Bruk av forkortelser [11] og akronymer er opphav til misforståelser og tvetydighet. Forkortelser og akronymer bør derfor ikke benyttes i FSN eller i foretrukket term, men kan i enkelte tilfeller aksepteres som foretrukket term [12].
Forkortelser kan benyttes i akseptabel term.
Når forkortelser benyttes, bør den settes først og deretter skrives ekspansjonen av forkortelsen i parentes. Eks: LUTS (lower urinary tract symptom).
Skrivemåten til enkelte akronymer kan skille seg fra reglene i allmennspråket, f.eks. mRNA (mitokondrielt RNA), CoV (koronavirussykdom), IgG (Immunglobulin G).
Forkortelser av typen a.hepatica og v.hepatica bør unngås.
[11] Vi skiller mellom ulike typer forkortete former: kortformer, klipte termer, forkortelser, initialord og akronym, jf. ISO 704 s. 54.
[12] "Termlosen" sier at en forkortelse i unntakstilfeller kan velges som anbefalt term, men bare hvis forkortelsen er den formen som forekommer oftest (DNA vs deoksyribonukleinsyre). Fullstendig form skal da føres opp som synonym.