Vurdering av tjenestetilbudet og udekkede tjenestebehov
I Nasjonal pårørendeundersøkelse 2020 ble de nærmeste pårørende bedt om å vurdere det samlede tjenestetilbudet til personen de er pårørende til. 40 prosent mente det fungerte godt, 44 prosent hadde et blandet inntrykk, mens 13 prosent mente at tjenestetilbudet fungerte dårlig. At mange svarte «blandet inntrykk» kan tyde på at tjenestetilbudet oppleves som sammensatt: noen tjenester eller sider ved tjenestene fungerer godt, mens andre fungerer mindre godt. IVARETATT 2025 finner omtrent samme fordeling når det gjelder pårørendes opplevelse av det samlede tjenestetilbudet. Funnet gir et overordnet bilde, men kan ikke si noe om hvilke tjenester pårørende vurderer at fungerer godt og mindre godt.
Et annet spørsmål kartlegger om pårørende mener personen de er pårørende til har udekkede tjenestebehov. I 2020 svarte 42 prosent av alle pårørende at personen de er pårørende til hadde behov for helse- og omsorgstjenester som vedkommende ikke har vedtak om. Andelen var høyest blant pårørende med størst pårørendebyrde, målt i antall timer de oppga å bidra med praktisk hjelp, støtte, tilsyn eller pleie. At andelen er høyest blant pårørende som yter mest omsorg, kan være et uttrykk for at pårørende i noen grad fungerer som en buffer når tjenestene ikke oppleves som tilgjengelige eller tilstrekkelige.
De to forholdene nevnt ovenfor virker å henge sammen. Det er stor overlapp mellom de som svarer at tjenestetilbudet fungerer dårlig og de som svarer at personen har et udekket tjenestebehov.
Opplevelse av samordning i tjenestene
Kommunene skal tilby koordinator for de med behov for langvarige og koordinerte tjenester. En koordinator skal sørge for nødvendig oppfølging av tjenestemottakeren, og sikre samordning av tjenestetilbud og fremdrift i arbeid med individuell plan (helse- og omsorgstjenesteloven, §7-2, første ledd). Når IVARETATT 2025 spør pårørende, svarer 35 prosent at personen de er pårørende til har en koordinator, mens flertallet svarer nei eller at de ikke vet. Spørsmålet ble kun stilt til pårørende til noen som oppfyller krave til koordinator, altså personer med et langvarig hjelpebehov som fikk hjelp fra to eller flere tjenester.
Flere av de nasjonale pårørendeundersøkelsene viser at det å måtte koordinere ulike tjenester er en vanlig erfaring blant pårørende. Pårørende opplever i stor grad selv å måtte bidra til å skape sammenheng og kontinuitet mellom helse- og omsorgstjenestene. Blant pårørende til personer som mottar tjenester, er omtrent tre av fire enige i at de må gi samme informasjon flere ganger til ansatte i helse- og omsorgstjenesten. Like mange er enige i at det er for mange personer å forholde seg til i tjenestene. Litt flere enn halvparten av pårørende er enige i utsagn om at tjenestene ikke samarbeider, og at man som pårørende bruker mye tid på å koordinere ulike tjenester. Opplevelsen av samordning er særlig negativ blant pårørende til barn og unge med omfattende eller sammensatte tjenester, og blant pårørende til personer med psykisk sykdom eller rusavhengighet (Opinion 2021).
Samlet tyder disse funnene på at pårørende ofte får en koordinerende rolle i praksis. De må bidra til informasjonsflyt mellom tjenestene, forholde seg til mange ansatte og bruke tid på å skape helhet og kontinuitet i tjenestetilbudet.