Status og utvikling på målområdet
Helsedirektoratet har utviklet og oppdatert statistikk og analyser gjennom de nasjonale kvalitetsindikatorer, brukerundersøkelser, OECD-indikatorer, statistikk og rapporter om fastlegeordningen, legevakt og andre allmennlegetjenester, utvikling av statistikk og analyser av spesialisthelsetjenesten, herunder tilrettelegging av statistikk for Ventetidsløftet, samt statistikk og rapporter om kommunale helse- og omsorgstjenester. I tillegg er Nasjonal digitaliseringsmonitor for helse- og omsorgssektoren oppdatert.
Innen folkehelseområdet er det levert utvikling og oppdatering av folkehelseprofiler til alle landets kommuner og fylkeskommuner, oppvekstprofiler og ansvar for overvåking av og rapportering på kosthold, fysisk aktivitet og bruk av alkohol, illegale rusmidler og tobakk, samt ansvar for europeisk rapportering på rusmiddelområdet.
I tilknytningen til endringene i roller og oppgaver i sentral helseforeforvaltning, er det utarbeidet samarbeidsavtaler om utlevering av statistikk og data mellom Helsedirektoratet og FHI.
En samlet vurdering av arbeidet med styringsinformasjon og analyser i 2024 er at Helsedirektoratet har håndtert det økte omfanget av oppgaver på en god måte, og har samtidig videreutviklet og bedret publiseringsløsninger og leveranser av statistikk og analyser i tråd med oppdrag og brukernes behov. Det er høy utviklingshastighet, og det arbeides kontinuerlig med forbedring og videreutvikling.
Styringsindikatorer
Styringsparameter 1: Utvikling av NKI og styringsparametere rettet mot samhandling
Arbeidet i 2024 på styringsinformasjon innen Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid og Aktivitet i øyeblikkelig hjelp døgntilbud er relevant inn mot samhandling mellom nivåer og aktører. I 2024 har analyser og statistikk inn mot ventetidsløftet vært et prioritert område.
I forbindelse med oppdateringer og publiseringer av de nasjonale kvalitetsindikatorene ble det gjennomført forankringsmøter med spesialisthelsetjenesten og KS ble orientert om indikatorer knyttet til de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
Noen av indikatorene publiseres hvert tertial, mens andre kun publiseres halvårlig eller årlig. Publiseringen i juni inneholder i hovedsak indikatorer knyttet til de kommunale helse- og omsorgstjenestene, mens de øvrige publiseringene inneholder i hovedsak resultater fra indikatorer i spesialisthelsetjenesten.
Nøkkeltall 1: Endring i bruk av Helsedirektoratets digitale tjenester for tilgang til styringsinformasjon og statistikk, særskilt statistikk for allmennlegetjenesten og for kvalitetsindikatorene
Det pågår et kontinuerlig arbeid med å videreutvikle publiseringsløsningene i Helsedirektoratet og for de nasjonale kvalitetsindikatorene (NKI). Hver av de nasjonale kvalitetsindikatorene har en egen artikkelside med statistikkvisning på helsedirektoratet.no. I tillegg er det utviklet dashboard for raskere oversikt og navigering og en eksportløsning for å eksportere data i Excel.
I 2024 har det også blitt utviklet et nytt dashboard for lettere å sammenligne indikatorer og navigere i NKI-systemet med et stort antall indikatorer. Det ble også publisert et eget dashboard for primærhelsetjenesten som samler indikatorene om kommunale helse- og omsorgstjenester og allmennlegetjenesten.
Sentrale aktiviteter i direktoratet
Nasjonale kvalitetsindikatorer (NKI)
I 2024 var det 147 aktive nasjonale kvalitetsindikatorer og resultatene ble oppdatert gjennom fem publiseringsdatoer. Allmennlegetjenesten, demens, psykisk helse har vært et prioriterte utviklingsområder i 2024. I 2024 er det utviklet to nye indikatorer som viser andel heltidsansatte innen pasient- og brukerrettede yrker i kommunale helse- og omsorgstjenester i institusjon og hjemmetjenesten. I desember 2024 ble det publisert en ny indikator som viser tilgang på egen fastlege. I tillegg ble det utviklet og publisert tre nye nasjonale kvalitetsindikatorer innenfor kreft, som ble utviklet i samarbeid med Kreftregisteret (FHI). Det kom også fire reviderte indikatorer for hjemmeboende med demens.
I 2024 har det blitt utviklet et nytt dashboard for NKI for lettere å sammenligne og navigere i NKI-systemet med et stort antall indikatorer. Det ble også publisert et eget dashboard for primærhelsetjenesten som samler indikatorene om kommunale helse- og omsorgstjenester og allmennlegetjenesten. Kvalitetsindikatorene hadde nærmere 70 000 unike besøkende i 2024, som var noe færre sammenlignet med 2023. I tillegg henter helseforetakene data fra NKI inn som APIer.
