Status og utvikling på målområdet
Finansieringsordningene innen spesialisthelsetjenesten skal understøtte ønsket faglig utvikling og legge til rette for kostnadseffektiv pasientbehandling. Innsatsstyrt finansiering (ISF) var i 2024 på om lag 39 milliarder kroner. Dette tilsvarer en ISF-andel på 40 %. I tillegg til ISF kommer Resultatbasert finansiering (RBF) med en bevilgning på ca. 650 millioner. I 2024 har vi hatt særskilt fokus på forenkling av rapportering innen psykisk helsevern/TSB knyttet til ISF, samt knyttet til digitale og sammenhengende helsetjenester.
I 2024 forvaltet Helsedirektoratet 157 tilskuddsordninger og enkeltstående tilskudd med et samlet budsjett på 20,2 mrd. kr. De langt fleste er vurdert til svært god måloppnåelse over tid. I perioden 2021 til 2023, har andelen ordninger med høy måloppnåelse i gjennomsnitt vært 71 prosent. Tilskuddsordningene når svært godt ut til søkerne. Fra 2020 til 2024 har i snitt over 96 prosent av landets kommuner mottatt tilskudd fra Helsedirektoratet eller delegerte forvaltere. Vi ser også stor søkning til tilskudd som er rettet mot ideell og frivillig sektor. I 2024 mottok Helsedirektoratet 4322 søknader fra 1670 unike søkere i alle mottakergrupper. De siste årene har det vært mer oppmerksomhet rundt koblingen mellom strategier og handlingsplaner og tilskudd som virkemiddel, men det er fortsatt rom for utvikling.
Styringsindikatorer
Styringsparameter 1: Andel av tilskuddsordninger med høy måloppnåelse
Ved rapporteringen for 2023 (per 1. juni 2024), var andelen tilskuddsordninger vurdert til høy måloppnåelse på 74 prosent, mens andelen tilskuddsordninger vurdert til lav måloppnåelse var 3 prosent. Rapportering på måloppnåelse for 2024 vil oversendes HOD 1. juni i tråd med årlig oppdrag.
Nøkkeltall 1: Andel av tilskuddsordninger evaluert (egen og ekstern) siste 5 år
Tilskuddsordningene evalueres for å forbedre måloppnåelse, effekt, utforming og forvaltning. I 2024 ble tre tilskuddsordninger evaluert. Tre følgeevalueringer ble avsluttet i 2024, mens en er videreført etter 2024. Andelen evalueringer av tilskuddsordninger (ekskl. følgeevalueringer) de siste fem årene er ca. 11 prosent.
Nøkkeltall 2: Andel av kommuner som benytter seg av tilskudd for å bedre kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene
Andelen kommuner som mottar tilskudd, viser at vi når bredt ut til mottakere og brukere over hele landet. I 2024 mottok 352 av landets 357 kommuner (89,6 prosent) tilskudd fra Helsedirektoratet. I tillegg kommer eventuelle kommuner som har mottatt tilskudd over ordninger som er delegerte til statsforvalteren.
Nøkkeltall 3: Andel av regelverk for tilskuddsordninger gjennomgått/revidert siste år
En stor andel av regelverkene oppdateres årlig for å sikre at tilskuddsordningene er i tråd med aktuelle strategier og gir god effekt for sluttbrukerne. I 2024 reviderte Helsedirektoratet regelverkene for 44 av sine 157 ordninger og laget 11 nye regelverk. Dette utgjør en nedgang fra 38 prosent i 2023 til 34 prosent i 2024.
Sentrale aktiviteter i direktoratet
Helsedirektoratet fikk i 2024 i oppdrag å gå gjennom delene av tilskuddsporteføljen som ble mest påvirket av avviklingen av om lag 50 øremerkinger og revideringen av ordningen "Driftstilskudd til bruker- og pårørendeorganisasjoner innen psykisk helse-, rus- og voldsfeltet" i 2023. Gjennomgangen resulterte blant annet i opprettelsen av to nye tilskuddsordninger. Den ene er en driftstilskuddordning til paraplyorganisasjoner innen psykisk helse-, rusmiddel- og voldsfeltet, der målet er styrket innarbeiding av medlemsorganisasjonenes interesser i politikk-, fag- og tjenesteutviklingt. Den andre ordningen har som mål økt fremme av erfaringskompetanse i form av erfaringskonsulenter, som en sentral del av tjenestetilbud og fagutvikling i helse- og omsorgstjenestene innen psykisk helse-, rus- og voldsfeltet. I tillegg ble tilskuddsordningen "Rådgivnings-, støtte- og veiledningstjenester innen psykisk helse, rus og vold" delt to.
