Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

3.2. Kommunehelsetjenesten

Utviklingen i årsverks- og sysselsatte-statistikken for kommunehelsetjenesten er positiv, og betydelig sterkere enn for omsorgstjenesten. Årsverksveksten utgjør 17,3 prosent i planperioden og 5,4 prosent i 2020, og står med dette i kontrast til omsorgstjenestens vekst på henholdsvis 10,1 og 1,1 prosent.

Det er vekst for alle stillingskategorier, men spesielt viktig er det å trekke frem veksten i sykepleieårsverk for sykepleiere både med og uten videreutdanning (ekskludert jordmødre og helsesykepleiere) da denne er svært høy i kommunehelsetjenesten sammenlignet med omsorgstjenesten.

Samlet er det 21.970 årsverk i kommunehelsetjenesten, mens det i helsestasjonstjenesten- og skolehelsetjenesten er 6.044 årsverk. Denne tjenesten utgjør dermed i underkant av en fjerdedel av kommunehelsetjenesten.

Tabell 14: Årsverk og sysselsatte i kommunehelsetjenesten, 2016-2020

 

 

2016 

2017

2018

2019

2020

Endring i %

2016-2020 2019-2020

Sykepleier u/ videreutdanning

Årsverk

3274

3446

3722

3750

4054

23,8 %

8,1 %

Sysselsatte

3874

4065

4359

4368

4652

20,1 %

6,5 %

Helsesykepleier

Årsverk

2776

2902

3027

3125

3198

15,2 %

2,3 %

Sysselsatte

3127

3234

3351

3430

3503

12,0 %

2,1 %

Jordmor

Årsverk

421

466

520

566

592

40,6 %

4,6 %

Sysselsatte

471

533

587

612

644

36,7 %

5,2 %

Sykepleier med videreutdanning eksl. jordmor/helsesykepleier

Årsverk

1273

1366

1425

1473

1608

26,3 %

9,1 %

Sysselsatte

1397

1495

1567

1620

1749

25,2 %

8,0 %

Helsefagarbeider, hjelpepleier, omsorgsarbeider

Årsverk

1151

1136

1197

1194

1245

8,2 %

4,3 %

Sysselsatte

1455

1425

1503

1485

1539

5,8 %

3,6 %

Pleiemedhjelper/pleieassistent (mm) m/annen helseutdanning

Årsverk

846

857

946

1009

1103

30,4 %

9,3 %

Sysselsatte

1049

1049

1174

1207

1315

25,4 %

8,9 %

Miljøterapeut, psyk. miljøterapeut, pedagog mm

Årsverk

935

1010

1115

1122

1264

35,2 %

12,7 %

Sysselsatte

1046

1107

1218

1218

1371

31,1 %

12,6 %

Vernepleier

Årsverk

434

508

531

570

633

45,9 %

11,1 %

Sysselsatte

464

537

562

594

660

42,2 %

11,1 %

Ergoterapeut

Årsverk

985

1065

1141

1161

1234

25,3 %

6,3 %

Sysselsatte

1062

1127

1203

1221

1302

22,6 %

6,6 %

Personell uten helse- og sosialfaglig utdanning

Årsverk

2750

2756

2920

2895

2973

8,1 %

2,7 %

Sysselsatte

3628

3578

3829

3817

3956

9,0 %

3,6 %

Administrativt personell

Årsverk

807

855

871

870

893

10,7 %

2,7 %

Sysselsatte

982

1044

1066

1069

1085

10,5 %

1,5 %

Helsesekretær

Årsverk

2588

2641

2653

2647

2715

4,9 %

2,6 %

Sysselsatte

3161

3196

3219

3179

3226

2,1 %

1,5 %

Servicefunksjoner

Årsverk

496

493

494

462

459

-7,6 %

-0,8 %

Sysselsatte

782

744

738

691

720

-7,9 %

4,2 %

Totalt antall årsverk

18 736

19 498

20 563

20 844

21 970

17,3 %

5,4 %

Totalt antall sysselsatte

22 498

23 134

24 376

24 511

25 722

14,3 %

4,9 %

Kilde: Spesialbestilte data fra SSB

Merknad til tabell: tall for årsverk inkluderer lange fravær.                                                    

3.2.1 Helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en lovpålagt helsefremmende og forebyggende populasjonstjeneste for gravide, alle barn og unge og deres foreldre[1]. Tjenesten består av svangerskaps- og barselomsorg, helsestasjon 0-5 år, skolehelsetjeneste for grunnskole og videregående skole og helsestasjon for ungdom (HFU). Det har de senere årene vært en økende politisk satsning på tjenesteområdet med mål om å styrke og utvikle tjenesten. Dette er blant annet gjort gjennom tilskudd og økning i kommunens frie inntekter, i tillegg til kompetansekrav i helse- og omsorgstjenesteloven. Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten og barsels- og svangerskapsomsorgen gir føringer for tjenestens tilbud til barn, unge og gravide.

