Helse- og omsorgstjenesten har tilstrekkelig og kompetent personell

Status og utvikling på målområdet

Helsedirektoratet har gjennom 2024 jobbet med å oppnå målet om tilstrekkelig og kompetent personell på følgende måter:  

• legge til rette for tjenesteutvikling for bedre samlet bruk av helsepersonell og kompetanse,
• bidra til å sikre tilstrekkelige og riktige helsefaglig grunn-, videre- og spesialistutdanninger, og
• bidra til å styrke tjenestens evne til å planlegge, anskaffe og drive utdanning/kompetanseutvikling av god kvalitet.​

Det ble i 2024 innvilget totalt 18 666 autorisasjoner. 13 991 norsk utdannet og 4 675 utenlandsk utdannet. Dette er en nedgang fra 2023 på totalt 5,4 %.

Tall viser at det er en nedgang i søknader til helsefaglige utdanninger generelt, og særskilt sykepleierutdanning (nedgang på 30,6 % fra 2019 til 2023). Færre søker seg til videreutdanning og ca. 1 av 4 ansatte er uten relevant helse- og sosialfaglig utdanning. Sammen med høyt sykefravær og høyere turnover enn ellers i næringslivet, gjør dette at tiltak som veiledning og mentorordninger er særskilt viktig å utvikle for at helsepersonell skal bli værende i sektoren. 

Tjenestene trenger flere heltidsansatte, da dette har positive ringvirkninger for brukere, pasienter og deres pårørende.   Det er bra at vi ser en økning i heltidsstillinger og stillingsprosent. Heltidsstillinger i seg selv er heller ikke nok, det må også til en utvikling innen teknologi, opplæring, fagutvikling og nye organiserings- og arbeidsmetoder.

Tjenesteutvikling

Gjennom Kompetanseløft 2025 har direktoratet bidratt til god arbeidsdeling mellom helsepersonell i tjenesten, gjennom vår rolle i TØRN-satsingen, og vi har utviklet metodikk for å vurdere alternativ bruk av helsepersonell når normerende råd skal følges i tjenesten. 

Arbeidet for å få flere heltidsansatte, spesielt i hjemmetjenestene og i sykehjem, har blitt styrket i 2024 gjennom lanseringen av en ny nasjonal kvalitetsindikator (NKI) på heltid for hjemmetjenester og sykehjem. Den fylkeskommunale tannhelsetjenesten ble integrert i handlingsplan for Kompetanseløft 2025.

Betydningen av god ledelse for å rekruttere og beholde helsepersonell, øker i takt med utfordringene knyttet til ledige stillinger og deltidsansatte. I tillegg til langsgående aktiviteter over lengre tid, er det i 2024 utviklet et nettbasert lederutviklingsprogram som tilbys mellomledere i kommunal helse- og omsorgstjeneste. 

Pårørende utgjør en viktig ressurs for tjenesten og pasienten og det er forventet at malen for pårørendeavtaler som ble publisert i 2024, vil bli tatt i bruk og styrke pårørendes rolle i helsetjenesten. 

I 2024 har direktoratet jobbet spesifikt for å tilrettelegge for at framskrivninger av personellbehov, spesielt Helsemod-beregningene, gjøres mer tilgjengelige for tjenesten. Det jobbes med flere dashbord for tilgjengeliggjøring av data om helsepersonell og aktiviteter i tjenesten. 

Bedre bruk av helsepersonell på tvers av forvaltingsnivåene har vært utprøvd gjennom pilotering av kommunal tannpleier. På bakgrunn av nullpunktsmålinger, utført av Senter for omsorgsforskning (SOF), foregår det en rekke aktiviteter i piloteringen som bidrar til bedre samhandling om tjenestemottakere i målgruppen

Helsefaglige grunn-, videre- og spesialistutdanninger

Antall spesialistgodkjenninger har aldri vært høyere enn i 2024. Det er godkjenninger av lege- og tannlegespesialister som har økt, mens antall godkjente spesialister i klinisk allmennsykepleie har gått noe tilbake fra 63 i 2023 til 56 i 2024. Direktoratet gjennomførte i 2024 flere promoteringstiltak for å gi økt kunnskap om masterutdanningen i avansert klinisk allmennsykepleie (AKS). Innvilgede autorisasjoner har gått ned 5,4 prosent siden 2023. 