2024 har vært preget at innføring av ny tilskuddsportal for Helsedirektoratet. Hensikten med den nye portalen er forbedret informasjon og forenklede søknads- og rapporteringsprosesser for søkerne, samtidig som den bidrar til styrket internkontroll og mer enhetlig praksis hos Helsedirektoratet som tilskuddsforvalter.
Innenfor helserefusjonsområdet har Helsedirektoratet i 2024 prioritert oppdrag gitt av departementet for å følge opp anbefalinger gitt av ekspertutvalget for allmennlegetjenesten. Innen blåreseptordningen (legemidler, næringsmidler og medisinsk forbruksmateriell), har hovedinnsatsen vært knyttet til tiltak som bidrar til statens kostnadskontroll (f.eks. gjennom anbudsprosesser for visse medikamenter og endret regulering for vektreduserende legemidler) og forenkling (utredning av ny modell for beregning av egenandeler). På tannhelseområdet har Helsedirektoratet blant annet forberedt nødvendige regelverksendringer for å overføre finansieringsansvaret for tannbehandling ved leppe-kjeve-ganespalte og kraniofaciale tilstander fra folketrygden til de regionale helseforetakene. Direktoratet har også prioritert arbeid med justeringer i refusjonsordningene for laboratorietjenester og for fysioterapitjenester.
Måloppnåelse
Helsedirektoratets videreutvikling av de aktivitetsbaserte finansieringsordningene anses å ha god måloppnåelse. Det samarbeides med de regionale helseforetakene om hvilke utviklingsoppgaver som bør prioriteres for å understøtte gode helsetjenester til befolkningen. Aktivitetsbasert finansiering er ett av flere virkemidler for å oppnå dette. Forenkling og forutsigbarhet i ordningene er viktig for sektoren. HOD har også gitt konkret oppdrag på dette med å forenkle rapporteringen innen psykisk helsevern/TSB knyttet til ISF i samarbeid med FHI. Dette ble levert i november 2024.
Helsedirektoratets forvaltning av tilskuddsordninger vurderes til over tid å ha høy grad av måloppnåelse og tilgjengelighet for våre mottakergrupper. Om lag en tredjedel av tilskuddsordningene har årlig nye eller oppdaterte regelverk, og vi evaluerer i tråd med en rullerende fire-årsplan. Samtidig er det utfordrende å måle effekten av tilskudd.
På det økonomisk sett største helserefusjonsområdet, legemidler, næringsmidler og medisinsk forbruksmateriell, er måloppnåelsen god ved at direktoratet kontinuerlig jobber med videreutvikling av ordningene med vekt på både god kostnadskontroll og samtidig enkel tilgang for brukerne til produkter med dokumentert effekt. Tilsvarende bidrar direktoratet godt til Helse- og omsorgsdepartementet utredning og gjennomføring av endringer på allmennlegefeltet. På andre områder, f.eks. laboratorie-, radiologi- og avtalespesialistområdet, er utviklingsaktiviteten mindre, og det kan være grunn til å vurdere endringer og forenklinger, dels av hensyn statens kostnadskontroll og behovet for effektiv ressursbruk, og dels for tydeligere å støtte opp om de regionale helseforetakenes sørge for-ansvar.
Vurderingskriterie 1: Effekt av tilskudd som virkemiddel for å nå målet om likeverdige og effektive tjenester av god kvalitet
Helsedirektoratets tilskuddsordninger har svært god måloppnåelse over tid. Fra 2021 til 2023 har i snitt 93 prosent av ordningene hatt høy eller middels måloppnåelse. Måloppnåelse vurderes samlet for tilskuddsordningen basert på kriteriene for måloppnåelse. Den samlede vurderingen for ordningen er en helhetsvurdering og aggregering av vurderingen for hver enkelt tildeling til søkerne. Det er utfordrende å måle effekter av tilskudd, og vurderingene av måloppnåelse må suppleres med blant annet evalueringer.
Vurderingskriterie 2: Dialog og involvering av berørte aktører for utvikling av finansieringsordningene i spesialisthelsetjenesten og i de kommunale helse- og omsorgstjenestene ii.
Helsedirektoratet har dialog og kommunikasjon med de regionale helseforetakene (ved økonomi- og fagdirektørene) gjennom året med faste møter om utvikling av finansieringsordningene. Videre har vi to faste informasjonsmøter (juni og oktober) der sektoren inviteres bredt (RHF/HF) for informasjon og dialog. Videre blir RHF/HF/fagmiljø involvert i større utredningsprosjekter knyttet til finansieringsordningene.