Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

3. Datagrunnlag

For å vurdere Saltpartnerskapets arbeid og måloppnåelse er det benyttet flere kilder til data:

  • Monitorering av saltinnhold i matvarene ved databasesystemet Tradesolution
  • Serveringsbransjens egenrapportering på tiltak
  • Kartlegging av aktørenes erfaringer med deltakelse i Saltpartnerskapet
  • Kartlegging av forbrukerens kunnskap om salt og helse

Som et supplement til ovennevnte kilder er det tatt med resultater fra et analyseprosjekt på saltinnhold i utvalgte matvarer i Norge i perioden 2014 til 2018.

3.1 Monitorering av saltinnhold i matvarer

Krav til merking av næringsinnhold i matvarer følger av Matinformasjonsforskriften fra desember 2014 (basert på forordning EU nr. 1169/2011). Ifølge forskriften ble det fra desember 2016 obligatorisk å deklarere alt natrium i produktene som salt (Departementene, 2014). Det var tidligere frivillig å merke saltinnholdet i matvarer i Norge. Deklarerte verdier for saltinnhold på næringsmidler kan være basert på analyserte og beregnede data fra flere kilder, slik som offisielle matvaretabeller, innhold av salt i råvarer og ingredienser og/eller analyser av innhold av natrium.

Tradesolution

Produktdatabasen for dagligvare- og serverings­markedet i Tradesolution (TS) [5] ble valgt som system for monitorering, fordi alle som selger matvarer, må registrere næringsinnholdet, inkludert salt, for egne produkter i denne databasen. Det har vært et kontinuerlig arbeid i partnerskapet siden 2015 for å få fram best mulig metodikk for monitorering av saltinnhold gjennom TS. Kvaliteten på dataene fra TS er avhengig av at produsentene oppdaterer næringsinnholdet på produktene i databasen, så snart endringer foreligger.

For å få en indikasjon på hvor mye saltreduksjon i matvarene har å si for inntaket i befolkningen, ønsket man å vekte saltinnhold i forhold til salgsvolum ved å benytte data fra Nielsen Norge. Det viste seg at det ikke var mulig å koble data fra disse registrene sammen. Volumdata på grossistnivå i TS databasen er derfor benyttet for å beregne vektet gjennomsnittlig saltinnhold i matvarekategoriene. Ikke alle matvarer som omsettes i butikk, går via grossist. For matvarer som ferske brød og enkelte av handelens egne merkevarer, er grossistdataene supplert med innrapporterte salgsvolumer fra produsenter og handel.

En hovedutfordring ved å bruke data fra TS, er enkelte forskjeller i varegruppeinndeling mellom saltlistene og TS databasen. Saltlistene omfatter til sammen 100 matvarekategorier på hoved- og underkategorinivå med hvert sitt saltmål. I dataene fra TS er matvarekategoriene i saltlistene slått sammen til 38 matvarekategorier, som hovedsakelig omfatter hovedkategorinivåene i saltlistene. Av de 38 kategoriene er det 21 kategorier med ett saltmål, og seks kategorier med to saltmål. De øvrige kategoriene omfatter fra tre til 16 underkategorier i saltlistene med ulike saltmål. TS-dataene kan benyttes til å vurdere i hvilken grad målene i saltlistene er nådd for de 27 kategoriene med ett eller to saltmål, og til å følge utviklingen i saltnivået i perioden 2016–2018.

Den samlede vurderingen er at dette er godt nok til å følge utviklingen i saltnivået i matvarer, da disse kategoriene representerer store saltkilder i kostholdet. Det vil også kunne gi noe indikasjon på endringer som kan ha betydning for saltinntaket i befolkningen. For kategorier med mange og sprikende saltmål, som for eksempel gruppen Andre matvarer med 47 saltmål, er TS-data ikke egnet til å vurdere i hvilken grad saltmålene er nådd for den enkelte kategorien, men de kan si noe om utvikling i saltinnholdet over tid.