Så godt som alle utdanningsvirksomhetene for spesialisering i allmennmedisin er registrert ved utgangen av 2024. Behandling av søknader for spesialistutdanning i samfunnsmedisin er så vidt påbegynt. Klargjøringen av de faglige premissene for å kunne drive spesialistutdanning i samfunnsmedisin ble ferdigstilt i 2024. Ca. 40 % av søknader om godkjenning av utdanningsvirksomheter er påbegynt, men ikke ferdigbehandlet. Det er god dialog og samhandling med komiteene, sekretariatet og virksomhetene. Arbeidet inkluderer opplæring, forbedring og bevisstgjøring av virksomhetenes oppgaver og ansvar, og bidrar til kvalitetsforbedring i tjenesten. 

I 2024 har det vært oppfølging av flere utdanningsvirksomheter som ikke følger spesialistforskriften, noe som sannsynligvis bidrar til å styrke kvaliteten i utdanningen. 

Tallene for fordeling av leger i spesialisering og ferdige spesialister er ikke tilstrekkelig presise, og Legestillingsregisteret trenger en oppgradering for å kunne følge utviklingen av nøkkeltallet i alle spesialiteter over tid. Videreutvikling av KPHdir vil kunne gi sikrere data over tid. Det er stort behov for dedikerte midler til IKT-utvikling på området.

Oppdrag om å vurdere nye spesialiteter for leger har vært bredt og grundig utredet i løpet av 2024. Anbefalingene baseres på de seks kriteriene for utredning av offentlige spesialistutdanninger.  Det har også vært jobbet mye med å styrke breddekompetansen i legetjenestene, ikke minst for å unngå unødvendig økning i behov for helsepersonell. 

Det er stort trykk på arbeidet med revisjon av læringsmålene i spesialistutdanningene for legene. Faglig oppdaterte læringsmål, som også enkelt kan kompetansevurderes, er avgjørende for at vi skal ha kompetente legespesialister i fremtiden. 

Helsedirektoratet har gjennom sine tiltak innen videreutdanning av tannpleiere og spesialistutdanning av tannleger bidratt til å bedre tilgangen til spesialist-tannhelsetjenester til barn og unge. 

Utdanning/kompetanseutvikling i tjenesten

Tjenesten er pålagt store utdanningsoppgaver og Helsedirektoratet har gjennom 2024 jobbet på flere måter for å styrke måloppnåelsen her. Særlig kommunene har utfordringer med å ivareta utdanningsoppgavene, og det er gledelig at søknaden til det nye tilskuddet til veiledningsmodeller i kommunal helse- og omsorgstjeneste har vært god. Videre har ALIS/SAMLIS-kontorene også i 2024 vært til stor nytte for både oss og kommunene som er utdanningsvirksomheter i spesialistutdanningen for allmennmedisin og samfunnsmedisin. 

Det er gjennomført flere tiltak som gjør det enklere for tjenesten å drive kompetanseutvikling: rammeverk for pasientsikkerhetskompetanse, tiltak for å styrke arbeidet med læring og mestring og konkrete opplegg for kompetanseutvikling som kurs, webinarer osv., inkludert opplegg for å styrke den digitale kompetansen.

Helsedirektoratet bidrar med god gjennomføring av spesialistutdanningen for leger ved å følge med på kvaliteten. Arbeidet med en helhetlig modell for å fremskaffe og formidle data om kvaliteten har skutt fart i 2024. Data om kvalitet i spesialistutdanningen for legene vil legge grunnlaget for forbedringstiltak som vil gi bedre bruk av personell og kompetanse i tjenesten. 

