Kapittel 5.4 Pasientoppsummering

Investeringskostnader

Helsedirektoratet

Helsedirektoratet legger til grunn at pasientoppsummering vil være en ny nasjonal e-helseløsning på lik linje med tjenestene i digital samhandling. Dette vil kreve tilgang til nødvendige ressurser og kompetanse i Helsedirektoratet som skal være faglig ansvarlige over tid. Frem mot 2029 vil det kreve tilgang til kompetanse innen blant annet arkitektur, juss, personvern, sikkerhet, standardisering, kodeverk, og helsefag. I tillegg til skal Helsedirektoratet støtte innføring av pasientoppsummering i sektor, og bidra i komitebehandling i EU og samarbeide med HOD i relasjon til EU. Etter 2029 vil det kreve tilgang til ressurser innen tilsvarende fagområder, samt at Helsedirektoratet vil ha en helsefaglig «følge med-rolle». I tillegg kommer forvalting, dataansvar, innføringsstøtte og informasjon samt videreutvikling av tjenesten med nye seksjoner over tid.

Estimert ressurspådrag i andre tjenester i digital samhandling er i dag 3–4,5 årsverk. Sammenlignet med disse tjenestene vil pasientoppsummering innebære oppgaver relatert til EU-standardisering og koordinering, som øker kompleksiteten. Helsedirektoratet antar derfor at ressurspådraget frem til 2029 i gjennomsnitt vil utgjøre minst 5 årsverk per år, og at dette omfanget mest sannsynlig påløper over tid også etter 2029.

Norsk helsenett SF

Helsedirektoratet viser til Norsk helsenett SFs rapport for beskrivelse av deres kostnadsestimater, gitt deres forslag til løsning. Helsedirektoratet oppfatter at Norsk helsenett SF ikke har hatt tilsvarende føringer som Helsedirektoratet i sitt oppdrag om å vurdere konsekvenser av helsedataforordningen. Det kan derfor være noe variasjon i vurderte tiltak innen pasientoppsummering, herunder innhenting av data med gjenbruk av eksisterende kilder og bruk av Kjernejournal.

Dersom det skal gjenbrukes eksisterende kilder til pasientoppsummering slik Helsedirektoratet har beskrevet, vurderer Helsedirektoratet at det ikke kan utelukkes at det kan tilkomme noen ytterligere kostnader for Norsk helsenett SF utover det Norsk helsenett SF har estimert så langt. Som omtalt i kapittel 4.4, pågår det arbeid med å etablere et nasjonalt behandlingsrettet helseregister for implantater. Dersom dette skal brukes som en kilde til pasientoppsummeringer, vil det oppstå kostnader ved en integrasjon mot et nytt implantatregister. Kostnader ved en slik integrasjon har det ikke vært grunnlag for å estimere på nåværende tidspunkt.

Norsk helsenett SF har ikke estimert kostnader ved at pasientoppsummering trolig må kunne støtte en felles nasjonal identifikator eller lignende, med kobling til ID for innbyggere fra andre EU/EØS-land ved dokumentasjon av helsehjelp i Norge. Tilsvarende kostnader for leverandører av pasientjournalsystemer er derfor heller ikke estimert.

Folkehelseinstituttet

Helsedirektoratets forslag til overordnet konsept for pasientoppsummering innebærer blant annet gjenbruk av data fra NPR/KPR (se kapittel 4.4). Folkehelseinstituttet estimert nødvendige tilpasninger til å kunne koste 11,6 millioner kroner i utviklingskostnader. Helsedirektoratet har skjønnsmessig fordelt dette jevnt på 2027 og 2028, med en antakelse om at dette må være på plass ved utgangen av 2028 i tide til krav inntreffer mars 2029. Det er fortsatt uavklarte spørsmål knyttet til konkret løsning, slik at kostnadsestimatet kan bli gjenstand for oppdatering etter hvert som man har kommet lenger i dette arbeidet.

