Digitalisering er en integrert del av utviklingen av helse- og omsorgstjenesten og bidrar til bedre kvalitet og ressurseffektivitet

Status og utvikling på målområdet

Helse- og omsorgstjenestene digitaliseres i stadig større grad og er i positiv utvikling på mange områder. Det er en økning i bruk av og tilgjengelighet til digitale tjenester som legger til rette for at innbygger kan ta gode helsevalg og delta aktivt i egen og næres helse. Det er bedring i helsepersonells opplevelse av å kommunisere digitalt med annet helsepersonell og få tilgang til helseopplysninger fra andre virksomheter. Det er mye aktivitet knyttet til bruk av kunstig intelligens, og det er en økt bevissthet på å utnytte helsedata til fornying og forbedring av helsetjenesten. 

Gjennom oppfølging av nøkkeltall og evalueringer av nytte av digitalisering i helse- og omsorgssektoren, samles kunnskap om effekten av digitaliseringen. Det ble nylig gjennomført en kunnskapsoppsummering som omhandler effekten av ulike former for digital kommunikasjon mellom helsepersonell, og mellom helsepersonell og innbyggere/pasienter. Forskningen på feltet viser at økt tilgang til, og deling av pasientinformasjon, gir tryggere og bedre behandling for pasientene. Samtidig viser studiene at helsepersonell må få større tillit til at informasjonen som deles er korrekt og at samhandlingsløsningene er effektive. 

En forutsetning for å ta ut effekter av digitalisering, er at innbyggere og helsepersonell har tillit til at opplysninger er trygge og utilgjengelige for uvedkommende. Årlige utvalgsundersøkelser av holdninger til og bruk av digitalisering i helse- og omsorgssektoren viser at både innbyggere og helsepersonell i Norge har stor tillit til dette. Undersøkelsene viser også positive tendenser når det gjelder holdninger til og bruk av digitalisering mer generelt. 

En annen viktig forutsetning for effektiv samhandling og digitalisering av helse- og omsorgstjenesten er økt standardisering av informasjonen som utveksles. Utvikling av nasjonale informasjonsmodeller for helse (Helse-NIM) legger til rette for at sektoren strukturerer helseinformasjon likt og i tråd med krav som kommer gjennom EUs forordning om EHDS. Dette bidrar til at nødvendige helsedata kan deles på tvers av på tvers av nivåer og aktører. Helsedirektoratet er nasjonal myndighet for digitalisering og informasjonsforvaltning og arbeider for økt standardisering. Samhandling er i hovedsak basert på relevante internasjonale standarder, kodeverk og terminologi. Antall systemer og registre som har tatt i bruk standardisert språk er i positiv utvikling, spesielt innen sykepleiepraksis i 2024. 

Styringsindikatorer

Styringsparameter 1: Gjennomførte og pågående vurderinger av gevinster av nasjonale ehelseløsninger/digitale samhandlingstjenester

Kost/nytte-analysen for satsingen på digital samhandling er oppdatert. 

Det er gjennomført en midtveis-evaluering av pasientens legemiddelliste i Helse Vest. 

NSE utarbeider en kunnskapsoppsummering av effekter av digital samhandling, basert på internasjonal forskning. Denne skal leveres i februar 2025.

Nøkkeltall 1: Systemer, registre og aktører som har tatt i bruk standardisert språk

Utviklingen og innføringen av SNOMED CT (helsefaglig terminologi) har vært målrettet og god det siste året, spesielt innenfor sykepleiepraksis. Det er flere som nå benytter SNOMED CT i sine løsninger. I tillegg er SNOMED CT inkludert som en integrert del av undervisningen iblant annet studiet bachelor i sykepleie. 

Følgende systemer, registre og aktører har tatt i bruk standardisert språk: 