Styringsindikatorer

Styringsparameter 1: Andel saker innen autorisasjons- og godkjenningsområdet som er behandlet innenfor angitt saksbehandlingstid fordelt på søknader innenfor EØS, utenfor EØS og manuelt behandlet søknader for norskutdannede

Det ble i 2024 innvilget totalt 18 666 autorisasjoner, 13 991 norskutdannet (75 %) og 4 675 utenlandskutdannet (25 %). Totalt 89,9 % av sakene på autorisasjonsområdet er i 2024 behandlet innenfor angitt saksbehandlingstid, nær målkravet på 90 %

Antall søknader om spesialistgodkjenning i 2024 var 2508. Herav var antall søknader fra med utdanning fra EU/EØS-land 430 (17 %). Alle disse søknadene ble i 2024 behandlet innenfor saksbehandlingstiden som er inntil 3 måneder.  Antall søknader med utdanning fra land utenfor EU/EØS var 35 (1,45). Frist for disse søknadene er også satt til 12 måneder, men på grunn av tidkrevende prosesser med innhenting og verifisering av dokumentasjon kan det ta lengre tid. Målet om at 90 % skal behandles innenfor saksbehandlingstiden, er ikke oppnådd for denne gruppen. Saksbehandlingstiden for norske søknader er i 2024 innenfor målet om at 90 % er behandlet innen saksbehandlingstiden. 

Oppsummert oppfylles angitt krav til saksbehandlingstid for alle autorisasjoner og spesialistgodkjenninger, med unntak av søknader med utdanning fra land utenfor EU/EØS.

Innvilget autorisasjon i 2024: utdannet i Norge 74,95 %  –utdannet i utlandet 25,05 %

Innvilget autorisasjon i 2024: utdannet i Norge 74,96 % –utdannet i utlandet 25,04 %

Totalt 89.9 % av sakene på autorisasjonsområdet er i 2024 behandlet innenfor angitt saksbehandlingstid, og nær målkravet på 90 %

Saksbehandlingstid norske søknader: Den faktiske saksbehandlingstiden varierer noe fra måned til måned. Den var høyest med 94 dager i mai og lavest med 15 dager i desember. Søknader med norsk utdanning har oppnådd målet om at 90 % er behandlet innenfor saksbehandlingstiden. 

Styringsparameter 2: Andel av utdanningsvirksomheter for spesialistutdanning for leger som er godkjent og registrert

Ved utgangen av 2024 var andel avsluttede søknader om godkjenning som utdanningsvirksomhet 77 %. Andel avsluttede søknader om registrering som utdanningsvirksomhet var 59 %. Andel avsluttede søknader i allmennmedisin var 93 %, mens andelen for samfunnsmedisin var 8 %.

Nøkkeltall 1: Andel personell med helse- og sosialfaglig kompetanse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og fylkeskommunale tannhelsetjenesten

Andelen årsverk utført av personell med helse- og sosialfaglig utdanning i den kommunale helse- og omsorgstjenesten var i 2023 77,1 prosent. Det vil si at ca. en av fire ansatte er uten relevant helse- og sosialfaglig utdanning. Kilde: NKI Tall for 2024 foreligger ikke.

I den fylkeskommunale tannhelsetjenesten var andelen sysselsatte personell med helse- og sosialfaglig utdanning over 90 prosent. Kilde: K2025

Tall viser at det er en nedgang i søknader til helsefaglige utdanninger generelt, og særskilt sykepleierutdanning (nedgang på 30,6 % fra 2019 til 2023). 

Nøkkeltall 2: Andel LIS-stillinger av de samlede stillingene i aktuelle spesialiteter, og antall LIS i allmennmedisin (i ny ordning).

I gjennomsnitt er 34 % ansatt i LIS-stillinger av leger i helseforetak. I tillegg kommer leger i overlegestillinger som er i spesialisering, for eksempel fordi de går i utdanningsløp for spesialitet nummer to.

