En gjennomgående erfaring fra nettverksmedlemmene i begge perioder er kommunikasjons- og språkbarrierer mellom helsepersonell og pasienter. Det er vilkårlig om helsetjenesten benytter tolk, om denne tolken er kvalifisert og i hvilken grad kvalifisert tolk er til stede ved hver konsultasjon. Helsepersonells plikt til å skaffe og bruke tolk, er tydelig. Det er også presisert i tolkeloven (lovdata.no) fra 2022. Diskrepansen mellom pasientens rett til tolk ved språkbarrierer, og den faktiske bruken, er imidlertid tydelig og veldokumentert. Nettverksmedlemmer, samt eksterne aktører, har fremhold mangelfull bruk av tolk som en stor barriere mot identifisering av mulige ofre for menneskehandel. Enkelte pasienter som ikke har norsk som morsmål, kan likevel ha tilstrekkelige norskkompetanse til at pasientsikkerheten kan ivaretas. Det er imidlertid viktig å være klar over at smerter, frykt, traumer, enkelte medisiner og bivirkninger av disse, negative beskjeder, kriser og lignende kan føre til at pasienter har problem med å uttrykke seg og å motta informasjon på andre språk enn mormålet. Pasientens rett til tolk avhenger av behovet der og da, og ikke hvilken norskkompetanse man forventer at pasienten har, har hatt tidligere, eller «burde» ha basert på oppholdstid i landet.
Tolk er tilgjengelig for spesialisthelsetjenesten (sykehusinnkjop.no) på svært kort varsel. Hos akuttmedisinsk kommunikasjonssentral og ambulanser, er responstiden for tolk tre minutter. I øvrige akuttsituasjoner, herunder fødsel, akuttmottak og lignende, er responstiden 20 minutter. Kommuner har ulike retningslinjer og avtaler, men felles er at det skal finnes avtaler og rutiner for å få kvalifisert tolk på kort varsel. Møter med mulige ofre for menneskehandel, kan anses for å være akutt, dersom man forventer å kun ha et kort tidsvindu der man kan være alene med pasienten.
Nettverket understreker hvor avgjørende og utslagsgivende det er at helse- og omsorgspersonell kjenner til, og følger, regelverket for bruk av tolk i alle sammenhenger der man skal snakke med pasienter med begrenset norskkompetanse. Dette gjelder selvsagt i møte med alle pasienter med begrenset norskkompetanse, men ofre for menneskehandel er muligens kun i kontakt med helsevesenet én gang og gode rutiner for tolkebruk er derfor helt sentralt.