• Helsenorge (Norsk helsenett SF)   
• VSO v.1.0 (Virkstoffordinering. Løsningen benyttes i Helseplattformen. (Direktoratet for medisinske produkter leverer mappingløsning)  
• Felleskatalogen (Felleskatalogen AS)   
• Helseplattformen (Helse Midt-Norge RHF + kommuner i regionen)  
• Veiledende planer for sykepleie i Helse Vest (2024)
• Veiledende planer for sykepleie i Helse Sør-Øst (2024)
• Veiledende planer og vitale tegn i Helse Nord 
• Veileder i antibiotikabruk for spesialisthelsetjenesten (Helsedirektoratet)   
• Veileder i antibiotikabruk for primærhelsetjenesten (Helsedirektoratet)   
• Koloskopijournal (Kreftregistrene)   
• Register for prostatakreft (KRG-Helse Nord) – tatt i bruk. Er et pågående arbeid med kvalitetssikring av SNOMED CT verdier og variabelliste (2024)
• Veiledende planer for sykepleie i Sandefjord kommune er til pilotering (2024)
• Veiledende planer for sykepleie i Visma Flyt omsorg (2024)
• Strukturert kreftjournal (Helse Sør-Øst, Helse Vest og Helse Nord) 
• Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten (2024)
• Termportalen (Universitet i Bergen) (2024)
• Lærebok for sykepleiepraksis (2024)
• I undervisningen for sykepleiepraksis og masterstudenter 

Nøkkeltall 2: Helsepersonell og innbyggeres tillit til at utenforstående ikke får tilgang til helseopplysninger

84 % helsepersonell er enig i påstanden “Jeg har tillit til at helseopplysninger i pasientens journal er trygge og utilgjengelig for uvedkommende.” i 2024. Tilsvarende andel var 84 % i 2023, dvs. andelen er uendret fra 2023 til 2024.  

72 % av innbyggerne er enig i påstanden “Jeg har tillit til at mine helseopplysninger er trygge og utilgjengelig for uvedkommende.” i 2024. Tilsvarende andel var 70 % i 2023. Endringen på 2 prosentpoeng er ikke utenfor feilmarginen, dvs. utviklingen fra 2023 til 2024 er uendret.    

Nøkkeltall 3: Helsepersonells tilfredshet med digitale helsetjenester

48 % helsepersonell svarer at de er fornøyde (svært fornøyd eller ganske fornøyd) på spørsmålet “Alt i alt, hvor forøyd eller misfornøyd er du med de digitale helsetjenestene i Norge?” i 2024. Helsepersonells tilfredshet med de digitale helsetjenestene i Norge er redusert med 5 prosentpoeng fra 2023 (53 %) til 2024 (48 %). Samtidig er det en økende andel som ikke tar stilling til spørsmålet gjennom "verken eller" eller "vet ikke"-svar fra 2023 (33 %) til 2024 (36 %). Andelen misfornøyde er uendret på 14-15 %. Tilfredsheten er i 2024 tilbake på nivået før koronapandemien (47 % fornøyde i 2019).  

Nøkkeltall 4: Andel innbyggere som har vært i digital kontakt med helsetjenesten

I 2024 har 59 % av innbyggerne vært i digital kontakt med helsetjenesten i løpet av de siste 12 månedene. Utviklingen fra 2023 (57 %) til 2024 (59 %) er stabil, dvs. endringen på 2 prosentpoeng er ikke utenfor feilmarginen. Til sammenligning hadde 33 % av innbyggerne vært i digital kontakt med helsetjenesten i 2019. 

Nøkkeltall 5: Økt andel av pasientene følges opp med digitale løsninger som del av pasientforløpet

Implementeringen av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten går fremover, og antallet brukere som har velferdsteknologi som en del av sitt tjenestetilbud i helse- og omsorgstjenesten øker. I 2023 hadde 133 731 brukere velferdsteknologi i sitt tjenestetilbud. Dette er en økning fra 109 765 brukere i 2020, 115 678 brukere i 2021, og 125 286 brukere i 2022. 

Antallet brukere med digital trygghetsalarm er relativt stabil, mens tallene for digitalt tilsyn, elektronisk medisineringsstøtte og GPS/lokaliseringsutstyr øker. 

Alle 19 helsefelleskapene gjennomfører i et samarbeid mellom kommune, fastleger og helseforetak prosjekt for spredning av digital hjemmeoppfølging. Pr. november 2024 ble 1204 pasienter fulgt opp innen 73 kommuner. Dette bidrar til økt trygghet og mestring for pasienter og har effekt på forbruk av helsetjenester. 

