Kapittel 3.2Kommunehelsetjenesten

Utviklingen i årsverks- og sysselsatte-statistikken for kommunehelsetjenesten er positiv, og betydelig sterkere enn for omsorgstjenesten. Årsverksveksten utgjør 17,3 prosent i planperioden og 5,4 prosent i 2020, og står med dette i kontrast til omsorgstjenestens vekst på henholdsvis 10,1 og 1,1 prosent.

Det er vekst for alle stillingskategorier, men spesielt viktig er det å trekke frem veksten i sykepleieårsverk for sykepleiere både med og uten videreutdanning (ekskludert jordmødre og helsesykepleiere) da denne er svært høy i kommunehelsetjenesten sammenlignet med omsorgstjenesten.

Samlet er det 21.970 årsverk i kommunehelsetjenesten, mens det i helsestasjonstjenesten- og skolehelsetjenesten er 6.044 årsverk. Denne tjenesten utgjør dermed i underkant av en fjerdedel av kommunehelsetjenesten.

Kilde: Spesialbestilte data fra SSB

Merknad til tabell: tall for årsverk inkluderer lange fravær.                                                    

3.2.1 Helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en lovpålagt helsefremmende og forebyggende populasjonstjeneste for gravide, alle barn og unge og deres foreldre[1]. Tjenesten består av svangerskaps- og barselomsorg, helsestasjon 0-5 år, skolehelsetjeneste for grunnskole og videregående skole og helsestasjon for ungdom (HFU). Det har de senere årene vært en økende politisk satsning på tjenesteområdet med mål om å styrke og utvikle tjenesten. Dette er blant annet gjort gjennom tilskudd og økning i kommunens frie inntekter, i tillegg til kompetansekrav i helse- og omsorgstjenesteloven. Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten og barsels- og svangerskapsomsorgen gir føringer for tjenestens tilbud til barn, unge og gravide.

Tabell 15 viser at i perioden 2016 til 2020 økte antall årsverk totalt med 24 prosent i helsestasjon- og skolehelsetjenesten, noe som tilsvarer 1.140 nye årsverk. Veksten er betydelig høyere enn i omsorgstjenestene, som økte med 10,1 prosent samme periode (se tabell 10).

Kilde: Spesialbestilte data fra SSB og statistikkbanken til SSB (Tabell 11994)

Merknad til tabell: tall for årsverk inkluderer lange fravær.

Bemanning i svangerskapsomsorgen, helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Bemanningen må vurderes ut fra hva som kreves av kompetanse for å drive en faglig forsvarlig tjeneste og skal bestå av jordmor, helsesykepleier og lege. I tillegg bør tjenestene ha fysioterapeut. Andre yrkesgrupper kan være; psykolog, ergoterapeut, yrkesgrupper med pedagogisk-, sosialfaglig, tverrfaglig eller tverrkulturell kompetanse.

For helsesykepleier, lege, jordmor og fysioterapeut er veksten totalt på 21 prosent for perioden 2016 til 2020. Helsesykepleiere har en sentral funksjon i helsestasjons- og skolehelsetjenestene i kommunene. De følger barna gjennom regelmessige konsultasjoner i tråd med et standardisert program som er ca. 80 prosent av oppgavene og utgjør 51,2 prosent (3.038 årsverk). Fra 2016 til 2020 har årsverk for helsesykepleiere økt med 18,6 prosent, og fra 2019 til 2020 med 2,5 prosent.

Jordmødre har hatt en vekst i årsverk fra 357 til 546 stillinger, tilsvarende 52,9 prosent fra 2016 til 2020. Viktige bidrag til denne økningen av jordmorstillinger er den økonomiske og politiske satsningen. Økningen kan virke stor i prosent, men fordelt på antall kommuner er det fortsatt få stillinger.

For faggruppene sykepleier uten videreutdanning og sykepleier med annen videreutdanning enn helsesykepleier/jordmor er det en samlet vekst i perioden på 42,8 prosent, totalt mer enn 280 årsverk. Dette er en betydelig høyere vekst enn vi ser for helsesykepleiere og jordmødre, og gir grunn til bekymring. Fra tidligere gjennomganger utført av blant annet Statsforvalteren i Nordland vet vi at svært mange kommuner har vakante stillinger for helsesykepleier eller har sykepleiere ansatt som konstituerte helsesykepleiere fordi man ikke lykkes med å rekruttere helsesykepleiere.

I helsestasjons- og skolehelsetjenesten er jf. SINTEFs undersøkelse 3,6 prosent av stillingene sykepleiere med annen spesialisering og 5,3 prosent sykepleiere uten spesialisering. De alle fleste helsesykepleierstillingene er i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og andelene er omtrent like når det gjelder kommunene samlet sett[2].  

