I likhet med andre deler av helsetjenesten, ble nettverkets arbeid den første tiden preget av COVID-19. De første møtene var digitale, noe som forenklet deltagelse for medlemmer som ikke bor i Oslo-området. På den annen side mister man i noen grad uformelle faglige diskusjoner og nettverksbygging, når man ikke møtes fysisk.
Nettverkets samlede kompetanse og tverrfaglige sammensetting har tillatt mange svært gode og lærerike diskusjoner. Resultatet av disse er faglig og språklig tilgjengelige ressurser, som gjør det lettere for helsepersonell å tilrettelegge for identifisering og oppfølging av ofre for menneskehandel. I forlengelsen av det, har nettverket sett det store behovet for økt fokus på kompetanse og prosedyrer i spesialisthelsetjenesten knyttet til avdekking av andre typer vold. Dette feltet ligger utenfor nettverkets mandat, men nettverket har samtidig kunne sette lys på denne gjennom tematikken fordi menneskehandel er en del av voldsfeltet. På den måten er alle diskusjoner, faglig, etiske og juridiske, om taushetsplikt, opplysningsplikt og avvergingsplikt, like relevante for alle typer vold, frihetsberøvelse, overgrep og utnyttelse. Webinarene, seminaret og den foreliggende rapporten er på den måten relevant for alle som kan møte mulige ofre for vold i sitt arbeid – og det er omtrent alle som jobber i klinisk praksis. Dette gjelder også tolker i helsetjenesten. I forlengelse av det, er det nyttig for alle mennesker, da avvergingsplikten er allmen – den gjelder alle mennesker. I siste instans fører økt kompetanse om vold pasientene til gode, både ved at volden i større grad kan avdekkes, og ved at pasienter kan bli tryggere på at helsevesenet er en arena der de kan komme og få hjelp.
I perioden 2018-2023 har nettverket gjennom ulike kanaler og i ulike sammenhenger vært med på å sette menneskehandel på agendaen. Sekretariatet har gjort et stort arbeid på dette feltet, ved å synliggjøre menneskehandel inn i alle de andre, relevante fagområdene Helsedirektoratet jobber med. Medlemmene av nettverket har også fått anledning til å i større grad sette menneskehandel på agendaen på egen arbeidsplass. Dette økte fokuset internt i tjenestene, parallelt med økt fokus i media, har skapt en økt bevissthet rundt ofre for menneskehandel og helse- og omsorgstjenestenes unike posisjon når det kommer til å hjelpe mulige ofre ut av utnyttelsen de er i.
Men – tross økt fokus, følger ikke Norge opp alle sine internasjonale forpliktelser og anbefalinger for ofre for menneskehandel. Europarådets Group of Experts on Action against Trafficking in Human Beings (GRETA) peker i sin tredje evalueringsrapport fra Norge (coe.int) blant annet på behovet for økt fokus på identifisering, så vel som for en en nasjonal funksjon som formelt identifiserer og følger opp ofre for menneskehandel. Personer uten lovlig opphold møter fremdeles barrierer som forhindrer dem i å motta helsehjelp de faktisk har krav på – også innenfor de begrensningene som allerede ligger for deres rett og tilgang til helsetjenester. Nettverket kan ikke gjøre annet enn å påpeke at slike overordnede barrierer for mulig identifisering av ofre for menneskehandel eksisterer, og på det sterkeste anbefale at de gjøres noe med. Først når kompetanse, tilgang til hjelp, prosedyrer, veiledere og en nasjonal funksjon som følger opp ofrene er på plass, kan vi være tryggere på at ofre for menneskehandel mottar tjenestene de har behov for, identifiseringen de har rett til og oppfølgingen som kan sikre dem hjelp ut av utnyttelsen.