For spesialisthelsetjenesten samlet har andel brukere som får sin polikliniske oppfølging i somatikken som video- og telefonkonsultasjoner økt. For Helse Nord er utviklingen 10,4 % i 2021, 12,5 % i 2022 og 14,3 % i 2023. I Helse Midt-Norge er utviklingen 13,1 % i 2021, 12,3 % i 2022 og 13,1 % i 2023. I Helse Sør-Øst er utviklingen 10,8 % i 2021, 10,1 % i 2022 10,7 % i 2023. I Helse Vest er utviklingen 9,3 % i 2021, 8,9 % i 2022 og 9,8 % i 2023. Innen psykisk helsevern og rus går andelen video- og telefonkonsultasjoner både noe opp og ned, uten en klar økende tendens i tidsrommet 2021-2023. For skjemabasert pasientoppfølging og nettbasert behandlingsprogram er tendensen sterkt økende i noen områder, men tallene er fortsatt relativt lave.

Sentrale aktiviteter i direktoratet

Helsedirektoratet har bidratt i realisering av de prioriterte nasjonale samhandlingstjenestene, herunder pasientens legemiddelliste, pasientens prøvesvar, pasientens journaldokumenter, pasientens kritiske informasjon og pasientens måledata. De viktigste oppgavene har vært å sikre til at de helsefaglige behovene blir ivaretatt, veilede og gi rammer for utviklingen, helsefaglige og juridiske avklaringer, oppdatere nytte- og kostnadsvurderinger, vært en pådriver for innføring og ha et helhetlig kommunikasjonsansvar.

Digital samhandling

De nasjonale e-helseløsningene kjernejournal, helsenorge.no, e-resept og helsenettet bidrar til samhandling innen helse- og omsorgstjenesten og med innbyggeren. Dette er fellesløsninger som gir sammenhengende tjenester og god pasientsikkerhet på tvers av sykehus og kommunale helse- og omsorgstjenester. Regjeringen satser på digital samhandling, og har prioritert å realisere pasientens legemiddelliste, pasientens prøvesvar, pasientens journaldokumenter, pasientens kritiske informasjon og pasientens måledata. Helsedirektoratets viktigste oppgaver i 2024 har vært å bidra til at de helsefaglige behovene blir ivaretatt, veilede og gi rammer for utviklingen, oppdatere nytte- og kostnadsvurderinger, være en pådriver for innføring og ha et kommunikasjonsansvar.

Digitalt helsekort for gravide

Formålet med digitalt helsekort for gravide er å tilby helsepersonell og den gravide digitale løsninger som støtter forløpet for svangerskap og fødsel på en helhetlig måte. Dette skal bidra til å løfte kvaliteten i svangerskaps- og fødselsomsorgen. Helsedirektoratet har levert en nasjonal informasjonsmodell for helsekortet, veiledet i konsept og rammer for tiltaket, og bidratt med helsefaglige og juridiske vurderinger. Selve utprøvingen ble ikke gjennomført som planlagt. Våre anbefalinger om videreføring av tiltaket etter utprøvingen kommer derfor først i 2025.

Digitalisering på legemiddelområdet

Riktig legemiddelbruk er et innsatsområde i Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027. Digitalisering er sentralt for å lykkes med dette, og flere tiltak er i gang. I 2024 har Helsedirektoratet vært pådriver for utprøving av pasientens legemiddelliste i Helse Vest og Helse Nord, og har samarbeidet tett med begge regionene. Som ansvarlig for konsept og rammer har Helsedirektoratet arbeidet med å beskrive hvordan pasientens legemiddelliste skal fungere i praksis for alle aktørene i samhandlingskjeden, og vurdert ulike behov for endringer i konseptet i en stegvis utprøving. En av vurderingene var at legemiddelreaksjoner fremover skal ligge i kjernejournal, og ikke lenger i legemiddellisten. For å sikre at fastlegene tar pasientens legemiddelliste i bruk, har Helsedirektoratet forvaltet en kompensasjonsordning hvor fastlege får kompensert for opplæring og opprettelse av første legemiddelliste. Helsedirektoratet har i 2024 utarbeidet en strategi for håndtering av nasjonale legemiddelgrunndata og anbefaler en gradvis overgang til en felles legemiddelgrunndata basert på internasjonale standarder. 

Dataansvar for nasjonal kjernejournal og reseptformidleren

Dataansvaret for nasjonal kjernejournal og reseptformidleren ble overført fra Norsk helsenett SF til Helsedirektoratet 1. juni 2024. Helsedirektoratet har siden overføringen ivaretatt den registrerte sine rettigheter, hatt løpende saksbehandling, håndtert hendelser og endringer. Dette inkluderer juridiske og helsefaglige vurdering, samt informasjonssikkerhet og personvern. 

