Kapittel 5.3 E-resept og utleveringsinformasjon

Investeringskostnader

*Enkelte deler av oppgavene vil muligens tilfalle Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Helsedirektoratet har ikke hatt grunnlag til å skille ut dette spesifikt.

Helsedirektoratet

Helsedirektoratet legger til grunn at Helsedirektoratet, eventuelt med noe bistand fra Direktoratet for medisinske produkter (DMP), må etablere regler og prinsipper for konverteringstjenesten (både reseptens helsefaglige innhold og forståelse og administrative data om pasient, rekvirent og utleverer), og tilpasse/oversette aktuelle kodeverk og eventuelle mappinger mot EU- kodeverk der dette er relevant. I tillegg må behovet for eventuelle regelverksendringer vurderes, for eksempel relevante justeringer i forskrifter for Kjernejournal og Reseptformidleren, og nødvendig informasjonsmateriell om resepter på EU-format til apoteksansatte må utarbeides.

Det er svært usikkert hvor stort ressursbehov dette vil medføre for Helsedirektoratet (eventuelt DMP) utover dagens situasjon. Dette vil avhenge av hvor godt legemiddelgrunndata er tilpasset kravene til bruk av kodeverk i EHDS/MyHealth. Gitt at e-resept er en eksisterende tjeneste, og at trinn 1 innebærer en minimal konverteringsløsning, antar Helsedirektoratet at det isolert sett er noe mindre behov for ressurser i form av årsverk i Helsedirektoratet knyttet til dette området sammenlignet med for eksempel Helsedirektoratets arbeid innen innbyggers rettigheter, fellestjenester og pasientoppsummering. Helsedirektoratet har lagt til grunn 1– 2 årsverk per år i perioden 2027–2029 som et grovt anslag på et mulig ressursomfang for Helsedirektoratet knyttet til trinn 1 med en konverteringsløsning utover dagens situasjon. 

Norsk helsenett SF

Helsedirektoratet viser til Norsk helsenett SFs rapport for beskrivelse av deres kostnadsestimater. Dette inkluderer kostnader ved tilpasninger av Sentral forskrivningsmodul og Reseptformidleren, inkludert konverteringstjeneste, og utvikling av nye API-er for «ePrescription» og «eDispensation». Kostnadsestimatet til Norsk helsenett SF inkluderer også nødvendig videreutvikling av MyHealth@EU for e-resept og utleveringsinformasjon.

I trinn 1 er forutsetningen at det ikke gjøres større endringer i e-reseptkjeden og det antas at vi kan videreføre dagens håndtering av identifisering av innbyggere fra EU/EØS-land og likevel klare å vise de aktuelle reseptene til innbygger fra EU/EØS-land i egnet portal for dette. Vi utelukker imidlertid ikke at det kan bli behov enkelte tilpasninger av ID-håndtering for innbyggere fra EU/EØS-land i norsk e-reseptkjede, men det er ikke estimert noen kostnader ved dette på nåværende tidspunkt.

Norsk helsenett SF har i sin rapport fra oktober 2025 beskrevet at det er en forutsetning at nye legemiddelgrunndata etableres og tilgjengeliggjøres fra Direktoratet for medisinske produkter, men har siden bekreftet at dette ikke er en forutsetning for den enkleste formen for en konverteringstjeneste, men at dette er et initiativ uavhengig av helsedataforordningen. Kostnader ved legemiddelgrunndata er derfor ikke inkludert i denne rapporten som en konsekvens av helsedataforordningen. Helsedirektoratet har tidligere påpekt behovet for felles nasjonale legemiddel grunndata.