Tabell 15 viser at i perioden 2016 til 2020 økte antall årsverk totalt med 24 prosent i helsestasjon- og skolehelsetjenesten, noe som tilsvarer 1.140 nye årsverk. Veksten er betydelig høyere enn i omsorgstjenestene, som økte med 10,1 prosent samme periode (se tabell 10).

Tabell 15: Årsverk i helsestasjon- og skolehelsetjenesten, 2016-2020

 

2016

2017

2018

2019

2020

Endring i %

2016-2020 2019-2020

Helsesykepleier

2562

2688

2841

2965

3038

18,6 %

2,5 %

Jordmor

357

402

463

511

546

52,9 %

6,8 %

Leger

214

218

220

221

232

8,4 %

4,7 %

Fysioterapeuter

229

249

259

274

259

13,0 %

-5,6 %

Sykepleier u/ videreutdanning

495

577

650

703

724

46,4 %

3,1 %

Sykepleier med videreutdanning eksl. jordmor/helsesykepleier

166

171

196

208

220

32,3 %

5,8 %

Helsefagarbeider, hjelpepleier, omsorgsarbeider

91

86

82

80

88

-2,5 %

9,7 %

Pleiemedhjelper/pleieassistent (mm) m/annen helseutdanning

52

58

78

75

80

54,7 %

6,1 %

Miljøterapeut, psyk. miljøterapeut, pedagog mm

165

177

212

208

230

39,3 %

10,7 %

Psykologer

113

120

141

146

152

34,8 %

4,2 %

Vernepleier

28

33

38

41

43

53,0 %

4,9 %

Ergoterapeut

40

40

51

52

66

65,4 %

26,4 %

Personell uten helse- og sosialfaglig utdanning

114

106

129

132

136

19,2 %

2,6 %

Andre

242

254

246

242

232

-4,1 %

-4,2 %

Totalt

4 865

5 179

5 607

5 858

6 044

24,2 %

3,2 %

Kilde: Spesialbestilte data fra SSB og statistikkbanken til SSB (Tabell 11994)

Merknad til tabell: tall for årsverk inkluderer lange fravær.

Bemanning i svangerskapsomsorgen, helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Bemanningen må vurderes ut fra hva som kreves av kompetanse for å drive en faglig forsvarlig tjeneste og skal bestå av jordmor, helsesykepleier og lege. I tillegg bør tjenestene ha fysioterapeut. Andre yrkesgrupper kan være; psykolog, ergoterapeut, yrkesgrupper med pedagogisk-, sosialfaglig, tverrfaglig eller tverrkulturell kompetanse.

For helsesykepleier, lege, jordmor og fysioterapeut er veksten totalt på 21 prosent for perioden 2016 til 2020. Helsesykepleiere har en sentral funksjon i helsestasjons- og skolehelsetjenestene i kommunene. De følger barna gjennom regelmessige konsultasjoner i tråd med et standardisert program som er ca. 80 prosent av oppgavene og utgjør 51,2 prosent (3.038 årsverk). Fra 2016 til 2020 har årsverk for helsesykepleiere økt med 18,6 prosent, og fra 2019 til 2020 med 2,5 prosent.

Jordmødre har hatt en vekst i årsverk fra 357 til 546 stillinger, tilsvarende 52,9 prosent fra 2016 til 2020. Viktige bidrag til denne økningen av jordmorstillinger er den økonomiske og politiske satsningen. Økningen kan virke stor i prosent, men fordelt på antall kommuner er det fortsatt få stillinger.

For faggruppene sykepleier uten videreutdanning og sykepleier med annen videreutdanning enn helsesykepleier/jordmor er det en samlet vekst i perioden på 42,8 prosent, totalt mer enn 280 årsverk. Dette er en betydelig høyere vekst enn vi ser for helsesykepleiere og jordmødre, og gir grunn til bekymring. Fra tidligere gjennomganger utført av blant annet Statsforvalteren i Nordland vet vi at svært mange kommuner har vakante stillinger for helsesykepleier eller har sykepleiere ansatt som konstituerte helsesykepleiere fordi man ikke lykkes med å rekruttere helsesykepleiere.

I helsestasjons- og skolehelsetjenesten er jf. SINTEFs undersøkelse 3,6 prosent av stillingene sykepleiere med annen spesialisering og 5,3 prosent sykepleiere uten spesialisering. De alle fleste helsesykepleierstillingene er i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og andelene er omtrent like når det gjelder kommunene samlet sett[2].  