1731 leger har startet på tildelt utdanningsplan i allmennmedisin, dvs. at de har signert en læringsaktivitet eller fått et læringsmål godkjent.

Andel LIS av de samlede stillingene, kilde: Legestillingsregisteret (LSR pr januar 2025). LSR har redusert datakvalitet, tallene må derfor betraktes som omtrentlige. Avtalespesialister er ikke inkludert. Vi har sett på et utvalg relevante spesialiteter.

Andelen LIS/overleger varierer mye fra spesialitet til spesialitet. I akutt og mottaksmedisin, som var ny spesialitet i 2019, er andelen på 61 %. Andel LIS i barnesykdommer er 31 %. Andel LIS i anestesiologi er 26 %. Andel LIS i radiologi er 25 %.  Andel LIS i psykiatri er 27 %. andel LIS i barne- og ungdomspsykiatri er 34 %.

Generelt bruker en lege 1/4 av karrieren sin på å være LIS og 3/4 på å jobbe som overlege. Forholdstallet har stort sett holdt seg på 2 overleger pr LIS, med noen variasjoner.

Antall LIS i allmennmedisin (ALIS), kilde: Kompetanseportalen, LIS i allmennmedisin, ny ordning. 1731 leger har startet på tildelt utdanningsplan. Det vil si at de har signert en læringsaktivitet eller fått et læringsmål godkjent. 221 leger har fått tildelt utdanningsplanen, men har ikke startet på den. 407 leger har fullført utdanningsplanen.

Det kan antas at om lag 1950 leger gikk i ALIS-løp i 2024. 

Antall spesialistgodkjenninger i allmennmedisin i 2024: 527. Dette er høyere enn noe år tidligere. Totalt antall spesialister i allmennmedisin (2012-2024): 3661.

Nøkkeltall 3: Andel godkjent helsepersonell som er utdannet i utlandet

I 2024 var andelen godkjent helsepersonell (med autorisasjon) som er utdannet i utlandet 27,18 %. Dette viser at majoriteten av godkjent helsepersonell i Norge fortsatt utdannes nasjonalt, selv om det er store forskjeller mellom profesjonene.
Et eksempel på profesjon er lege hvor 62,1 % har sin utdanning utenfor Norge.

Nøkkeltall 4: Antall spesialistgodkjenninger leger, sykepleiere og tannleger

Offentlig spesialistgodkjenning innvilges til leger (46 spesialiteter), tannleger (7 spesialiteter) og sykepleiere (1 spesialitet). Antall spesialistgodkjenninger i 2024 har aldri vært høyere og har økt i forhold til tidligere år: 1849 godkjenninger i 2024 mot 1493 i 2023. 

Leger utgjør hovedandelen med totalt 1745 godkjenninger i 2024, mot 1397 i 2023. Det er flest spesialistgodkjenninger i allmennmedisin (527). Deretter følger psykiatri (153), anestesiologi (110) og radiologi (86). Se Figur 3 Spesialistgodkjenninger leger.

For tannleger var det totalt 48 spesialistgodkjenninger, økning fra 33 i 2023, flest innen kjeveortopedi (19), økt fra 9 i 2023.). (se Figur 4 Spesialistgodkjenninger tannleger).

56 spesialistgodkjenninger i klinisk allmennsykepleie betyr en liten nedgang fra 2023 (63)

Per i dag har vi 19810 leger med 1 spesialistgodkjenning. 3619 leger har spesialistgodkjenning i 2 fag. 202 leger har spesialistgodkjenning i 3 fag og 7 leger har godkjenning i 4 fag. Den mest vanlige kombinasjonen er Indremedisin og hjertesykdommer, generell kirurgi og gastroenterologisk kirurgi og Indremedisin og fordøyelsessykdommer. 

