Helse- og omsorgstjenestens holdninger til pårørendeinnsats
Menon undersøkte i 2022a hvilke holdninger helse- og omsorgsledere i norske kommuner har til pårørendeinnsats, og hvordan helse- og omsorgstjenesten tilrettelegger for pårørendeinnsats. Datagrunnlaget er en spørreundersøkelse til ledere innenfor helse- og omsorg (Pedersen m.fl. / Menon 2022a).
Rapporten viser at helse- og omsorgslederne har positive holdninger til pårørende og pårørendeinnsats. Et stort flertall anerkjenner at pårørendes innsats er avgjørende for å sikre gode helse- og omsorgstjenester i fremtiden. Kommunene svarer i stor grad at det er viktig å avklare hvem som er pårørende til en bruker eller pasient, og at tjenesten informerer, veileder, involverer og følger opp pårørende. Kjennskapen til pårørendeveilederen er høy blant kommunene, men noe lavere når det gjelder pårørendestrategien. Kjennskapen er størst i store kommuner.
Rapporten viser et sammensatt bilde når det gjelder kommunenes forutsetninger for å ivareta pårørende slik pårørendeveilederen legger opp til. Omtrent 70 prosent av kommunene i undersøkelsen oppgir at de helt eller delvis har utarbeidet rutiner og retningslinjer for hvordan pårørende skal informeres, veiledes, involveres eller følges opp, mens 20 prosent ikke har noen slike rutiner. Omtrent halvparten av kommunene svarer at helse- og omsorgstjenesten i stor grad er organisert og innrettet for å legge til rette for god oppfølging av pårørende. Samtidig svarer omtrent like mange at tjenesten bare i noen grad er innrettet slik.
Kommunene vurderer egen kompetanse som høyest når det gjelder å informere pårørende og lavest når det gjelder å veilede og involvere pårørende. Undersøkelsen viser også et noe blandet bilde når det gjelder helsearbeidernes formelle kompetanse innen pårørendearbeid og hvorvidt kommunen driver systematisk opplæring eller kursvirksomhet i hvordan ivareta pårørende.
Et gjennomgående spenningsforhold i rapporten er at lederne både anerkjenner pårørendes betydning og mener at tjenestene legger til rette for forutsigbar dialog med pårørende, samtidig som flertallet opplever oppfølgingen som for ressurskrevende. Fritekstsvar i undersøkelsen peker på tidspress, mangel på kapasitet, manglende rutiner og utilstrekkelig kompetanse som barrierer. Den viser dermed at positive holdninger ikke nødvendigvis fører til systematisk oppfølging i praksis.
Undersøkelsen er besvart av omtrent en tredjedel av kommunene (n=114). Menon vurderer utvalget som representativt på enkelte kjennetegn ved kommunene, men peker selv på risiko for selvseleksjon der kommuner og ledere som svarer, kan være mer opptatt av pårørendearbeid enn de som ikke svarer. Resultatene kan derfor gi et mer positivt bilde av holdningene enn situasjonen i kommune-Norge samlet.
Kommuners syn på pårørendeavtale
Pårørendeavtale er et verktøy for å ivareta den pårørende og legge til rette for samhandling og dialog mellom pårørende og helse- og omsorgstjenesten. Den kan brukes både når du er pårørende til et barn eller en voksen. Pårørendeavtalen er utformet som et skjema som hjelper til med å avklare roller og ansvar, forventninger mellom pårørende og tjenesten, pårørendes behov for informasjon og støtte med videre. Verktøyet pårørendeavtale ble tilgjengeliggjort på Helsedirektoratets nettsider i september 2024 og er et frivillig tilbud kommunene kan ta i bruk.
Nasjonal pårørendeundersøkelse 2024 undersøkte hvordan pårørende selv og ansatte i kommunale helse- og omsorgstjenester vurderer pårørendeavtale som verktøy. Funnene bygger på kvalitative intervjuer med ansatte og ledere i fire kommuner, samt intervjuer med 15 pårørende til eldre hjemmeboende.
Rapporten viser at både pårørende og kommunene vurderte verktøyet i hovedsak positivt. Kommunene hadde en forventning til at pårørendeavtale kunne bidra til mer systematisk dialog mellom pårørende og helse- og omsorgstjenesten, tydeligere avklaring av roller og ansvar, bedre informasjon og større anerkjennelse av pårørendes situasjon og innsats.
Samtidig pekte rapporten på flere praktiske utfordringer ved å ta verktøyet i bruk. Kommunene var usikre på hvordan avtalen skulle dokumenteres og lagres i brukernes elektroniske journalsystemer, og på hvordan informasjon som pårørende ikke ønsker at tjenestemottakeren skal se, skulle håndteres. Mangel på tid og kapasitet, manglende rutiner og behov for ledelsesforankring ble også trukket frem. Det ble dessuten reist spørsmål om avtalens status, siden den er frivillig og ikke juridisk forpliktende, og om hva pårørende kan gjøre dersom det som er avtalt, ikke blir fulgt opp. Kommunene var bekymret for at avtalen kunne skape forventninger om tjenester som ikke kan innfris.
Opinion 2024 undersøkte ikke faktisk bruk eller virkninger av pårørendeavtale. Rapporten er basert på kvalitative intervjuer i fire kommuner, og ble gjennomført kort tid etter lanseringen og før kommunene hadde fått erfaringer med verktøyet i bruk. Rapporten gir derfor først og fremst kunnskap om forventninger, vurderinger og antatte barrierer, ikke om hvordan avtalen fungerer i praksis, om den blir fulgt opp over tid, eller om den fører til bedre medvirkning, tydeligere ansvarsdeling, økt støtte eller mindre belastning for pårørende.