Helsevirksomhetene og deres leverandører av pasientjournalsystemer

Helsedirektoratets anbefalte konsept vil kreve at helsetjenesten avleverer de obligatoriske helseopplysningene til dagens kilder daglig, eller når informasjonen oppstår. Helsedirektoratet har anbefalt et konsept som innebærer å berike pasientoppsummering ved gjenbruk av opplysninger fra NPR og KPR. Helsedirektoratet ser dette i sammenheng med at Folkehelseinstituttet arbeider med endringer i systemet for innrapportering, endringer som vil medføre aktiviteter for leverandører uavhengig av helsedataforordningen. Ved å bygge videre på disse planlagte endringene, vil det anbefalte konseptet ikke medføre ytterligere endringer i disse arbeidsprosessene som følge av helsedataforordningen, og gjennom dette begrense omfanget av konsekvenser for EPJ-leverandører.

Leverandører av EPJ-systemer vil trolig måtte utvikle funksjonalitet for å lese og oppsummere eller kategorisere detaljerte helseopplysninger. Det anbefalte konseptet innebærer videre gjenbruk av opplysninger i kritisk informasjon i Kjernejournal som kilde til pasientoppsummeringen. Her må det tas høyde for at det semantiske innholdet vil måtte justeres noe, og dette må også justeres i EPJ-systemene. Det tekniske grensesnittet (API) må også tas i bruk av alle relevante løsninger i helsepersonellets arbeidsprosesser, for at helseopplysningene når pasientoppsummeringstjenesten og ikke skaper dobbeltarbeid for helsepersonell. Alternativet til å gjenbruke dagens kilder og grensesnitt, er trolig at disse opplysningene rapporteres direkte fra EPJ-systemene. Dette er fordyrende og komplisert, og trolig ikke realistisk å få på plass for alle relevante aktører før 2029.

Kostnadene for spesialisthelsetjenesten og kommunale helse- og omsorgstjenester og deres leverandører er svært usikre. Det er uavklart i hvilken utstrekning pasientoppsummeringstjenesten vil bli tatt i bruk i den kliniske arbeidshverdagen, utover kravet om at opplysninger skal være tilgjengelige for helsepersonell og innbyggere. Dette gjelder både behandling av innbyggere fra Norge og innbyggere fra andre EU/EØS-land i norsk helse- og omsorgstjeneste.

Det er også usikkert hvilke helsepersonell som vil ha særlig nytte av pasientoppsummeringstjenesten inn i sin egen arbeidsflate i EPJ, og dermed hvilke helse- og omsorgstjenester og deres leverandører som vil finne det hensiktsmessig å integrere dette mot pasientoppsummeringstjenesten via API. Et alternativ kan trolig være tilgang til pasientoppsummeringer via Kjernejournal-portal, med forbehold om at det er usikkert om dette egentlig vil oppfylle formålet om deling av data uten manuelle arbeidsprosesser for helsepersonell. Valget mellom en API-løsning eller en løsning via KJ-portal vil være et valg for den enkelte leverandør og helsevirksomhet basert på en vurdering av kostnader og nytte for brukerne i det enkelte tilfelle.

Helsedirektoratet har foretatt en skjønnsmessig vurdering og antatt følgende med hensyn til kostnader frem mot 2029 i analysen:

• Gjennomsnittlig utviklingskostnad ved en API-løsning er grovt anslått til 1-5 millioner kroner per system. Det nedre estimatet er et estimat fra én leverandør, som presiserer at dette gjelder dersom pasientjournalsystemet kun skal integreres mot en tilrettelagt pasientoppsummeringstjeneste. En annen leverandør oppgir ikke et estimat, men presiserer at dersom API kan kalles innenfor de etablerte sikkerhetsmekanismene som for Kjernejournal-API mv., så vil kostnadene først og fremst ligge i utviklingen av et hensiktsmessig brukergrensesnitt. Det øvre estimatet er basert på erfaringstall for utvikling av Kritisk info-API. Helsedirektoratets vurdering er at det er stor usikkerhet ved utviklingskostnader for pasientjournalsystemer, og det vil antagelig være store variasjoner mellom ulike EPJ-systemer, blant annet graden av avhengigheter til andre systemer og behov for integrasjoner.
• Innen spesialisthelsetjenesten har vi lagt til grunn at integrasjon via API vil være særlig relevant for EPJ-systemer til sykehus (3 systemer) og avtalespesialister (7 systemer). Dette gir et grovt anslag på 10–50 millioner kroner i utviklingskostnader for pasientjournalsystemer i spesialisthelsetjenesten (10 systemer). Disse kostnadene er jevnt fordelt på 2027 og 2028, med en antakelse om at utvikling skjer innen mars 2029.
• Innen kommunale helse- og omsorgstjenester har vi lagt til grunn at integrasjon via API vil være særlig relevant for EPJ-systemer til fastleger og legevakt (8 systemer) og deler av pleie- og omsorgstjenester (2 systemer). Utviklingskostnader for disse EPJ-systemene er beregnet på samme måte som for spesialisthelsetjenestens systemer. Dette gir et grovt anslag på 10–50 millioner kroner i utviklingskostnader for pasientjournalsystemer i kommunal helse- og omsorgstjeneste (10 systemer). Disse kostnadene er fordelt over tid på tilsvarende måte som for spesialisthelsetjenesten.
• For øvrige EPJ-systemer (4 systemer i spesialisthelsetjenesten og 6 systemer i kommunal helse- og omsorgstjeneste) antar vi at det er mer sannsynlig at tilgang til å lese pasientoppsummeringer via Kjernejournal-portal kan være tilstrekkelig på kort sikt, gitt usikkerheten på nåværende tidspunkt. For disse systemene er det antatt at det ikke vil tilkomme direkte utviklingskostnader knyttet til Kjernejournal-portal på leverandørsiden. Dersom KJ-portal skal være en overgangs- eller nødløsning, vil Helse- og omsorgsdepartementet måtte instruere Norsk helsenett SF om nødvendig videreutvikling av KJ-portal for dette formålet. Helsedirektoratets forståelse er at Norsk helsenett SF i utgangspunktet ikke legger opp til videreutvikling av KJ-portal, og kostnader ved dette er ikke estimert.
• EPJ-systemene med tilgang via KJ-portal vil ha behov for tilgang til MyHealth@EU som en portalløsning. Basert på erfaringstall fra arbeidet med MyHealth@EU så langt er det lagt til grunn et grovt anslag på 100 000 kroner per system knyttet til dette. For 4 systemer i spesialisthelsetjenesten og 6 systemer i kommunal helse- og omsorgstjeneste utgjør dette henholdsvis 0,4 og 0,6 millioner kroner, som er ført opp i 2028 under antakelse om at dette må være på plass i tide til mars 2029. Vi kan samtidig ikke utelukke at flere EPJ-systemer enn vi har antatt etablerer integrasjon over tid, da bruk av Kjernejournal-portal vil medføre manuelle arbeidsprosesser i kombinasjon med eget EPJ-system for helsepersonell. I så fall vil samlede utviklingskostnader for EPJ-systemer bli høyere.
• Kostnader for helsevirksomheter og leverandører knyttet til å etablere støtte for en tjeneste med en nasjonal identifikator eller lignende for pasientoppsummering er ikke estimert.

Helsedirektoratet viser videre til innspill fra en av leverandørene om at hvilke kostnader som skal finansieres av helsevirksomhetene og av leverandørene selv vil blant annet avhenge av kundekontrakene, for eksempel om det er inkludert i eksisterende tjenestekjøp eller om kunden må kjøpe det som en utvidelse. Dette er individuelt for hvert selskap og kundeforhold. I analysen har Helsedirektoratet kun forsøkt å grovt estimere størrelsesorden på kostnader ved utvikling av pasientjournalsystemer for pasientoppsummeringstjenesten, og ikke tatt stilling til hvilken aktør som skal finansiere disse kostnadene.

Helsedirektoratet vurderer at det er for stor usikkerhet til å estimere opplæringskostnader for helsepersonell knyttet til å ta i bruk pasientoppsummering på nåværende tidspunkt. Vi har mottatt innspill fra berørte aktører om at svært mange ulike grupper av helsepersonell vil kunne ha behov for tilgang til pasientoppsummering i sin arbeidshverdag. Dette gjelder særlig ved helsehjelp til innbyggere i Norge, mens det er noe mer usikkert hvilke helsepersonell som har tjenstlig behov for helseopplysninger om en innbygger fra EU/EØS-land ved helsehjelp i Norge. Hvilke helsepersonell som skal ha tilgang til pasientoppsummering er ikke direkte regulert etter forordningen og bør vurderes i det videre arbeidet.

