Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

3.1. Omsorgstjenesten

I statistikken grupperes omsorgstjenestene som hjemmebaserte og institusjonsbaserte tjenester. Hjemmebaserte tjenester innebærer oppsøkende helse- og omsorgstjenester der personell møter brukeren i deres hjem, i kommunale boliger eller på annet avtalt sted. I kategorien institusjonsbaserte tjenester finner vi blant annet sykehjem, kommunale akutte døgnenheter og døgnbemannede boliger til ulike grupper av brukere med omfattende behov for tjenester. De tilrettelagte boligene for personer med utviklingshemming er en del av de hjemmebaserte tjenestene, men omtales også separat nedenfor.

Omsorgstjenesten med 146.059 årsverk utgjør nær 90 prosent av i alt 168.028 årsverk i den kommunale helse- og omsorgstjenesten (ekskludert psykologer, leger og fysioterapeuter, ref. tabell 1 og tabell 10). 

3.1.1 Omsorgstjenestene samlet

I planperioden 2016-2020 har det vært en økning i antall årsverk i omsorgstjenestene på 10,1 prosent, tilsvarende den samlede veksten i kommunale helse- og omsorgstjenester. I 2020 økte antall årsverk med kun 1,1 prosent, og veksten er med dette lavere enn veksten i kommunale helse- og omsorgstjenester samlet (se tabell 1).

Veksten i årsverk for sykepleiere både med og uten videreutdanning er lavere i omsorgstjenesten enn i kommunale helse- og omsorgstjenester samlet. Dette er uheldig ut fra behovet for et kompetanseløft i omsorgstjenestene for å møte økt sykelighet og bistandsbehov hos brukerne.

Antall årsverk for de sosialfaglige kategoriene som barne- og ungdomsarbeidere, sosionomer, barnevernspedagoger og miljøterapeuter har økt betydelig siden 2016. Veksten i årsverk for helsefagarbeidere er beskjeden og lavere enn gjennomsnittet for årsverksveksten i omsorgstjenesten.

Kategorien pleiemedhjelper/ pleieassistent (mm) m/annen helseutdanning har hatt størst prosentvis vekst i årsverk i perioden 2016-2020 på 45,2 prosent. Dette tilsvarer 1.760 nye årsverk og 2.176 sysselsatte. Av denne økningen i sysselsatte hadde 1.001 innvandringsbakgrunn. 

For aktivitører, administrativt personell og personell ansatt i servicefunksjoner har det vært en nedgang i antall årsverk. I perioden 2016 til 2020 ble årsverk for aktivitører redusert med 24,1 prosent, årsverk for administrativt personell gikk ned med 19,2 prosent og årsverk for personell ansatt i servicefunksjoner gikk ned med 0,4 prosent.    

Tabell 10: Årsverk og sysselsatte i omsorgstjenesten, 2016-2020

 

 

2016

2017

2018

2019

2020

Endring i %

2016-2020

2019-2020

Sykepleier u/ videreutdanning

Årsverk

25204

26240

26546

27347

27636

9,7 %

1,1 %

Sysselsatte

29206

30155

30235

30890

30988

6,1 %

0,3 %

Sykepleier m/ videreutdanning (inkl. jordmor og helsespl)