Leger har den laveste veksten i årsverk knyttet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten, med en økning på 8,4 prosent (fra 214 til 232 årsverk) fra 2016 til 2020. Økningen fra 2019 til 2020 var 4,7 prosent (11 årsverk). For faggruppen fysioterapeuter var det en samlet vekst i perioden 2016 til 2020 på 13 prosent (30 årsverk).

Rapportering på tilskuddsmidler fra kommune

Tilskuddsordningen "Styrking og utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten" har fra 2016 gitt tilskudd til kommunene. Dette, sammen med økning i kommunerammen, har bidratt til noe økning i helsesykepleier- og jordmorstillinger. Samtidig meldes det fortsatt om store problemer med rekruttering, spesielt av helsesykepleiere og jordmødre. Gjennom rapporteringer på tilskuddsordningen beskriver en stor andel kommuner rekrutteringsutfordringer og må ha flere utlysninger for å rekruttere kvalifiserte fagressurser, og mange må konstituere sykepleiere uten videreutdanning isteden.

Flere kommuner rapporterer at det er vanskelig for sykepleiere å komme inn på videreutdanning for helsesykepleier, fordi det er få studieplasser med svært mange søkere og dertil høye opptakskrav.

For å skape mer forutsigbarhet for kommunene, er det fra 2021 gjort vedtak om treårig tilskudd. Tilskuddsordningen er endret slik at tilskudd kun kan benyttes til å dekke lønnsrelaterte utgifter til grunnbemanning i tjenesten.

Status i forbindelse med pandemien

Tall fra SSB[3] viser at 73 prosent av kommunenes helsesykepleiere fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten ble omdisponert i 2020 på grunn av korona. Alle bydeler i Oslo og nær 9 av 10 kommuner i Viken omdisponerte personell fra denne tjenesten.

Under halvparten av familiene får tidlige hjemmebesøk av jordmor innen tre døgn etter hjemkomst fra sykehus. Antall hjemmebesøk gjennomført av jordmor var i 2020 42,9 prosent, en nedgang på 2,7 prosentpoeng fra 2019[4].

Hjemmebesøk gjennomført av helsesykepleier hos nyfødte to uker etter hjemkomst, har fra 2017 og til 2019 hatt en jevn økning og var i 2019 på 90 prosent, men fra 2019 til 2020 har det vært en større nedgang til 69,9 prosent.  Et kriterium for utfylling er at hjemmebesøket har foregått i hjemmet. En forklaring på nedgangen kan være at nyfødte og foreldrene har fått en konsultasjon gjennomført på helsestasjonen i tråd med anbefalinger for helsestasjons- og covid-19. som var gjeldende fra mars – mai 2020.

Fortsatt grunn til bekymring for utviklingen av grunnbemanning

Det er fortsatt for lav utdanningskapasitet og rekrutteringsutfordringer blant jordmødre og helsesykepleiere[5]. Flere jordmødre nærmer seg pensjonsalder og det er svært mange helsesykepleiere som er i starten av 60-årene, og som snart vil gå av med pensjon. Grunnet stor etterspørsel etter tjenestene i disse fagområdene, avgang blant sysselsatte, og tilgang på personell, vil det være en ytterligere mangel på denne kompetansen i fremtiden.

Eksempelvis meldes det fra statsforvalter i Trøndelag[6] om mangel på alle typer kjernepersonell i tjenesten. 34,2 prosent av kommunene uttrykker bekymringer for kompetanse- og rekrutteringssituasjonen de kommende tre årene. Kommunene som har mottatt tilskuddsmidler melder om bedring av bemanningssituasjonen, men at det ikke er nok. Statsforvalter i Agder skriver at Universitet i Agder har tatt et initiativ til å utvikle en masterutdanning i helsesykepleie fra høsten 2022, foreløpig privat finansiert.

Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR)

Kommunene får fra september 2022 en plikt til å rapportere data til KPR fra svangerskaps- og barselomsorg, helsestasjons- og skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom. KPR vil kunne understøtte kommunenes lovpålagte oppgaver, samt gi sentrale og lokale myndigheter informasjon til styring og oversikt over tjenestene. Informasjon lagres allerede i EPJ-løsningene som er i bruk i dag. Eksempler på informasjon er konsultasjonstype, fagprofesjoner som har gjennomført konsultasjonen, sted, tid og deltakere i konsultasjon samt barnets høyde, vekt og amming der det er relevant.

Beregning av bemanning

Helsedirektoratet har utviklet et verktøy for beregning av bemanning i helsestasjonen 0-5 år. Tilsvarende verktøy utvikles for beregning av jordmor bemanning i helsestasjonen, og for bemanning i skolehelsetjenesten. Målet med verktøyet er å bidra til planlegging av virksomheten i tjenesten, samt synliggjøre oppgavene som er pålagt gjennom lov eller forskrift, og som anbefales i de nasjonal faglige retningslinjene.