Nøkkeltall 5: Andel personell i heltidsstillinger i helse- og omsorgstjenestene (inkl. tannhelsetjenesten)

I 2023 under var andelen med avtalt heltid nær 60 prosent blant sysselsatte med helse- og sosialfaglig utdanning i helse- og omsorgstjenestene. Kilde SSB tabell 12544.

I den fylkeskommunale tannhelsetjenesten var andelen avtalt heltid blant sysselsatte personell med helse- og sosialfaglig utdanning noe over 80 prosent. Kilde K2025.

I 2023 under var andelen med avtalt heltid 59,5 prosent blant sysselsatte med helse- og sosialfaglig utdanning i helse- og omsorgstjenestene Kilde SSB tabell 12544.

I den fylkeskommunale tannhelsetjenesten var andelen avtalt heltid blant sysselsatte personell med helse- og sosialfaglig utdanning noe over 80 prosent. Kilde K2025.

Nøkkeltall 6: Ubesatte helsepersonellstillinger i helsetjenestene (kommune- og spesialisthelsetjeneste – enkelte eller flere profesjoner)

I tredje kvartal 2024 var det 21 400 ledige stillinger i helse- og omsorgstjenestene (helsenæringene). Kilde SSB, tabell 08771

I tredje kvartal 2024 var det 21 400 ledige stillinger i helse- og omsorgstjenestene (helsenæringene). Kilde SSB, tabell 08771

Sentrale aktiviteter i direktoratet

Tjenesteutvikling

Helsedirektoratet har i 2024 utarbeidet og innført en metode for utredning og beskrivelse av personell - og kompetansebehov i Helsedirektoratets normerende produkter og andre leveranser.  Det er besluttet at konsekvenser for personellbruk skal etterspørres i alle relevante ledermøtesaker. 

Den 26. september 2024 lanserte Helsedirektoratet en nasjonal kvalitetsindikator (NKI) på heltid for hjemmetjenester og sykehjem.

Som del av handlingsplanen for ivaretakelse av pårørende som ressurs har Helsedirektoratet utarbeidet, lansert og startet implementering av pårørendeavtale og gjennomført nasjonal pårørendeundersøkelse. Tiltaket understøtter bedre samhandling med og medvirkning fra pårørende som en viktig ressurs for tjenesten og pasienten.I 2024 kom det inn 82 søknader der 76 kommuner fikk innvilget eller delvis innvilget midler til gjennomføring av prosjekter for å styrke arbeidet med pårørende i kommunene. 

Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten har pågått gjennom året. I 2024 er det utviklet et nettbasert lederutviklingsprogram som tilbys mellomledere i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Programmet starter med en pilot i 2025.

Sammen med sentrale aktører i Nordland (Statsforvalter, KS, den offentlige tannhelsetjenesten og kommuner) har Helsedirektoratet lagt til rette for en pilotering av kommunal tannpleier. Målet er å bidra til bedre samhandlingen mellom kommunal helse- og omsorgstjeneste og fylkeskommunal tannhelsetjeneste, og på den måten styrke og forbedre oppfølging av munnhelse hos personer med rettigheter etter tannhelsetjenestelovens §1-3c, eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og i hjemmesykepleie (helsetjenester i hjemmet). Tre kommuner deltar i piloteringen: Narvik, Meløy og Vestvågøy. Parallelt med piloteringen foregår det i regi av Senter for omsorgsforskning (SOF) en følgeevaluering. Med start i nullpunktsmålinger utført av Senter for omsorgsforskning (SOF), følges en rekke aktiviteter i piloteringen som bidrar til bedre samhandling om tjenestemottakere i målgruppen. Særlig viktige funn så langt er at foruten behov for kompetansehevning, er det også behov for gode rutiner for informasjon om rettigheter til tannhelsetjenester. Piloteringen har igangsatt aktiviteter for å bidra til forbedring på begge områder.