Årsverk

4389

4533

4690

4778

4771

8,7 %

-0,2 %

Sysselsatte

4909

5048

5214

5290

5256

7,1 %

-0,6 %

Helsefagarbeider, hjelpepleier, omsorgsarbeider

Årsverk

45879

46927

47070

48392

48854

6,5 %

1,0 %

Sysselsatte

61356

62201

61949

62554

62663

2,1 %

0,2 %

Pleiemedhjelper/pleieassistent (mm) m/annen helseutdanning

Årsverk

3891

4321

5036

5410

5651

45,2 %

4,4 %

Sysselsatte

6809

7400

8275

8586

8985

32,0 %

4,6 %

Miljøterapeut, psyk. miljøterapeut, pedagog mm

Årsverk

3442

3626

3943

4285

4481

30,2 %

4,6 %

Sysselsatte

4843

5049

5436

5754

6035

24,6 %

4,9 %

Aktivitør

Årsverk

1188

1161

1068

992

903

-24,1 %

-9,0 %

Sysselsatte

1524

1474

1366

1264

1153

-24,3 %

-8,8 %

Barne- og ungdomsarbeider

Årsverk

1126

1262

1334

1472

1621

44,0 %

10,2 %

Sysselsatte

1542

1652

1724

1882

2047

32,7 %

8,8 %

Barnevernspedagog

Årsverk

942

969

1071

1185

1236

31,1 %

4,2 %

Sysselsatte

1099

1114

1201

1327

1384

25,9 %

4,3 %

Sosionom

Årsverk

1445

1595

1732

1919

2047

41,6 %

6,6 %

Sysselsatte

1657

1790

1950

2157

2285

37,9 %

5,9 %

Vernepleier

Årsverk

7829

8181

8535

8848

9180

17,3 %

3,8 %

Sysselsatte

8502

8843

9151

9482

9804

15,3 %

3,4 %

Ergoterapeut

Årsverk

1061

1156

1200

1275

1262

19,0 %

-1,0 %

Sysselsatte

1183

1288

1328

1408

1380

16,7 %

-2,0 %

Personell uten helse- og sosialfaglig utdanning

Årsverk

31103

31893

32844

33458

33475

7,6 %

0,1 %

Sysselsatte

62209

62790

63722

63037

62746

0,9 %

-0,5 %

Administrativt personell

Årsverk

1199

1090

1069

1034

969

-19,2 %

-6,2 %

Sysselsatte

1569

1317

1322

1274

1186

-24,4 %

-6,9 %

Servicefunksjoner

Årsverk

3990

4006

4036

4033

3974

-0,4 %

-1,5 %

Sysselsatte

5597

5502

5522

5464

5309

-5,1 %

-2,8 %

Totalt antall årsverk

132 689

136 960

140 173

144 428

146 059

10,1 %

1,1 %

Totalt antall sysselsatte

192 005

195 623

198 395

200 369

201 221

4,8 %

0,4 %

Kilde: Spesialbestilte data fra SSB

Merknad til tabell: tall for årsverk inkluderer lange fravær.                                                                    

3.1.2 Hjemmebaserte tjenester

Som tabell 11 viser, har det vært en økning i årsverk for nesten alle grupper i hjemmebaserte tjenester i perioden 2016 til 2020. Samlet har det vært en økning i antall årsverk på 15,6 prosent. Størst vekst har det vært for gruppen Pleiemedhjelper/pleieassistent (mm) m/annen helseutdanning med en økning på 51,2 prosent i perioden.

Lavest vekst i årsverk har det vært for servicepersonell og for personell uten helse- og sosialfaglig utdanning, begge grupper med 9,7 prosent flere årsverk i perioden. Antall personell uten helse- og sosialfaglig utdanning gikk noe ned siste året.

Sykepleiere både med og uten videreutdanning har hatt betydelig vekst i perioden 2016 til 2020 på henholdsvis 17,3 og 19,6 prosent. Økningen var noe lavere i 2020. Helsefagarbeidere har hatt en vekst på 12,6 prosent fra 2016, der siste års utvikling tilsvarer årlig økning for perioden.

I likhet med årsverksutviklingen i øvrige omsorgstjenester, har det vært en nedgang i årsverk for aktivitører og administrativt personell på henholdsvis 19,2 og 17,8 prosent i perioden 2016 til 2020.

Tabell 11: Årsverk i hjemmebaserte tjenester og dagsenter (mm), 2016-2020

 

2016

2017

2018

2019

2020

Endring i %

2016-2020

2019-2020

Sykepleier u/ videreutdanning

11519

12141

12639

13123

13517

17,3 %

3,0 %

Sykepleier m/ videreutdanning (inkl. jordmor og helsespl)