Første datauttak fra TS ble gjort i juli 2016, andre uttak i oktober 2016, tredje uttak i oktober 2017 og fjerde uttak i oktober 2018. Dataene i første og andre uttak var sammenfallende, og uttaket i juli 2016 ble valgt som første målepunkt for å få data så tidlig som mulig i perioden. Uttaket i oktober 2016 inngår ikke i rapporten. Vektede gjennomsnittsverdier foreligger for tredje og fjerde uttak. Datauttakene inkluderer rundt 9000 produkter i 2018.

TS-dataene som vises i den foreliggende rapporten, er basert på gjennomsnittlig saltinnhold i 70 % av de største produktene, målt i grossistvolum. Dette utgjør ca. 7000 varelinjer. For hver kategori vises antall produkter, gjennomsnittlig og vektet gjennomsnittlig saltinnhold, veiledende saltmål og antall produkter innenfor og utenfor saltmålene (se vedlegg 3).

Mange matvareprodusenter jobbet med saltreduksjon i årene før 2016. Første uttak fra TS representerer derfor ikke et nullpunkt for måling av saltreduksjon i Saltpartnerskapet. Matvarer i TS databasen omfatter både norske og importerte produkter, og inneholder data for produkter fra alle virksomheter innen en kategori, uavhengig av deltakelse i Saltpartnerskapet. Mange norske aktører deltar i Saltpartnerskapet, mens det er svært få utenlandske virksomheter som har signert avtalen.

Analyser av saltinnhold i utvalgte matvarer 2014-2018

Ett av tiltakene i Tiltaksplan salt 2014–2018 var å monitorere endringer i saltinnhold i matvarer ved å følge utvalgte indikatormatvarer i perioden 2014-2018. Havforskningsinstituttet (HI) har på oppdrag fra Helsedirektoratet og Mattilsynet gjennomført analyseprosjektet «Analyser av saltinnhold i utvalgte matvarer i Norge 2014–2018» (Havforskningsinstituttet, 2019). Målsetting var å fremskaffe analysedata for natrium (salt) for å følge utviklingen i saltinnhold i utvalgte matvarer over tid, sammenligne mot veiledende mål i Saltpartnerskapets saltlister og å fremskaffe data til matvaretabellen. Analysert natrium­konsentrasjon i matvarene ble multiplisert med 2,5 for å omregne til salt. Måleusikkerheten for natriumanalysen er ±15 %.

Helsedirektoratet besluttet å ha et utvalg på ca. 200 matvarer som skulle utgjøre et sett indikatormatvarer i perioden 2014-2018. Ved utvelgelsen av matvarekategorier ble det tatt utgangspunkt i de største saltkildene i kostholdet. Matvarekategorier som ble valgt ut var kornvarer, kjøttprodukter, fiskeprodukter, meieri og spisefett, ferdigretter, sauser og majonesbaserte salater. Prinsipper i utvelgelsen av indikatormatvarene innenfor disse kategoriene var å inkludere volumprodukter, ulike merkevarer, kjedenes egne merkevarer, produkter med lavere pris og enkelte matvarer med lavere fettinnhold.

Dette analyseprosjektet inngår ikke som en del av monitoreringen i Saltpartnerskapet og vurdering av måloppnåelsen, men er et supplement for å beskrive utviklingen i saltinnhold over tid i matvaregrupper. 

For å se på endring i saltinnhold over tid, omtales i foreliggende rapport kun produkter som er analysert både i 2014-15 og i 2018, og der det er mer enn seks produkter i kategorien. Analyseresultatene ses også opp mot saltmålene, som et tillegg til datauttakene fra TS. Her er totalutvalg av matvarer i hver kategori brukt som utgangspunkt.

3.2 Rapportering i serveringsbransjen

Data for omsetning i serveringsbransjen er ikke inkludert i TS. Serveringsgruppen har utviklet en rapporteringsmal for kvalitative indikatorer for å følge effekten av saltreduksjonsarbeidet (se vedlegg 4). Det er også igangsatt et utviklingsarbeid for rapportering på kvantitative indikatorer. Resultater fra dette arbeidet vil først foreligge i løpet av neste avtaleperiode.