Leger har den laveste veksten i årsverk knyttet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten, med en økning på 8,4 prosent (fra 214 til 232 årsverk) fra 2016 til 2020. Økningen fra 2019 til 2020 var 4,7 prosent (11 årsverk). For faggruppen fysioterapeuter var det en samlet vekst i perioden 2016 til 2020 på 13 prosent (30 årsverk).

Rapportering på tilskuddsmidler fra kommune

Tilskuddsordningen "Styrking og utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten" har fra 2016 gitt tilskudd til kommunene. Dette, sammen med økning i kommunerammen, har bidratt til noe økning i helsesykepleier- og jordmorstillinger. Samtidig meldes det fortsatt om store problemer med rekruttering, spesielt av helsesykepleiere og jordmødre. Gjennom rapporteringer på tilskuddsordningen beskriver en stor andel kommuner rekrutteringsutfordringer og må ha flere utlysninger for å rekruttere kvalifiserte fagressurser, og mange må konstituere sykepleiere uten videreutdanning isteden.

Flere kommuner rapporterer at det er vanskelig for sykepleiere å komme inn på videreutdanning for helsesykepleier, fordi det er få studieplasser med svært mange søkere og dertil høye opptakskrav.

For å skape mer forutsigbarhet for kommunene, er det fra 2021 gjort vedtak om treårig tilskudd. Tilskuddsordningen er endret slik at tilskudd kun kan benyttes til å dekke lønnsrelaterte utgifter til grunnbemanning i tjenesten.

Status i forbindelse med pandemien

Tall fra SSB[3] viser at 73 prosent av kommunenes helsesykepleiere fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten ble omdisponert i 2020 på grunn av korona. Alle bydeler i Oslo og nær 9 av 10 kommuner i Viken omdisponerte personell fra denne tjenesten.

Under halvparten av familiene får tidlige hjemmebesøk av jordmor innen tre døgn etter hjemkomst fra sykehus. Antall hjemmebesøk gjennomført av jordmor var i 2020 42,9 prosent, en nedgang på 2,7 prosentpoeng fra 2019[4].

Hjemmebesøk gjennomført av helsesykepleier hos nyfødte to uker etter hjemkomst, har fra 2017 og til 2019 hatt en jevn økning og var i 2019 på 90 prosent, men fra 2019 til 2020 har det vært en større nedgang til 69,9 prosent.  Et kriterium for utfylling er at hjemmebesøket har foregått i hjemmet. En forklaring på nedgangen kan være at nyfødte og foreldrene har fått en konsultasjon gjennomført på helsestasjonen i tråd med anbefalinger for helsestasjons- og covid-19. som var gjeldende fra mars – mai 2020.

Fortsatt grunn til bekymring for utviklingen av grunnbemanning

Det er fortsatt for lav utdanningskapasitet og rekrutteringsutfordringer blant jordmødre og helsesykepleiere[5]. Flere jordmødre nærmer seg pensjonsalder og det er svært mange helsesykepleiere som er i starten av 60-årene, og som snart vil gå av med pensjon. Grunnet stor etterspørsel etter tjenestene i disse fagområdene, avgang blant sysselsatte, og tilgang på personell, vil det være en ytterligere mangel på denne kompetansen i fremtiden.

Eksempelvis meldes det fra statsforvalter i Trøndelag[6] om mangel på alle typer kjernepersonell i tjenesten. 34,2 prosent av kommunene uttrykker bekymringer for kompetanse- og rekrutteringssituasjonen de kommende tre årene. Kommunene som har mottatt tilskuddsmidler melder om bedring av bemanningssituasjonen, men at det ikke er nok. Statsforvalter i Agder skriver at Universitet i Agder har tatt et initiativ til å utvikle en masterutdanning i helsesykepleie fra høsten 2022, foreløpig privat finansiert.

Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR)

Kommunene får fra september 2022 en plikt til å rapportere data til KPR fra svangerskaps- og barselomsorg, helsestasjons- og skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom. KPR vil kunne understøtte kommunenes lovpålagte oppgaver, samt gi sentrale og lokale myndigheter informasjon til styring og oversikt over tjenestene. Informasjon lagres allerede i EPJ-løsningene som er i bruk i dag. Eksempler på informasjon er konsultasjonstype, fagprofesjoner som har gjennomført konsultasjonen, sted, tid og deltakere i konsultasjon samt barnets høyde, vekt og amming der det er relevant.

Beregning av bemanning

Helsedirektoratet har utviklet et verktøy for beregning av bemanning i helsestasjonen 0-5 år. Tilsvarende verktøy utvikles for beregning av jordmor bemanning i helsestasjonen, og for bemanning i skolehelsetjenesten. Målet med verktøyet er å bidra til planlegging av virksomheten i tjenesten, samt synliggjøre oppgavene som er pålagt gjennom lov eller forskrift, og som anbefales i de nasjonal faglige retningslinjene.

Sist faglig oppdatert: 13. desember 2021