Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Kapittel 5.3Innvendinger mot pårørendeavtale

Avsnittene over viser at pårørendeavtale vekker mange positive forventninger hos pårørende om at forholdene kan bli bedre både for brukeren og dem selv. Samtidig kan det være nyttig å være oppmerksom på hvilke bekymringer og innvendinger pårørende har.

En ting handler om bekymring for at inngåelse av en pårørendeavtale vil føre til flere oppgaver og økt belastning for pårørende. Flere av informantene tror at når man åpner for en samtale med helse- og omsorgstjenesten om pårørenderollen, kan det også føre til et opplevd press om å ta mer ansvar enn man ønsker og er forberedt på.

«Jeg er skeptisk. Jeg tenker at dette er et forkledd tiltak for å involvere pårørende i sterkere grad, når det gjelder å legge ansvaret på helsevesenet. Og da uroer jeg meg» (Partner/ektefelle til eldre hjemmeboende)
«Man kan jo tenke at det blir fort en sånn at man legger ansvaret over på pårørende nå. At man tvinger fram noe som kanskje er mer enn man makter» (Voksent barn av eldre pårørende)

En informant, som beskriver god oppfølging fra kommunen av personen hun er pårørende til, tolker avtalen som et slags grep for å spare penger. Hun er bekymret for at det kan binde pårørende mer, noe hun synes er krevende, da hun allerede er på grensen av hva hun kan gi av omsorg for ektemannen. Sitatet under viser at hun er bekymret for å bli «lurt» inn i noe hun ikke ønsker.

«Jeg tenker at dette er et forkledd tiltak for å involvere pårørende i sterkere grad, når det gjelder å legge ansvaret på helsevesenet. Og det uroer meg. Jeg kan ikke tenke meg å ta flere steg på den veien» (Partner/ektefelle til eldre hjemmeboende)

Flere pårørende uttrykker skepsis til om kommunene har tilstrekkelige ressurser til å følge opp avtalen og skape mer kontinuitet i pårørendedialogen, slik det legges opp til. Det er en bekymring for at avtalen blir en engangshendelse som man gjennomfører, og deretter fortsetter som før. Som tidligere nevnt er mange pårørende godt kjent med utfordringer i kommuneøkonomien og trykket som allerede hviler på helse- og omsorgstjenesten. De erfarer hvor travle helsearbeiderne kan være, og de er innforstått med at ansatte allerede kan være hardt presset. Pårørende kan se for seg at kommunen ikke vil ha personell til å gjennomføre samtaler, iverksette tiltak eller følge opp avtalen i praksis.

«Dette høres ut som noe som koster penger. Da er spørsmålet hvem som skal betale, og hvis du kommer til at det er enten kommunen eller fylkeskommunen, da blir det aldri noe av. Det har de ikke har penger til, da blir det bare et luftslott og gode tanker som forblir gode tanker» (Partner/ektefelle til eldre hjemmeboende)

En del av denne skepsisen handler om usikkerhet rundt hvor forpliktende pårørendeavtalen vil være. Det skaper hos noen en usikkerhet om hvordan det som snakkes om, vil bli fulgt opp videre. En voksen sønn stiller spørsmål rundt hva som skjer hvis en part ikke følger opp. Han mener det er en utfordring at avtalen ikke har noen sanksjonsmulighet eller konsekvenser.

«Jeg tenker nå at det burde være, hvis du har en avtale med kommunen så burde det være mer juridisk også» (Voksent barn av eldre pårørende)

De andre informantene diskuterer ikke direkte den manglende juridiske forankringen av avtalen, selv om noen uttrykker skepsis til om avtalen vil føre til reelle forbedringer. Dette handler imidlertid mer om praktisk gjennomføring og ressurser enn det juridiske aspektet.

Siste faglige endring: 10. april 2025