Brukererfaringsundersøkelser
Helsedirektoratet har i 2024 utarbeidet og forankret en tiårsplan for gjennomføring av brukererfaringsundersøkelser. Det planlegges for å gjennomføre brukererfaringsundersøkelser blant pasienter på landets legevakter, de som mottar tjenester i hjemmet og pasienter som mottar rehabilitering. Helsedirektoratet fikk også i oppdrag å gjennomføre en undersøkelse for kvinner gjennom svangerskap, fødsel og barseltid. Formålet er å få bedre kunnskap om kontinuitet i tjenestetilbudet og kunne følge med om tilbudet blir bedre.
OECD-indikatorer
I samarbeid med medlemslandene gjennomfører OECD helsesystemanalyser. Helsedirektoratet bidrar med beskrivelse av endringer i det norske helsesystemet og nasjonal helsepolitisk fagkompetanse. Det utarbeides blant annet 96 ulike kvalitetsmål på nasjonalt nivå som måler dimensjonene effektive/virkningsfulle tjenester, trygge og sikre tjenester og tjenester med brukermedvirkning («patient centredness») fordelt på 10 indikatorsett. Helsedirektoratet rapporterer inn data til disse indikatorene og deltar i samarbeidet om disse helseanalysene.
Ventetidsstatistikk
Helsedirektoratet fikk i 2024 oppdrag om månedlige leveranser av styringsinformasjon på ventetider og ventende, samt følge med på, og lage analyser av eventuelle utilsiktede konsekvenser av Ventetidsløftet for pasientene. Helsedirektoratet har innen tidsfristene levert statistikk på antall ventende, ventetider for pasienter med påbegynt helsehjelp og ventende, og statistikk på fristbrudd, nye henvisninger, og aktivitetsutviklingen for ventetidspasienter. Det er utviklet nye indikatorer for å følge med på eventuelle utilsiktede konsekvenser, som tid mellom 1. og 2. kontakt med helsetjenesten. Helsedirektoratet har hatt en tett dialog med HOD om leveransene.
Statistikk om spesialisthelsetjenesten (Samdata)
Helsedirektoratet utarbeider og oppdaterer årlig et bredt og omfattende statistikkgrunnlag om spesialisthelsetjenesten gjennom prosjektet Samdata. Dette publiseres gjennom en rekke dashbord med kvalitetssikret sammenlignbar statistikk. Statistikken omfatter tjenesteområdene somatikk, psykisk helsevern for barn og unge, psykisk helsevern for voksne og spesialisert rusbehandling (TSB) og dekker en rekke tema som geografisk variasjon i bruk av ulike typer tjenester, kapasitet i form av døgnplasser, ressursinnsats (kostnader) og kostnadsnivå (kostnader pr. aktivitetsenhet).
Aktivitet i øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene (ØHD)
Helsedirektoratet har siden 2012 gjennomført en nesten årlig kartlegging av aktiviteten i ØHD i kommunene. Aktiviteten ved disse enhetene inngår ikke helhetlig i KPR i dag. I 2024 ble det gjennomført en kartlegging av aktiviteten i ØHD for året 2023. Antall innleggelser i ØHD pr innbygger har vært stabilt for årene 2021-2023, men lavere enn før pandemien. Samtidig har varigheten på innleggelsene økt noe over flere år, som partielt bidrar til økt utnyttelse av kapasiteten.
Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid (IS-24/8)
For å innhente informasjon om utvikling og status for det kommunale psykisk helse- og rusarbeidet, har Helsedirektoratet i mange år fått gjennomført en kartlegging i kommunene. Kartleggingen utføres av Sintef på oppdrag fra Helsedirektoratet, og det utarbeides en årlig rapport som gir et bredt og godt grunnlag for å vurdere utvikling og status for disse tjenestene.
Statistikk om fastlegeordningen
Helsedirektoratet følger utviklingen i allmennlegetjenesten og har i 2024 (sammen Helfo) levert et nytt dashboard med løpende månedlig statistikk om fastleger, fastlegekontor, fastlegeavtaler og innbyggere i fastlegeordningen. Statistikken er basert på det administrative systemet for fastlegeordningen (FLO). Helsedirektoratet har også tilrettelagt løpende statistikk om nye spesialister i allmennmedisin.
Folkehelsestatistikk
Gjennom Lov om folkehelsearbeid har Helsedirektoratet fra 2024 fått ansvar for å gi kommuner, fylkeskommuner, statsforvaltere og andre statlige institusjoner, helsepersonell og befolkningen informasjon, råd og veiledning om strategier og tiltak i folkehelsearbeidet. Direktoratet skal gjøre tilgjengelig opplysninger som grunnlag for kommunenes og fylkeskommunenes oversikter. Som del av dette skal direktoratet publisere folkehelseprofiler til alle landets kommuner og fylkeskommuner. I tillegg skal Helsedirektoratet i samarbeid med Utdanningsdirektoratet (Udir), Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Arbeids- og velferdsdirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og Folkehelseinstituttet (FHI) utarbeide oppvekstprofiler til alle landets kommuner.