2222

2380

2501

2588

2656

19,6 %

2,6 %

Helsefagarbeider, hjelpepleier, omsorgsarbeider

23804

24782

25399

26168

26802

12,6 %

2,4 %

Pleiemedhjelper/pleieassistent (mm) m/annen helseutdanning

2200

2472

2930

3205

3325

51,2 %

3,8 %

Miljøterapeut, psyk. miljøterapeut, pedagog mm

2742

2913

3192

3482

3613

31,8 %

3,8 %

Aktivitør

806

822

765

721

652

-19,2 %

-9,7 %

Barne- og ungdomsarbeider

824

941

990

1078

1191

44,7 %

10,5 %

Barnevernspedagog

770

774

865

964

978

26,9 %

1,4 %

Sosionom

1259

1393

1528

1702

1804

43,3 %

6,0 %

Vernepleier

6444

6782

7043

7264

7523

16,8 %

3,6 %

Ergoterapeut

705

770

842

926

954

35,4 %

3,0 %

Personell uten helse- og sosialfaglig utdanning

19992

20722

21424

22045

21933

9,7 %

-0,5 %

Administrativt personell

628

560

574

552

516

-17,8 %

-6,5 %

Servicefunksjoner

384

387

406

408

421

9,7 %

3,2 %

Totalt

74 296

77 837

81 098

84 226

85 885

15,6 %

2,0 %

Kilde: Spesialbestilte data fra SSB

Merknad til tabell: tall for årsverk inkluderer lange fravær.

3.1.3 Institusjonsbaserte tjenester

I institusjonsbaserte tjenester har det vært en mer beskjeden vekst i antall årsverk på 3,3 prosent i perioden 2016 til 2020, og på 0,03 prosent fra 2019 til 2020. Som for hjemmebaserte tjenester har det vært stor vekst i årsverk for barnevernspedagoger, barne- og ungdomsarbeidere, sosionomer og miljøterapeuter.

Helsefagarbeidere og sykepleiere både med og uten videreutdanning har hatt en nedgang i årsverk siste året, og sykepleiere med videreutdanning har også hatt reduksjon i perioden fra 2016 til 2020. Reduksjonen i årsverk for disse stillingskategoriene gir grunn til bekymring, da andelen brukere med omfattende bistandsbehov er høyest innenfor de institusjonsbaserte tjenestene. Kategorien Pleiemedhjelper/pleieassistent (mm) m/annen helseutdanning har hatt stor vekst i antall årsverk med en økning på 37,5 prosent fra 2016 til 2020, også for vernepleiere har vekst i årsverk vært stor.

Antall årsverk for ergoterapeuter gikk ned med 11,5 prosent i 2020. Dette utgjør nesten hele periodens reduksjon i årsverk for denne gruppen.

Også for yrkesgruppene aktivører og administrativt personell hatt det vært en stor nedgang i antall årsverk med en reduksjon på henholdsvis 34,4 og 20,7 prosent fra 2016 til 2020.

Tabell 12: Årsverk i institusjonsbaserte tjenester, 2016-2020

 

2016

2017

2018

2019

2020

Endring i %

2016-2020

2019-2020

Sykepleier u/ videreutdanning

13685

14099

13906

14225

14119

3,2 %

-0,7 %

Sykepleier m/ videreutdanning (inkl. jordmor og helsespl)

2167

2153

2189

2190

2115

-2,4 %

-3,5 %

Helsefagarbeider, hjelpepleier, omsorgsarbeider

22075

22145

21672

22224

22052

-0,1 %

-0,8 %

Pleiemedhjelper/pleieassistent (mm) m/annen helseutdanning

1692

184   9

2106

2205

2326

37,5 %

5,5 %

Miljøterapeut, psyk. miljøterapeut, pedagog mm

700

713

750

803

867

23,9 %

8,0 %

Aktivitør

382

339

303

270

251

-34,4 %

-7,1 %

Barne- og ungdomsarbeider

302

321

344

393

430

42,1 %

9,2 %

Barnevernspedagog

172

196

206

221

258

49,8 %

16,7 %

Sosionom

186

202

204

218

242

30,0 %

11,4 %

Vernepleier

1385

1399

1491

1584

1657

19,6 %

4,6 %

Ergoterapeut

356

386

358

348

308

-13,4 %

-11,5 %

Personell uten helse- og sosialfaglig utdanning

11112

11171

11420

11413

11543

3,9 %

1,1 %

Administrativt personell

572

530

495

482

453

-20,7 %

-5,9 %

Servicefunksjoner

2422

2461

2507

2513

2487

2,7 %

-1,1 %

Totalt

57 208

57 964

57 952

59 090

59 107

3,3 %

0,03 %

Kilde: Spesialbestilte data fra SSB

Merknad til tabell: tall for årsverk inkluderer lange fravær.

3.1.4 Kommunale helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming

Kommunen skal sørge for tilstrekkelig kvalifisert bemanning sett opp mot behovet til personer med utviklingshemming i sin kommune[1]. Dette betyr både tilstrekkelig personell med høyskoleutdanning innen helsefag, sosialfag og spesialpedagogikk, og tilstrekkelig personell med fag- og yrkesspesifikk kompetanse. Virksomhetsledere bør legge til rette for og understøtte at personell med spesifikk kompetanse kan brukes på tvers av tjenesteområder og sektorer.