Vi har gjennomført implementering og prosessveiledning av velferdsteknologi til barn, unge og voksne med medfødt eller tidlig ervervet funksjonsnedsettelser. Gjennomført prosessveiledning mot milepælene i prosjektet, digitale samlinger og deltatt i fagdager med kommunene. Avsluttet prosjektet i desember 2024.Rapport kommer ila Q2 2025.

Helsedirektoratet har utviklet et emnekurs for fastleger og annet helsepersonell i kommuner og sykehus, i samhandling om digital hjemmeoppfølging. Kurset går over to dager og er godkjent som tellende både av Legeforeningen og Sykepleierforbundet. Det er delvis digitalt, delvis fysisk og er gjennomført 6 ganger i 2024, med ca. 300 deltakere.  

Grunn-, videre- og spesialistutdanninger

I 2024 fikk vi etter anmodning et promoteringsoppdrag for å bidra til økt kunnskap om masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie (AKS). Vi produserte filmer og artikler, spredd via Hdirs nettside sosiale medier samt fagtidsskrift - spesielt rettet mot kommunale ledere og sykepleiere. Vi oppnådde bla. 385000 unike besøkende på film i Dagens Medisin og 2006 artikkelvisninger, og 55 565 unike besøkende på film.

Arbeidet med oppdrag om å utrede offentlig spesialistutdanning- og godkjenning for psykologer og anbefaling om revisjon av etterutdanningen for allmennleger ble påbegynt i 2024, og videreføres i 2025. 

Direktoratet leverte i januar 2025 anbefaling til HOD om å etablere en ny spesialitet i rettsmedisin. Innføring av ny spesialitet i alders- og sykehjemsmedisin ble utredet med konklusjon om ikke å anbefale etablering. 

Tiltak: Direktoratet startet i 2024 arbeid med å vurdere alternative kompetansehevende tiltak/utdanninger i stedet for, eller utover, offentlig spesialistutdanning for palliativ medisin og rettsmedisin. Arbeidet videreføres i 2025.

Videreutvikling av innholdet i spesialistutdanningen for leger er en fast og viktig oppgave for Helsedirektoratet der læringsmålene i spesialistutdanningen for legene skal være oppdaterte til enhver tid. Direktoratet har saksbehandlet en rekke saker, og blant annet gjennomført en omfattende revisjon av innholdet i spesialitetenes felles kompetansemål samt en komplett revisjon av spesialiteten nukleærmedisin. I tillegg har læringsmål som setter krav om kompetanse om klinisk forskning, blitt lagt til i en rekke kliniske spesialiteter. 

Utredning om hvordan styrke breddekompetansen i de kirurgiske og indremedisinske fagene pågikk i hele 2024 og fortsetter i 2025.

Helsedirektoratet har tiltak for videreutdanning av tannpleiere og spesialistutdanning av tannleger som har bidratt til å bedre tilgangen til spesialist-tannhelsetjenester til barn og unge ved flere tannlegespesialister i pedodonti i fylkeskommunal tannhelsetjeneste. 

Godkjenning og registrering av utdanningsvirksomheter fortsetter parallelt med oppfølging av virksomhetene. I 2024 har flere utdanningsvirksomheter som ikke følger spesialistforskriften blitt fulgt opp. Resultatet fra besøksordningen danner basis for en oppfølgingsprosess i godt samarbeid med Legeforeningen og spesialitetskomiteene. 

Verktøyet for godkjenning og registrering av utdanningsvirksomheter har blitt oppgradert slik at virksomhetene nå har tilgang til sine dokumenter, søknad m.m. (min side). Dialogmodul er under utvikling. Dette vil forbedre og forenkle samhandlingen med utdanningsvirksomhetene. 

Det arbeides kontinuerlig med forenkling og effektivisering av søknads- og saksbehandlingsprosesser for spesialistgodkjenning. Digitalisering og IKT-utvikling er sentralt, samt forenkling av manuelle arbeidsprosesser. Brukerens behov er i sentrum. det kommer fortsatt mange søknader i gammel ordning. Dette forsinker og kompliserer innføringen av ny ordning. 

