Kapittel 5.2 ID-håndtering og fellestjenester

Investeringskostnader

Helsedirektoratet/Helfo – norsk helseidentitetsbevis

Vi antar at norsk helseidentitetsbevis i henhold til helsedataforordningen trolig kan forvaltes på noenlunde samme måte som Europeisk Helsetrygdekort forvaltes i dag. Vi har inkludert et grovt anslag på 10,6 millioner kroner i kostnader for Helsedirektoratet/Helfo, for å indikere en størrelsesorden på mulige kostnader ved tiltaket. Anslaget er basert på erfaringstall fra overføring av saksbehandling av Europeiske helsetrygdekort fra gammel løsning i Nav til en eksisterende saksbehandlingsløsning på plattform hos Helsedirektoratet i 2021. Den gangen ble det anslått utviklingskostnader på om lag 8,5 millioner kroner, primært knyttet til konsulentkostnader. Dette anslaget er inflasjonsjustert til 2026-kroner og realprisjustert til 2028.

Det understrekes at anslaget er svært usikkert. Europeisk helsetrygdekort forvaltes for eksempel ikke med et register, noe som kan bli nødvendig for norske helseidentitetsbevis, men som Helsedirektoratet ikke har utredet nærmere på nåværende tidspunkt. Vi kan ikke utelukke at utviklingskostnadene for Helsedirektoratet derfor kan bli høyere enn anslaget tilsier. Det er antatt at utviklingskostnader for Helsedirektoratet vil oppstå fra og med 2027. Dette under forutsetning om at nødvendig utvikling på Helsedirektoratet sin side bør være på plass til mars 2029, selv om Helsedirektoratet har påpekt i kapittel 4.2 at det er avhengigheter til eIDAS 2-regelverket og Digitaliseringsdirektoratets plan for innføring av en norsk identitetslommebok i løpet av 2030. Kostnadene er skjønnsmessig jevnt fordelt mellom 2027 og 2028 i mangel på et bedre grunnlag for periodisering på nåværende tidspunkt.

Sentral håndtering av utenlandske helseidentiteter i en fellestjeneste for helsesektoren

Norsk helsenett SF har ikke estimert kostnader ved en tjeneste for sentral håndtering av utenlandske helseidentiteter i en fellestjeneste for helsesektoren. Kostnader for helsevirksomheter og deres leverandører ved å etablere støtte for en slik tjeneste er derfor heller ikke estimert.

Basert på innspill fra representanter fra spesialisthelsetjenesten og KS vurderer Helsedirektoratet at håndtering av utenlandske helseidentiteter i en fellestjeneste for helsesektoren i praksis vil berøre stort sett alle helsetjenester, og at det ikke finnes en tydelig og naturlig avgrensning av hvilke helsetjenester som eventuelt ikke må kunne støtte dette. Én leverandør som har gitt skriftlige svar til Helsedirektoratet opplyser at det ikke er mulig å estimere kostnader for leverandører knyttet til dette på nåværende tidspunkt. Kostnadene vil blant annet avhenge av form/format på ny ID for internasjonal pasient, og hvor stort avvik denne vil ha fra de eksisterende pasient-id som det er implementert støtte for i norske løsninger (F-nummer, D-nummer og hjelpenummer). Leverandøren peker videre på at dette bør sees i sammenheng med etablering av ny personidentifikator i Folkeregisteret.

Øvrige identifiserte behov og tiltaksområder

Helsedirektoratet vurderer videre at de øvrige identifiserte behov og tiltaksområder innen fellestjenester er store, komplekse områder hvor flere behov skal dekkes og hvor det vil bli behov for en rekke tiltak. Det er ikke grunnlag for å identifisere og beskrive konkrete tiltak eller løsninger på nåværende tidspunkt, og dermed ikke mulig å estimere kostnader på nåværende tidspunkt. På flere av områdene vil det trolig bli behov for tverretatlig samarbeid og koordinering, for eksempel med Digitaliseringsdirektoratet og Skatteetaten.

Det kan oppstå ytterligere utviklingskostnader for helse- og omsorgsvirksomhetene og deres leverandører knyttet til andre fellestjenester enn det som er anslått i tabellen, men omfanget av dette er svært usikkert og avhenger av forståelsen krav, herunder i hvilken grad funksjonalitet knyttet til andre fellestjenester er nødt til å bli implementert lokalt.

Drifts- og forvaltningskostnader

Ved overføring av saksbehandling av Europeiske helsetrygdekort til Helsedirektoratet/Helfo ble det den gang lagt til grunn et behov for 11 årsverk til forvaltningsorganisasjon, inkludert både saksbehandling og veiledning, og 0,5–1 årsverk knyttet til forvaltning av teknisk løsning. Det er usikkert om det vil bli behov for et tilsvarende antall årsverk til drift og forvaltning av norsk helseidentitetsbevis. Det er også usikkert om det tilkommer drifts- og forvaltningskostnader ved et eventuelt register utover erfaringstallet på forvaltning av teknisk løsning. Samlet sett gjør dette at Helsedirektoratet mener det er for usikkert til å estimere drifts- og forvaltningskostnader knyttet til norske helseidentitetsbevis på nåværende tidspunkt, men erfaringstallet fra Europeiske helsetrygdekort bør kunne anses som et øvre anslag på et mulig omfang.