I juni ble det oppdaget en kritisk feil i e-reseptkjeden. Feilen medførte i at doseringen av enkelte legemidler ble endret fra ukentlig til daglig i reseptformidleren. Helsedirektoratet håndterte hendelsen i tett samarbeid med Norsk helsenett SF som databehandler, gjennom sommeren og utover høsten.

Helseteknologiordningen

Helsedirektoratet er ansvarlig for helseteknologiordningen, som skal bidra til å styrke investeringene i helseteknologi, journalløsninger og velferdsteknologi i kommunene. Ordningen består av en rekke virkemidler som bidrar til at digitalisering blir en integrert del av utviklingen av helse- og omsorgstjenesten, og bidrar til bedre kvalitet og ressurseffektivitet. 2024 var første år som kommunene kunne søke tilskudd fra helseteknologiordningen. Mange prosjekter som er støttet av ordningen, er i gang. Helseteknologiordningen er designet for å utvikles over tid, basert på erfaringer og økonomiske rammer. Den legger vekt på samarbeid mellom ulike aktører, inkludert KS, for å støtte behovene i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. 

Kunstig intelligens

Et viktig område for Helsedirektoratet er kunstig intelligens (KI) og oppgaven med å veilede og gi råd til aktørene i helse- og omsorgstjenesten om trygg og effektiv bruk av KI. En sentral leveranse er Felles KI-plan for trygg og effektiv bruk av KI i helse og omsorgstjenesten 2024-2025. Planen er godt forankret i både helseforvaltningen og ute i tjenestene. Helsedirektoratet har også etablert et KI-råd, som skal gi råd til Helsedirektoratet om strategiske veivalg, prinsipielle spørsmål og anbefale prioritering og gjennomføring av tiltak for å legge til rette for trygg og effektiv innføring av KI i helse- og omsorgssektoren. 

ICD-11

Helsedirektoratet anbefaler overgangen fra ICD-10 til ICD-11 som WHO har anbefalt. Dette er nødvendig for å sikre god medisinskfaglig koding og helsestatistikk i Norge og internasjonalt. ICD-11 inkluderer nye kapitler og koder, spesielt innen immunologi, allergi, søvn, seksuell helse og psykiske lidelser. Overgangen vil ta tid, og Helsedirektoratet arbeider nå med å foreslå hvordan ICD-11 best skal tas i bruk i Norge. Relevante aktører i helse- og omsorgssektoren involveres i arbeidet.

European Health Data Space (EHDS)

Forordning for et felles europeisk område for helsedata – European Health Data Space (EHDS) er relevant for Norge og gjør det mulig å integrere oss i det europeiske helsedataområdet, for å forbedre helsetjenester gjennom bedre datautveksling og samarbeid. Målet med EHDS er å fremme sikker tilgang til og utveksling av helsedata på tvers av landegrenser i EU. Helsedirektoratet gjennomfører en konsekvensutredning av EHDS for norsk helse- og omsorgssektor. Dette inkluderer en gap-analyse mellom kravene i EU og dagens situasjon i Norge. Norge er også i ferd med å implementere MyHealth@EU, en digital infrastruktur som gjør det mulig å utveksle helsedata, med tjenester for e-resept og pasientoppsummeringer, Denne er forventet i produksjon i nær fremtid.

Alvorlig sykt barn

Helsedirektoratet følger opp livshendelsen Alvorlig sykt barn i samarbeid med andre direktorater, KS og kommuner. Målgruppen for tiltaket er barn og familier med barn med behov for sammensatte tjenester. I 2024 har arbeidet fokusert på at målgruppen skal ha enklere tilgang til informasjon. Som en del av tiltaket er det utarbeidet forslag til drifts-, forvaltnings- og finansieringsmodell. 

Helsedirektoratet har i tillegg arbeidet med en rekke andre oppgaver knyttet til dette målet, blant annet rapportering og informasjonsutveksling mellom helsepersonell og myndighetsaktører og informasjonsutveksling mellom helsetjenesten og NAV. 