Utdanning/kompetanseutvikling i tjenesten

I samarbeid med de øvrige nordiske landene har Helsedirektoratet utviklet et rammeverk for pasientsikkerhetskompetanse. Rammeverket består av 15 kompetanseområder og ble lansert på Pasientsikkerhetskonferansen sammen med Legeforeningen, Sykepleieforbundet, Helse Vest og USHT Oslo. Arbeidet ble finansiert av Nordisk ministerråd

For det nye tilskuddet til veiledningsmodeller i kommunal helse- og omsorgstjeneste ble det i 2024 mottatt 92 søknader med totalt søknadsbeløp på 9.938.000 kr, av en pott på 10 mill. kr. 

Tilrettelegging for god spesialistutdanning for leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Gjennom året har det vært jevnlig oppfølging av ALIS/SAMLIS-kontorene med faste kontakt- og dialogmøter. Avklaringer knyttet til samfunnsmedisinerens kompetanse, utdanningsløp og rolle i helsetjenesten og hva som kjennetegner en samfunnsmedisinsk virksomhet, er gjennomført. Ferdighetslisten i allmennmedisin ble implementert i revidert versjon for leger i spesialisering, høsten 2024. Arbeid er i gang for å forenkle signeringsrutiner i kompetanseportalen for leger i spesialisering i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin. Avklaringer rundt samfunnsmedisin vil bidra til gode læringsarenaer for utdanning i samfunnsmedisin. ALIS/SAMLIS-kontorene er svært viktige for å understøtte kommuner og andre i å drive spesialistutdanning av god kvalitet. 

Arbeidet med å realisere plan for å følge med på helhet og kvalitet i spesialistutdanningen skjøt fart i 2024, og det er nå i gang et arbeid med å utvikle kvalitetsindikatorer for utdanningsvirksomhetene, i tillegg til en helhetlig oppfølgingsmodell for Helsedirektoratet. Data om kvalitet i spesialistutdanningen for legene vil legge grunnlaget for forbedringstiltak som vil gi bedre bruk av personell og kompetanse i tjenesten. 

Helsedirektoratet har fulgt opp forprosjektrapporten om læring og mestring i helse og omsorgstjenesten, herunder arbeid med levevaner. Direktoratet har utredet hvordan Helsenorge.no kan videreutvikles slik at den inneholder samlet og oppdatert informasjon om frisklivs-, lærings- og mestringstilbud, selvhjelpsverktøy og pasient- og pårørendetilbud. Rapport ble oversendt HOD desember 2024. Helsedirektoratet har startet arbeidet med videreutvikling av nasjonale føringer og veiledere herunder tydeliggjøre hva som skal forstås med lærings- og mestringstilbud, formål og målgruppe. Arbeidet videreføres i 2025. 

Helsedirektoratet har bidratt med kompetansebygging ved å arrangere kurslederkurs for ansatte i frisklivssentraler og andre kommunale helse- og omsorgtjenester om mestring av søvnvansker og webinar. 

Måloppnåelse

Det er forventet at innføringen av metoden utredning og beskrivelse av personell- og kompetansebehov vil hindre at Hdir bidrar til unødvendig personellbruk i tjenesten ved at direktoratet vurderer kost/nytte av personellbruk spesielt ved utarbeidelse av normerende produkt, tiltak osv. Det er videre forventet at innføringen av metoden tilrettelegger for at tjenesten lettere kan ta i bruk alternative arbeidsformer, ny organisering, teknologi osv. for å unngå unødvendig personellbruk. 

Tilbakemeldinger fra deltakere på nasjonalt lederutviklingsprogram og deres omgivelser er at lederne som har tatt utdanning har blitt tryggere, mer bevisste i sin rolle, bedret samhandlingen og fått en mer utviklings- og innovasjonsorientert ledelses. 