Helsedirektoratet viser til tidligere samfunnsøkonomisk analyse av digital samhandling steg 2 om kritisk informasjon, der det ble vurdert at det primært var et opplæringsbehov knyttet til registrering av informasjon for leger grovt anslått til 0,5 timer per lege, og ikke et opplæringsbehov knyttet til konsum av informasjonen. Dersom det samme kan sies å være gjeldende for pasientoppsummering, hvor det anbefalte konseptet baserer seg på gjenbruk av eksisterende kilder, kan dette isolert sett tale for at opplæringsbehovet per helsepersonell kan bli relativt begrenset.

Samtidig kan det bli behov for opplæring knyttet til konsum av informasjon for helsepersonell som i dag ikke benytter seg av eksisterende kilder og tjenester via Kjernejournal. I tillegg vil andre helsepersonellgrupper enn leger ha behov for tilgang til pasientoppsummering. Dette er faktorer som trekker i retning av et økt behov for opplæring sammenlignet med kritisk informasjon, alt annet likt. Behovet for opplæring kan variere, avhengig av blant annet kategori av helsepersonell og lokale forhold, noe som understreker usikkerheten og tilsier at dette bør vurderes nærmere i sammenheng med hvordan og i hvilket omfang pasientoppsummeringstjenesten skal tas i bruk i klinisk arbeidshverdag og av hvem.

Når det gjelder omfanget av opplæring per person, er Helsedirektoratets vurdering at dette trolig vil kunne utgjøre opptil 1 arbeidstime per person, forutsatt at det blir mulig å basere pasientoppsummeringstjenesten på gjenbruk av eksisterende data slik at det i svært liten grad berøre eksisterende oppgaver med rapportering og dokumentasjon for helsepersonell. I så fall vil opplæringsbehovet primært være knyttet til bruk av pasientoppsummeringer i egen klinisk arbeidshverdag.

Drifts- og forvaltningskostnader

*Årsverkskostnader er kun realprisjustert til 2030 i tabellen.

Helsedirektoratet legger til grunn at det vil være behov for kontinuerlig oppfølging og videreutvikling av pasientoppsummering over tid fra Helsedirektoratets side etter mars 2029. Omfanget av årlig ressursbehov knyttet til dette er svært usikkert, men Helsedirektoratet vurderer at det bør tas høyde for at dette kan kreve tilsvarende ressursomfang også etter 2029 for Helsedirektoratet (3–5 årsverk per år). Hvor lenge dette ressursbehovet vil pågå, er usikkert.

Norsk helsenett SF har estimert årlige drifts- og forvaltningskostnader for pasientoppsummering til 2,1–2,6 millioner kroner.

Folkehelseinstituttet har estimert drifts- og forvaltningskostnader for Folkehelseinstituttet knyttet til tilpasninger av NPR/KPR som kilder til pasientoppsummering.[1] Dette inkluderer 0,5 millioner kroner per år i kostnader til en egen server for å ikke påvirke registerdrift, og en forvaltning i Folkehelseinstituttet på 3-10 årsverk per år. Helsedirektoratet har verdsatt kostnadene ved disse årsverkene ved bruk av årsverkskostnaden til Helsedirektoratet (realprisjustert), og antatt at Folkehelseinstituttet må drifte og forvalte dette fra og med 2029. Gitt estimert årsverksbehov fra Folkehelseinstituttet er dette verdsatt til 5,8–18,0 millioner kroner i 2029. Spennet i estimatet synliggjør usikkerheten på nåværende tidspunkt.

Fra møter med Folkehelseinstituttet er Helsedirektoratets forståelse at behovet for tilgjengelighet til NPR/KPR som datakilder til pasientoppsummering er en faktor som særlig påvirker størrelsene på drifts- og forvaltningskostnadene til Folkehelseinstituttet med tanke på behovet for årsverk i forvaltningen. Dette handler særlig om hvor stor tilgjengelighet som vil kreves, for eksempel om det vil kreve en 24/7-tilgjengelighet, eller om en lavere tilgjengelighet kan være tilstrekkelig. Folkehelseinstituttet viser i tillegg til at en eventuell utsetting av drift og forvaltning er estimert til om lag 10 millioner kroner som et alternativt estimat. Det understrekes at estimatene er usikre og basert på innledende vurderinger av bruk av NPR og KPR til pasientoppsummeringer.