Kunnskap i kilderapportene om pårørende og helse- og omsorgstjenesten, følger to spor. Det første gjelder pårørendes vurdering av tjenestetilbudet til den de er pårørende til. Det andre gjelder pårørende selv, og hvordan de blir møtt av tjenestene i egenskap av å være pårørende. Blant kilderapportene er det Nasjonal pårørendeundersøkelse og IVARETATT-undersøkelsen som dekker denne tematikken.
Det første sporet handler altså om tjenestemottakeren: hvordan pårørende vurderer det samlede omsorgstilbudet, om de mener at personen har udekkede tjenestebehov, og om tjenestemottaker har en koordinator som samordner tjenestene. Undersøkelsene har ikke hatt som mål å evaluere tjenestene, men kartlegge pårørendes vurdering av dem. Svarene viser derfor hvordan tilbudet oppleves fra den pårørendes posisjon, ikke om tjenestene er gode eller forsvarlige.
Det andre sporet handler om pårørende som samarbeidspart og rettighetshaver i tjenestene. Det er dette perspektivet som er best dekket i kilderapportene. IVARETATT-undersøkelsen har, som navnet tilsier, som hovedformål å undersøke hvordan pårørende opplever seg ivaretatt med utgangspunkt i sentrale områder i pårørendeveilederen. Nasjonal pårørendeundersøkelse 2021 er utformet med utgangspunkt i pårørendestrategien og målene i strategien om å anerkjenne pårørende som ressurs og ivareta pårørende så de kan leve gode egne liv. Med utgangspunkt i disse kilderapportene gir kapittelet en oversikt over om pårørende opplever tjenestene som tilgjengelige, hvordan de opplever informasjon og veiledning, og om de får medvirke og ha innflytelse på tjenestetilbudet.
Undersøkelsene gir ikke grunnlag for å konkludere om pårørende har fått de tjenestene og den oppfølgingen de har rett på. Det de kan si noe om, er hvordan pårørende selv opplever å bli møtt, og i hvilken grad de får medvirke.
To av kilderapportene handler om helse- og omsorgstjenestenes perspektiv. Nasjonal pårørendeundersøkelse 2024 bygger blant annet på intervjuer i fire kommuner om verktøyet pårørendeavtale. Menon-rapport 2022a bygger på en spørreundersøkelse blant helse- og omsorgsledere i norske kommuner om pårørendetematikk. Disse er omtalt til slutt i kapittelet og gir et tredje perspektiv, som kan sees opp mot pårørendes egne vurderinger.