Sykepleiere med masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie (AKS) tilbyr helhetlige tjenester til stadig flere mennesker med komplekse og sammensatte behov i kommunene og supplerer slik andre profesjoner.

Tilpasninger av innholdet i spesialistutdanningen for leger er prioritert og direkte bidrar til at det er personell med riktig kompetanse, i hele landet. Særlig vil arbeidet med revisjon av felles kompetansemål kunne bety mye, da intensjonen med læringsmålene bevares etter revisjonen, men blir lettere å oppnå i praksis for legene og for utdannings-virksomhetene. Direktoratets plan for helhetlig kvalitetsoppfølging vil kunne bidra til å vurdere måloppnåelse på målet om tilstrekkelig kompetanse hos legespesialister.

Godkjenning, registrering og oppfølging av utdanningsvirksomhetene i henhold til spesialistforskriftens krav, bidrar til god kvalitet i utdanningen. Dette danner grunnlag for gode, dyktige spesialister.

Vurderingskriterie 1: I hvilken grad Helsedirektoratets statistikk og analyser av framtidig behov for kompetanse- og personell treffer behovene for relevante aktører i hele landet.

Helsedirektoratet bruker statistikk om framtidig behov for personell i kontakt med mange samarbeidspartnere, men spesielt konkrete analyser av framskrivningene er aller mest brukt internt og i kommunikasjon rettet mot departementet.

I 2024 har vi jobbet spesifikt for å tilrettelegge for at framskrivninger av personellbehov, spesielt Helsemod-beregningene, gjøres mer tilgjengelige for andre aktører. Dette arbeidet foregår i regi av det europeiske myndighetssamarbeidet JA HEROES. I dag bruker RHFene/HFene egne framskrivinger på sitt nivå, mens kommunene i mindre grad ser ut til å bruke framskrivninger (utover et samlet nivå i KS). I JA HEROES-arbeidet sammen med SSB er det nå planlagt å lage et dashboard for Helsemod-framskrivningene, slik at de vil bli mer tilgjengelige. I tillegg skal SSB undersøke om framskrivningene kan gjøres på regionalt nivå, noe som ville styrke brukervennligheten for flere aktører enn i dag. 

Vurderingskriterie 2: I hvilken grad Helsedirektoratets arbeid med utdanning og kompetansetiltak treffer behovene i tjenestene i hele landet

Helsedirektoratet definerer at "behovet i tjenesten” er å ha tilstrekkelig antall helsepersonell med riktig kompetanse i helsetjenesten generelt og i denne sammenheng i den kommunale helse- og omsorgstjenesten spesielt.​ Helsedirektoratet har i 2024 samlet ressurser på feltet i en egen ny avdeling for kompetanse. Avdelingen har virkemidler til å dekke behov i tjenesten gjennom å legge til rette for tjenesteutvikling som gir bedre samlet bruk av helsepersonell og kompetanse, bidra til å sikre tilstrekkelige og riktige helsefaglig grunn-, videre- og spesialistutdanninger, og bidra til å styrke tjenestens evne til å planlegge, anskaffe og drive utdanning/kompetanseutvikling av god kvalitet.​

Anbefalingen om nye spesialiteter er godt forankret i vurdering av tjenestens og pasientenes behov og vil bidra til riktig bruk av personell og kompetanse. Det samme forventes av arbeidet med kompetansehevende tiltak/utdanninger utover egne spesialiteter

I Helsedirektoratets tilbakemelding til departementet om fremtidige kompetansebehov har vi påpekt digital kompetanseheving i arbeidsstyrken og oppfølging av effekt av læringsutbyttene i grunnutdanning av helsepersonell (e.g. digital kompetanse, teknologiforståelse, entreprenørskap og innovasjon). I tråd med Helsepersonellkommisjonens tilrådinger anser vi at sektoren har behov for mer personell med teknologibakgrunn og som innehar kunnskap om helse- og omsorgssystemet.