Måloppnåelse

Nasjonal helse og samhandlingsplan tydeliggjør statens rolle for å sikre en samordnet, effektiv og helhetlig utvikling av digitaliseringen innenfor helse- og omsorgssektoren.  Hovedansvaret for digitalisering ligger hos aktørene i sektoren. Staten skal bidra til å bygge ut digital infrastruktur, nasjonale felleskomponenter og tjenester som støtter samhandling mellom virksomheter, i tillegg til å sette rammer for digitaliseringen. Helsedirektoratet er nasjonal myndighet for digitalisering og informasjonsforvaltning i helse- og omsorgssektoren, og skal legge til rette for å møte tjenestens og befolkningens behov. 

Gjennom nasjonal rådsmodell for e-helse samles de sentrale aktørene i helse- og omsorgssektoren om behov, felles utviklingsretning, innsats og mål for e-helseutviklingen. Rådsmodellen følger blant annet opp sektorens nasjonale e-helsestrategi. Gjennom denne strategien har helse- og omsorgssektoren samlet seg om fem strategiske mål innen digitalisering, som skal bidra til å følge opp de helsepolitiske målene. Det er viktig at både rådsmodellen og nasjonal e-helsestrategi videreutvikles for å være relevant og samlende for aktørene. 

Helsedirektoratet har en rekke ansvarsområder og oppdrag som skal bidra til at digitalisering er en integrert del av helse- og omsorgstjenesten og bidrar til bedre kvalitet og ressurseffektivitet. 

Helsedirektoratet leverte i henhold til plan i arbeidet med det digitale helsekortet for gravide, men anbefalingene om videreføring av tiltaket kommer først i 2025, når Norsk helsenett har gjennomført utprøvingen.

Helsedirektoratet har i løpet av 2024 overtatt dataansvaret for de nasjonale løsningene reseptformidleren og kjernejournal. Det har vært behandlet flere saker knyttet til tekniske feil eller varierende datakvalitet i disse løsningene. For å ivareta pasientsikkerheten og sikre at helsepersonell fortsatt har like god tillit til de digitale løsningene, er det behov for å arbeide videre i 2025 med å identifisere ulike tiltak som sikrer at denne tilliten bevares.

Tilbakemeldingene fra kommunene er at de får større gjennomføringsevne som konsekvens av helseteknologiordningen. Det er stor etterspørsel etter tilskudd. Tilskuddsordningene må sees i sammenheng med andre virkemidler. Kommunenes satsninger er flerårige, og det tar tid å få kunnskap om effekter og nytte av innsatsen, men vi kan allerede nå si at ordningen har vist seg å være effektiv i den forstand at over 300 kommuner og fylkeskommuner nå er i gang med tiltak som konsekvens av helseteknologiordningen.

Vurderingskriterie 1: Effekten av tilskudd som virkemiddel for å styrke digital samhandling og ta i bruk helseteknologi (tilskuddsordninger i Helseteknologiordningen til kommuner, fylkeskommuner, KS nettverk og standardiseringsorganisasjonene)

Tilskuddsordningene er blitt svært godt mottatt av aktørene helse- og omsorgssektoren og helsenæringen. Det er høy etterspørsel etter tilskudd, i tillegg til ønske om informasjon om innretning og aktuelle teknologiområder. Anskaffelse og innføring av helseteknologi tar tid. Prosjektene som mottar tilskudd, er i all hovedsak flerårige satsinger. Det tar derfor tid å få kunnskap om effekter og nytte av ordningen. Tilskuddsordningen ble etablert for litt over et år siden, og det vil anslagsvis ta 2-3 år før de første har fått innført løsningen og begynt å ta ut gevinstene. Foreløpig har den vist seg å være effektiv ved at over 300 kommuner og fylkeskommuner nå er i gang med tiltak som følge av helseteknologiordningen. Gjennom rapporteringsmøter og formell og uformell dialog, får Helsedirektoratet informasjon om at prosjektene følger planer og arbeider i retning av målet med helseteknologiordningen. Mange søker om overføring av ubrukte midler til 2025, da dette er omfattende prosesser, og kommunene ønsker å utsette til flest mulig leverandører er klare med nye løsninger i et konkurransemessig bedre marked.

Tilskudd alene kan være nyttig, men effekten vil sannsynligvis styrkes når den ses i sammenheng med andre virkemidler, som vi har erfaringer med fra nasjonalt velfersteknologiprogram. En evaluering av prosjektene i spredning av digital hjemmeoppfølging høsten 2024, viser at nettverk for erfaringsdeling er viktig for å støtte fremdrift, ved at materiell og kunnskap deles. 

