Tall fra grossistbasert legemiddelstatistikk viser at vi bruker stadig mer legemidler (figur 6).
I perioden fra 2010 til 2021 økte legemiddelforbruket med 17 prosent per innbygger målt i definerte døgndoser (DDD) [10],[11].
I 2023 ble det solgt legemidler til humant bruk for totalt 27,2 milliarder kroner (apotekenes innkjøpspris – AIP), en økning på 6 prosent fra året før. Over tid har det vært en jevn økning i totalsalget målt i definerte døgndoser (DDD). I 2023 var antall DDD 3,3 prosent høyere sammenliknet med året før. Salget omfatter legemidler med og uten markedsføringstillatelse i Norge.
Reseptfrie legemidler utgjorde 9,2 prosent av totalt salg målt i DDD. Legemiddelkostnadene har økt mer enn forbruket. Bakgrunnen for dette er, i tillegg til den generelle prisveksten i samfunnet, økt bruk av nye og dyre legemidler. Økende legemiddelbruk er en indirekte årsak til at legemiddelrelaterte pasientskader øker (se kapittel 2 – årsaker til legemiddelrelaterte pasientskader).
Folkehelserapporten til Folkehelseinstituttet (fhi.no) fra 2024 viser at 91 prosent av alle over 65 år fikk minst ett legemiddel på resept, sammenliknet med 65 prosent av de under 65 år. Legemiddelbruken er i hovedsak til behandling av hjerte- og kar lidelser, infeksjoner, smerter, og angst, depresjon og søvnløshet. 67 prosent av legemiddelbrukene over 65 år brukte fem eller flere legemidler og 28 prosent av legemiddelbrukene over 65 år brukte ti eller flere legemidler. Dette viser at polyfarmasi er en utfordring i Norge (se kapittel 3.1 – polyfarmasi).