Apotek

Apotek i Norge vil i trinn 1 måtte etablere tilgang til MyHealth@EU som en portalløsning. Det er grovt anslått en kostnad på 100 000 kroner per system knyttet til å teknisk tilrettelegge for dette. Dette er basert på erfaringstall fra arbeidet med MyHealth@EU så langt og en tilsvarende tilrettelegging for et EPJ-system. Dette gir et grovt anslag på 0,5 millioner kroner, hvor det er tatt høyde for at det kan bli behov for tilrettelegging for EIK og fire apoteksystemer. Disse kostnadene er ført opp i 2028, under en antakelse om at nødvendige tiltak må skje i løpet av dette året for at krav som inntreffer i mars 2029 oppfylles.

Basert på innspill fra Apotekforeningen har Helsedirektoratet lagt til grunn at alle apoteksansatte (om lag 8000 ansatte[1]) må sette av 2 timer til grunnleggende opplæring. Kostnadene ved dette er grovt estimert til om lag 8,7 millioner kroner.[2] Disse opplæringskostnadene er ført opp for 2028, under en antakelse om at opplæring må skje i løpet av dette året i tide til krav inntreffer mars 2029. Det er stor usikkerhet ved estimatet, da det blant annet er usikkerhet rundt hvordan regelverket blir og forskjeller sammenlignet med dagens krav til utlevering av EU/EØS-resept.

Det er ikke estimert noen kostnader ved å etablere støtte for en nasjonal identifikator eller lignende for apoteksiden. Det er usikkert om dette vil bli nødvendig, gitt at det er fra e-reseptkjeden at opplysninger skal kunne utleveres til innbyggere fra EU/EØS. Helsedirektoratet kan imidlertid ikke utelukke, basert på tilgjengelig informasjon på nåværende tidspunkt, at det kan bli behov for å støtte en nasjonal identifikator eller lignende også på apoteksiden.

Helsevirksomhetene og deres leverandører av pasientjournalsystemer

Ifølge Norsk helsenett SFs rapport er det mulig å etablere reseptfunksjonalitet for EU-land basert på eksisterende data i Reseptformidleren uten at leverandørene i Norge må gjøre endringer, før de på sikt kan ta i bruk de nye API-ene for EU-formater. Helsedirektoratet legger derfor til grunn at trinn 1 med konverteringsløsning i utgangspunktet ikke medfører behov for tilpasninger av pasientjournalsystemer i spesialisthelsetjenesten og kommunale helse- og omsorgstjenester knyttet til norsk e-resept.

I trinn 1 antas det at vi kan videreføre dagens håndtering av identifisering av innbyggere fra EU/EØS-land, men vi kan ikke utelukke at det kan bli behov for enkelte tilpasninger knyttet til ID-håndtering i pasientjournalsystemer, men det er ikke estimert noen kostnader ved dette på nåværende tidspunkt.

Drifts- og forvaltningskostnader

*Årsverkskostnader er kun realprisjustert til 2030 i tabellen.
**Enkelte deler av oppgavene vil trolig måtte bli utført av Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Helsedirektoratet har ikke hatt grunnlag til å skille ut dette spesifikt.

Helsedirektoratet antar at det vil være relativt begrensede drifts- og forvaltningskostnader knyttet til en konverteringstjeneste i trinn 1 for Helsedirektoratet. Vi har lagt til grunn at det vil være behov for noe løpende vedlikehold av oversettelser og innhold til konverteringstjenesten etter 2029 (antatt fra og med 2030). Behovet for og omfanget av dette er svært usikkert. Vi har inkludert et grovt anslag på et mulig omfang på 0,25–0,5 årsverk per år, for å ta høyde for at det kan oppstå noe arbeid for Helsedirektoratet på dette området over tid fra og med 2030. Perioden dette påløper avhenger av hvor lenge en konverteringstjeneste skal eksistere, som på nåværende tidspunkt er usikkert.

Norsk helsenett SF har estimert økning i årlige drifts- og forvaltningskostnader som følge av at dagens meldinger og ny funksjonalitet tilbys i parallell. Kostnadsøkningen i 2030 vil ifølge Norsk helsenett SF vare årlig frem til Norsk helsenett SF kan slå av parallell funksjonalitet.