Menneskehandel kan bli sett på som et lite fagfelt, løsrevet fra andre, større temaer. Noen forbinder menneskehandel med flukt og migrasjon, og tenker at kunnskap om tematikken først og fremt er aktuelt for personer som jobber med asylsøkere, flyktninger og arbeidsmigranter. Andre forbinder menneskehandel først og fremst med kvinner utnyttet i prostitusjon. Disse gruppene er risikoutsatt, men det er viktig å være oppmerksom på at også andre grupper kan utsettes for menneskehandel, herunder utnyttelsesformer som tigging, kriminalitet og tvangsekteskap. Dette gjelder også for norske statsborgere, og de senere årene er det avdekket flere saker der både offer og menneskehandler er norske statsborgere. På denne måten angår menneskehandel ansatte i både kommune- og spesialisthelsetjenesten, uavhengig av type tjeneste, i alle landets kommuner og helseregioner.
Menneskehandelfeltet er minst like komplekst i dag som da den forrige rapporten ble skrevet i 2021. Samtidig har det ikke vært stor, praktisk endring på fagfeltet, og både pasienter og helsepersonell kan derfor møte de samme barrierene som ved gjennomgangen i 2018.