Helsedirektoratet har fått på plass nye avtaler vedr. gjennomføring av kartleggings-undersøkelsene på rusmidler og tobakk, kosthold og fysisk aktivitet. Kartleggingsundersøkelsen på rusmidler og tobakk gjennomføres av Statistisk sentralbyrå (SSB) på oppdrag fra Hdir, og datainnsamling for 2024 ble ferdigstilt i november 2024. Resultatene publiseres våren 2025. Kostholdsundersøkelsene gjennomføres av Oslo Universitet i samarbeid med Hdir og FHI. Resultater fra undersøkelsen blant voksne og eldre (Norkost4) ble publisert 1. november. Datainnsamling vedr. nasjonal kartlegging av fysisk aktivitet og fysisk form blant barn og unge (ungKan4) ble igangsatt i samarbeid med Norges Idrettshøyskole og Folkehelseinstituttet.
Nasjonal digitaliseringsmonitor for helse- og omsorgssektoren
Nasjonal digitaliseringsmonitor skal sikre et godt kunnskapsgrunnlag om bruk og effekter av IKT i helse- og omsorgssektoren. Digitaliseringsmonitoren skal bidra til å dokumentere i hvilken grad målene innen helsepolitikken realiseres.
Digitaliseringsmonitoren består av indikatorer basert på loggdata fra de nasjonale e-helseløsningene. I tillegg inngår flere regelmessig gjennomførte kartlegginger som er satt opp for å dekke kunnskapsbehov i monitoren, som innbygger- og helsepersonell-undersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten, ressursbruk på IKT i helseregionene og nasjonale virksomheter og National Health Portals in the Nordics.
Måloppnåelse
En samlet vurdering av arbeidet med styringsinformasjon og analyser i 2024 er at Helsedirektoratet har håndtert det økte omfanget av oppgaver på en god måte, og har samtidig videreutviklet og bedret våre publiseringsløsninger og leveranser av statistikk og analyser i tråd med våre oppdrag og brukernes behov.
2024 må likevel sees som et overgangsår for statikk og analyse iht. ny oppgave- og rollefordeling i sentral helseforvaltning. Dashboard for løpende statistikk fra NPR og KPR har blitt flyttet til FHI og har gitt endringer i brukergrensesnitt og tilgjengelighet og det må samarbeides videre for å utvikle gode løsninger for brukerne. I 2024 fikk Helsedirektoratet i oppdrag å gjennomføre en brukerundersøkelse for kvinner gjennom svangerskap, fødsel og barseltid. Dette oppdraget har blitt benyttet for å etablere og sikre nødvendig infrastruktur og kompetanse til brukererfarings-undersøkelsene i Helsedirektoratet. Pga. omfattende arbeid med å overføre data og teknisk infrastruktur knyttet til Folkehelse- og oppvekstprofiler ble profilene for 2024 publisert av FHI, men for 2025 vil Helsedirektoratet selv publisere profilene.
Vurderingskriterie 1: I hvilken grad Helsedirektoratets publisering av styringsinformasjon og analyser møter målgruppene sine behov
Det gjennomføres ikke systematiske målgruppeundersøkelser for å innhente informasjon om deres vurdering av relevans på det som utarbeides av styringsinformasjon og analyser. Det er samtidig heller ikke kommet frem konkrete tilbakemeldinger som tilsier at våre leveranser og produkter ikke treffer behovet i deler av målgruppene. Det er derfor vår vurdering at Helsedirektoratet utarbeider svært mye styringsinformasjon som er til nytte for mange målgrupper. Samtidig øker mulighetsrommet for mer og hyppigere utarbeidelse av styringsinformasjon uten at kapasiteten for å utføre dette har økt. Det er derfor et økende gap mellom muligheter og forventninger til hva vi kan utarbeide av styringsinformasjon og hva vi har kapasitet til. Det jobbes derfor aktivt med å se på måter å effektivisere prosessene for utarbeidelse av styringsinformasjon og analyser.
Vurderingskriterie 2: God dialog med målgruppene om viktig og relevant styringsinformasjon og analyser av helse- og omsorgstjenestene
Analyser og styringsinformasjon fra Helsedirektoratet har flere ulike målgrupper; Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), regionale helseforetak (RHF), kommuner, media og befolkningen generelt. I 2024 har Helsedirektoratet hatt en tett dialog med HOD om leveranser av statistikk og analyser på bl.a. ventetider, opptrappingsplanen for psykisk helsevern, brukerundersøkelser, allmennlegetjenester og andre kommunale helse- og omsorgstjenester. I tilknytning til publisering av nasjonale kvalitetsindikatorer er det gjennomført forankringsmøter med spesialisthelsetjenesten og KS. Helsedirektoratet har også, på oppfordring fra helsefellesskapene utviklet kostnadsanalyser og har i den sammenheng hatt en god dialog med helseforetakene om metode og operasjonalisering. Helsedirektoratet har hatt god kontakt med kommunene for å understøtte behov for statistikk og analyser i helsefellesskapene og samarbeidet godt med Samhandlingsbarometeret for utvikling av statistikk til helsefellesskapene.