3.3 Kartlegging av aktørenes erfaringer med Saltpartnerskapet

Fafo[6] fikk i oppdrag å kartlegge partenes oppfatning, opplevelse og erfaring med deltakelse i Saltpartnerskapet 2015–2018. Det ble benyttet to ulike web-baserte spørreskjema. Det ene ble sendt til 53 produsenter, og det andre til de 34 andre avtalepartnerne. Aktørene i handelen var også inkludert i undersøkelsen blant produsentene. Skjemaet til produsentene inneholdt blant annet spørsmål om produktutvikling og optimalisering av eksisterende produkter og bruk av saltlistene, mens skjemaet til de andre blant annet inkluderte spørsmål om fokus på saltinnhold ved innkjøp, rekruttering av partnere og kompetanseheving. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge motivasjon, tiltakene og partnernes ønsker for videre aktiviteter (Fafo, 2019).

3.4 Kartlegging av forbrukernes kunnskap og holdninger

Helsedirektoratet har i perioden 2015–2018 årlig kommunisert om salt og helse til befolkningen både gjennom kampanjer og i presse. Målet har vært å øke kunnskapen om konsekvenser for helsen ved høyt inntak av salt, de viktigste kildene til salt i kostholdet, samt synliggjøre hvilke grep folk selv kan gjøre for å redusere saltinntaket. Det har også vært et ønske at satsingen skal bidra til økt etterspørsel av produkter med mindre salt.

Opinion gjennomfører årlig på oppdrag for Helsedirektoratet en forbrukerundersøkelse for å følge utviklingen av befolkningens kunnskap om kostrådene, nøkkelhullet og salt og helse. Ipsos MMI gjennomfører undersøkelsen Norske Spisefakta hvert annet år, som blant annet kartlegger i hvilken grad forbrukerne er opptatt av salt. Opinions undersøkelser fra 2015 til 2018 og Norske Spisefakta fra 2015 og 2017 utgjør grunnlaget for presentasjon av resultater om utviklingen av forbrukernes kunnskap om og holdninger til salt. Dataene er presentert i kortversjon av Utviklingen i norsk kosthold (Helsedirektoratet, 2018b).

3.5 Inntak av salt i befolkningen

Norkost 3 (2010–11) er den siste nasjonale kostholds­undersøkelsen i Norge med beregninger av gjennomsnittlig saltinntak fra mat for kvinner og menn. Neste kostholdsundersøkelse blant voksne planlegges tidligst i 2021.

Statistisk sentralbyrå (SSB) er i ferd med å utvikle ny metodikk for fremtidige forbruksundersøkelser på matområdet, som også vil gi data på salt fra mat og drikkevarer. Disse vil erstatte tidligere forbruksundersøkelser fra SSB. Det er foreløpig ikke avklart når nye data vil foreligge. Data fra siste forbruksundersøkelse er fra 2012.

Måling av natriumutskillelse i urin samlet over 24-timer er ansett som den mest presise metoden for å måle saltinntak (Cappuccio, 2019). Dette ble gjennomført i Tromsø 7 (2015–2016) på et tilfeldig utvalg på ca. 500 personer. Foreløpige resultater fra undersøkelsen tyder på at daglig saltinntak ligger på om lag 10 g hos menn og 7,5 g hos kvinner. De foreløpige resultatene bekrefter anslaget fra Norkost 3 ved oppstart av Saltpartnerskapet om et saltinntak på ca. 10 g per dag for menn og noe lavere for kvinner (FHI, 2017). En ny måling er planlagt i Tromsøundersøkelsen 2020–2021.

Det er først når nye data fra disse undersøkelsene foreligger, at det vil være mulig å få et mer eksakt datagrunnlag for vurdering av utvikling og endringer i saltinntaket i befolkningen.

 

[5] Tradesolution AS er et bransjeeid selskap som blant annet tilbyr produktdatabasen EPD for dagligvare- og serveringsmarkedet. Produktdatabasen brukes for utveksling av grunndata mellom leverandører, grossister, kjeder og andre databrukere.

[6] Frittstående samfunnsvitenskapelig forskningsstiftelse som utvikler kunnskap om vilkårene for deltakelse i arbeidsliv, organisasjonsliv, samfunn og politikk, om sammenhengene mellom politikk og levekår, og om demokrati, utvikling og verdiskaping

Sist faglig oppdatert: 20. august 2021