Vernepleiere er særlig sentrale, med bred kunnskap om utviklingshemming, miljøterapeutisk arbeid, habilitering, rehabilitering, helsefremming og helsehjelp. Andre sentrale profesjoner er blant annet ergoterapeuter, fysioterapeuter, sosionomer, sykepleiere, leger, psykologer, spesialpedagoger, klinisk ernæringsfysiologer og tannhelsepersonell. I tillegg kan det være behov for logopeder og audio- og synspedagoger. Helsefagarbeidere og barne- og ungdomsarbeidere er også sentrale yrkesgrupper. Leder/faglig ansvarlig for virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming bør både ha vernepleierutdanning eller annen relevant helse- eller sosialfaglig høyskoleutdanning, og lederkompetanse.

Tabell 13: Årsverk i tilrettelagte boliger for personer med utviklingshemming, 2016-2020

 

2016

2017

2018

2019

2020

Endring i %

2016-2020 2019-2020

Sykepleier u/ videreutdanning

558

559

603

640

681

22,1 %

6,4 %

Sykepleier m/ videreutdanning (inkl. jordmor og helsespl)

165

162

161

150

156

-5,2 %

3,9 %

Helsefagarbeider, hjelpepleier, omsorgsarbeider

5155

5373

5508

5738

6037

17,1 %

5,2 %

Pleiemedhjelper/pleieassistent (mm) m/annen helseutdanning

480

537

624

678

726

51,3 %

7,1 %

Miljøterapeut, psyk. miljøterapeut, pedagog mm

1022

1043

1128

1208

1282

25,5 %

6,2 %

Aktivitør

134

133

118

120

117

-12,3 %

-2,2 %

Barne- og ungdomsarbeider

338

381

400

452

494

46,3 %

9,3 %

Barnevernspedagog

267

262

291

336

345

29,5 %

2,9 %

Sosionom

374

391

418

469

505

34,8 %

7,6 %

Vernepleier

2708

2861

2943

3061

3261

20,4 %

6,5 %

Ergoterapeut

131

139

151

168

187

42,2 %

11,4 %

Personell uten helse- og sosialfaglig utdanning

5090

5141

5301

5534

5679

11,6 %

2,6 %

Administrativt personell

48

49

51

57

56

15,9 %

-0,9 %

Servicefunksjoner

31

38

38

31

26

-18,0 %

-18,3 %

Totalt

16 499

17 069

17 736

18 640

19 551

18,5 %

4,9 %

Kilde: Spesialbestilte data fra SSB

Merknad til tabell: tall for årsverk inkluderer lange fravær.

I de tilrettelagte boligene for personer med utviklingshemming har det vært relativt stor vekst i antall årsverk, med en økning på 18,5 prosent fra 2016 til 2020 (3.052 årsverk) og en økning på 4,9 prosent fra 2019 til 2020 (911 årsverk). Årsverksutviklingen for ulike personellkategorier er lik den i andre deltjenester, med stor økning i årsverk for barnevernspedagoger, barne- og ungdomsarbeidere, sosionomer og miljøterapeuter, samt for personell i kategorien pleiemedhjelper/ pleieassistent (mm) m/annen helseutdanning. I likhet med andre deltjenester har det også vært en reduksjon i antall årsverk for aktivører og personell ansatt i servicefunksjoner. Det har også vært en stor økning i årsverk for ergoterapeuter og vernepleiere på henholdsvis 42,4 og 20,4 prosent fra 2016 til 2020 og på 11,4 og 6,5 prosent fra 2019 til 2020.

Vernepleiere utgjør en særlig sentral yrkesgruppe i tjenester til personer med utviklingshemming. I 2020 utgjorde vernepleiere 3.261 årsverk. Dette utgjør 17 % av årsverkene eller 51 % av de høyskoleutdannede. Statsforvalterne rapporterer at det er utfordrende å rekruttere vernepleiere til arbeid med utviklingshemmede. I 2020 ble totalt 7.523 årsverk utført av vernepleiere i de samlede hjemmebaserte tjenestene og ytterligere 1.657 i sykehjem og institusjoner. Årsverk utført i "boliger for utviklingshemmede" inngår i dette tallet. Det er dermed 5.919 flere årsverk som utføres av vernepleiere i de øvrige hjemmebaserte tjenestene og helseinstitusjoner enn i de 3.261 årsverkene som ytes i "boliger for utviklingshemmede".

