De pårørende i utvalget gir uttrykk for varierende grad av tilfredshet med samarbeidet med den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
5.1.1 Hva fungerer bra?
De som er fornøyd med samarbeidet med helse- og omsorgstjenesten i kommunen, opplever at personen de er pårørende til, har tilstrekkelige tjenesteomfang og riktig omsorgsnivå. Fra tidligere pårørendeundersøkelser vet vi at noe av det viktigste for pårørende er at personen de er pårørende til, får omsorgsfull og forsvarlig behandling og pleie.
Pårørende som har positive erfaringer, fremhever særlig at de blir lyttet til. De opplever også at tjenestene er fleksible og blir tilrettelagt til deres situasjon. I tillegg setter de pris på at tjenesten er proaktiv i å tilby hjelp og tilrettelegging for den de er pårørende til. En informant opplever god ivaretakelse gjennom god kommunikasjon og at han blir forstått. Kommunen har vært tidlig ute med å tilby hjemmebesøk, dagsenterplass og bistand til personlig stell av ektefellen. Han føler at kommunen nesten synes han gjør for mye, men opplever støtte ved at tjenestene er tilgjengelige og viser at de forstår behovet.
En annen av informantene har hatt faste pårørendesamtaler over tid og har gode erfaringer med dette. Hun føler seg ivaretatt og opplever at hun har støtte og forståelse fra helse- og omsorgstjenesten. Selv om noen av informantene beskriver at det er utfordringer på systemnivå, for eksempel med tildeling av tjenester i kommunen, veies dette til en viss grad opp av pleiere i tjenesten som er imøtekommende, løsningsorienterte og strekker seg langt for å yte god omsorg.
Blant voksne barn som pårørende opplever mange at ansatte i helse- og omsorgstjenesten er dedikerte og ønsker å hjelpe, til tross for utfordringer med ressurser og kommunikasjon. De positive erfaringene handler om god kommunikasjon og imøtekommenhet, som enkel tilgang til nødvendig informasjon, at man blir tatt på alvor, tettere oppfølging ved behov samt kompetente og dedikerte ansatte i hjemmetjenesten.
5.1.2 Hva er utfordrende?
Informanter som er mindre tilfreds med samarbeid og kontakt med kommunen, snakker særlig om utfordringer knyttet til kommunikasjon/informasjon og begrensninger i tjenestetilbudet.
For det første er det mange pårørende som ikke vet hvor de skal henvende seg, eller ikke har en fast kontaktperson i kommunen. Det oppleves viktig for pårørende at personen man snakker med, kjenner til ens egen situasjon og personen man er pårørende til.
I forrige kapittel skrev vi om hvordan kommunene opplever egen ressurssituasjon, og utfordringen det er å få tilgang til nok kompetent arbeidskraft i hjemmetjenesten. Intervjuene med pårørende viser tydelig at dette er utfordringer de pårørende også merker i sin hverdag, enten de er partner/ektefelle og bor sammen med personen, eller er voksne barn og bor i en annen kommune. Flere har en oppfatning av at økonomiske utfordringer i kommunen går ut over tjenestetilbudet, men uttrykker samtidig forståelse for situasjonen.
Informantene forteller at de ofte er usikre på hvordan hjemmetjenesten er organisert og fungerer. De er usikre på hvem som har ansvar når det er så mange pleiere innom fra hjemmetjenesten. Flere forteller at de ikke synes hjemmetjenesten gjør nok, noe som fører til at de selv trår til i større grad enn de egentlig ønsker. Det kan føre til en følelse av å være overveldet av omsorgsoppgavene. Flere kunne tenke seg mer avlastning, men opplever at tilbudet enten ikke er der, eller ikke er godt nok eller tilpasset behovet. For eksempel kan det være at avlastningstilbudet innebærer at personen de er pårørende til, må bo borte på et fremmed sted, dele rom med fremmede og annet som kan skape utrygghet.