpartnerskapet er kun med i partnerskapet, og ikke tilsluttet intensjonsavtalen.

 

[1]Kiosk, bensin og servicehandel

[2] NHO Mat og Drikke, NHO Handel og Service, NHO Reiseliv, Animalia, Sjømat Norge, Opplysningskontoret for brød og korn, Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund, Sjømatbedriftene og Virke

[3] Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kreftforeningen, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL), og Diabetesforbundet

[4] Nibio, Nofima, SINTEF Fiskeri og havbruk

Sist faglig oppdatert: 05. desember 2019