De to største personellgruppene i deltjenesten er helsefagarbeidere/hjelpepleiere/omsorgsarbeidere og personell uten helse- og sosialfaglig utdanning, og utgjorde henholdsvis 30,9 og 29 prosent av årsverkene i 2020 (se figur 2). Økningen i antall årsverk har vært høyere for helsefagarbeidere enn personell uten helse- og sosialfaglig utdanning, på 17,1 prosent mot 11,6 prosent i perioden 2016 til 2020 og 5,2 prosent mot 2,6 prosent i perioden 2019 til 2020. Dette er en positiv utvikling som kan bidra til styrket fagkompetanse i tjenesten.

Figur 2 Fordeling av personellkategorier (årsverk) i tilrettelagte boliger for personer med utviklingshemming, 2020.JPG
Figur 2: Fordeling av personellkategorier (årsverk) i tilrettelagte boliger for personer med utviklingshemming, 2020
Kilde: Spesialbestilte data fra SSB

Merknad til figur: tall for årsverk inkluderer lange fravær.

SSB gjennomførte i 2015 en kartlegging av hjemmetjenestens målgrupper og organisering[2]. Rapporten viser at 45 % av virksomhetene i hjemmebaserte tjenester retter sin virksomhet mot personer med utviklingshemming, de fleste uten å være i kombinasjon med andre målgrupper. Dette kan bety at personell med relevant høyskoleutdanning må fordeles på flere virksomheter, noe som kan være utfordrende med tanke på å danne robuste fagmiljøer.

Blant personer med utviklingshemming har aldersgruppen 18-49 år flest tildelte timer per uke, og spesielt høyt er det for praktisk bistand og opplæring i daglige gjøremål hvor de mottar 45 timer i uken. I alt har gruppen utviklingshemmede vedtak om 43,5 timer i uken til denne tjenestetypen. Gruppen mottar langt mer praktisk bistand enn alle tjenestemottakere samlet, hvor gjennomsnittet er på 9,5 timer per uke for praktisk bistand samlet (daglige gjøremål og opplæring). Brukergruppen mottar også flere timer helsetjeneste i hjemmet enn det som er vanlig. Helsetjenester i hjemmet kan være hjemmesykepleie, fysioterapi eller annen type helsetjeneste som skjer i brukerens eget hjem. Tjenestemottakere generelt har vedtak om 4,6 timer i uken med helsetjenester i hjemmet, i gjennomsnitt. Personer med utviklingshemming mottar i snitt 11,7 timer i uken[3].

Det er også en stor andel av tjenestemottakere med utviklingshemming som har vedtak om bruk av tvang og makt etter helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 9. Ifølge Helsetilsynets årsrapport for 2020 er det 1.662 personer med utviklingshemming som hadde slike vedtak per 21.12.2020. Vedtakene omfatter inngripende tiltak som hindring av tilgang på mat og drikke, begrensing av tilgang på mat og drikke og fastholdning. Det følger krav om kompetanse blant personell som skal gjennomføre tvangstiltak på bakgrunn av slike vedtak. Det skal i hovedsak være to ansatte til stede ved gjennomføringen av tiltakene, hvorav en av de ansatte enten må ha utdanning i helse-, sosial- eller pedagogiske fag på høyskolenivå eller videregående nivå, avhengig av type vedtak. Selv om utdanningskravet ikke vurderes som særlig høyt gitt den alvorlige inngripen tiltakene medfører, blir det likevel søkt om og innvilget dispensasjon fra utdanningskravet i stort omfang. Tabell 18 i Helsetilsynets rapport viser at det på landsbasis blir søkt og innvilget dispensasjon for 8 av 17 personer som skal gjennomføre tiltak i 2020[4].

Ifølge SSB var det i 2015 kun 10 % av de ambulerende tjenestene som hadde personer med utviklingshemming som målgruppe. Det er videre kun et fåtall (3 %) av personer med utviklingshemming som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester i institusjon[5]. Dette utgjør i hovedsak avlastning og barnebolig.

 

[5] SSB, 2016: https://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/_attachment/262401?_ts=154043a0198

Kilde: Spesialbestilte data fra SSB

Sist faglig oppdatert: 13. desember 2021