Det er et formål å legge til rette for raskere utbredelse og innføring av helseteknologi og prioriterte samhandlingstjenester i kommunale helse- og omsorgstjenester gjennom nettverk og modeller for utvikling, utprøving og innføring i regi av KS. KS fikk tilskudd til dette i 2024 og vil også søke for 2025. Resultater og effekt vurderes etter kriterier som også er indikatorer for helseteknologiordningens måloppnåelse: “Antall og hvilke kommuner og fylkeskommuner som deltar aktivt i nettverk, status og oppfølging av innføringsportefølje for e-helsetiltak, status og fremdrift sett opp mot resultatmålene, utvikling i antall tjenestemottakere som mottar velferdsteknologi, og utvikling og innføring i antall teknologier som tilbys (kilde: KPR), utvikling i innføring av helseteknologi og prioriterte samhandlingstjenester  og oppnådde effekter på tiltak som KS får tilskudd til”.

Vurderingskriterie 2: Dialog og involvering av aktørene i helse- og omsorgssektoren om behov og prioriteringer gjennom den nasjonale rådsmodellen for e-helse

Møtene i nasjonal rådsmodell for e-helse har vært arrangert som planlagt, totalt 12 møter. Mange sentrale og strategiske saker har blitt drøftet, deriblant FHIs nye strategi for helsedata, oppdatering av sektorens nasjonale e-helsestrategi, ny nasjonal digitaliseringsstrategi, plan for trygg og effektiv bruk av KI i helse- og omsorgssektoren, forordningen om det europeiske helsedataområdet (EHDS) og overgang til ICD-11. 

Vurderingskriterie 3: Effekten av standardisert språk og annen normering for å fremme digital samhandling

Evaluering av effekten av SNOMED CT er komplekst, og mange faktorer, som for eksempel graden av strukturert journal, gjør det vanskelig å isolere effekten av SNOMED CT alene. Helseplattormen var tidlig ute med å ta i bruk SNOMED CT. Tilbakemelding fra dem er at det er for tidlig å måle effekt. Det er også vanskelig å skille ut effekter som kan spores direkte til SNOMED CT, det må ses i sammenheng med løsningen der SNOMED CT inngår.

Helse Vest IKT har utarbeidet et dashboard som viser bruken av SNOMED CT innenfor sykepleiepraksis i de ulike helseforetakene som bruker DIPS Arena. I plan for gjennomføring av prosjekt klinisk dokumentasjon i sykepleiepraksis (KDS) er et av målene å etablere gjenbruk av strukturerte data fra KDS til styring og kvalitetsutvikling i helseforetakene i regionen.

Det er også for tidlig å si noe om effektene hos registrene som har tatt i bruk SNOMED CT, da de helt nylig har begynt å motta data basert på blant annet SNOMED CT.

Etter avslutning av program kodeverk og terminologi ble det utarbeidet en plan for gevinstrealisering, som Helsedirektoratet vil følge opp de neste årene.

Retningslinjen for bruk av SNOMED CT i Norge ble utarbeidet som et normerende produkt i Direktoratet for e-helse. Dette dokumentet vil bli oppdatert som en del av arbeidet med digital samhandling.

Helsedirektoratet har tilgjengeliggjort reguleringsplanen for e-helse, som gir en helhetlig og sammenhengende oversikt over krav og anbefalinger for prioriterte nasjonale samhandlingstjenester. Reguleringsplanen sammenstiller eksisterende dokumentasjon fra en rekke ulike kilder som Referansekatalogen for e-helse, lovdata.no, Normen og arkitekturprinsipper fra digdir.no. Dette er krav og anbefalinger som de som utvikler eller tilrettelegger for bruk av e-helseløsninger, må forholde seg til, og som tidligere har vært utfordrende å finne ut av fra mange ulike kilder. Reguleringsplanen er systematisert slik at det blir enklere å gjennomføre sentrale digitaliseringstiltak fremover. 

Normen jobber aktivt med å gjøre Normdokumentet og tilhørende veiledningsmateriell kjent i sektoren. Dette gjøres via deltagelse og forelesninger på kurs og konferanser, i tillegg til Normens webinarserie, hvor det avholdes webinar hver 14. dag.