Status og utvikling på målområdet
Helse- og omsorgsdepartementet har etablert en modell for helseberedskapsarbeid i det daglige og i kriser med et helseberedskapsråd og seks underliggende utvalg for prioriterte risikoområder. Norsk helsetjeneste må forberede seg på hendelser i hele krisespekteret fram mot 2040. Dette vil kreve innsats nasjonalt og samtidig videreutvikling av nordisk, europeisk og internasjonalt samarbeid.
Helsedirektoratet leder tre av helseberedskapsutvalgene, og deltar aktivt i de tre øvrige utvalgene.
Utvalgene ble på kort tid mobilisert med deltakere fra alle virksomhetene som er omtalt i mandatene. Det er frigjort ressurser og etablert egne utvalgssekretariater, der også andre virksomheter er representert, og direktoratets toppledelse leder utvalgene.
Helsedirektoratet er sentrale i utvikling av handlingsplaner og beredskapsplaner innenfor smittevern, herunder arbeidet med ny pandemiplan og oppfølgingen av den nye strategien om antimikrobiell resistens.
Sentrale aktiviteter i direktoratet
Utvalgene er gode arenaer for sektor og tverrsektoriell informasjonsdeling og felles faglige drøftinger av viktige utfordringer innenfor prioriterte risikoområder. De bidrar til gode relasjoner og en mer nettverksbasert tilnærming til helseberedskapen
Øvelsene som er gjennomført, innenfor rammen av utvalgene, bidrar til bedre forståelse av roller, ansvar og samhandling mellom aktørene. Dette gir også en positiv effekt på evnen til god samhandling i kriser
De faglige drøftingene i utvalgene beriker ens egne observasjoner og vurderinger, og således kvalitetssikres og styrkes forvaltningen innenfor de ulike ansvarsområdene
Helsedirektoratet leder utvalg for Sivil-militært helsesamarbeid og er sekretariatet for utvalget. Forsvarets sanitet er nestleder. Utvalget har innhentet GAP analyser fra sektoren fordelt på de fire RHF'ene og fra landets kommuner, gjennom statsforvaltere, målt opp mot tre scenarioer. Utvalget har prioritert gap'ene og har påstartet arbeidet med tiltaksanalyse og fordeling av arbeidet ut i sektoren.
Helsedirektoratet leder også det tverrsektorielle Utvalg for smittevernberedskap og er sekretariatet for dette utvalget. FHI er nestleder. Utvalget er brukt aktivt for innspill i arbeidet med ny nasjonal pandemiberedskapsplan og som en arena for felles situasjonsforståelse knyttet til å internasjonale utbrudd av M-kopper og fugleinfluensa.
På smittevern- og antibiotikaresistensområdet følger Helsedirektoratet med på tilgjengelig statistikk og aktuelle hendelser og utbrudd. Vi jobber tett med FHI og andre fagmiljøer for å være i forberedt på mulige smittevernhendelser. Helsedirektoratet er kontaktpunkt og deltaker for flere prosjekter relatert til overvåking og beredskap, eksempelvis FIDA prosjektet (Folkehelseinstituttets integrerte data og analyse) og det EU finansierte NORSURV-prosjektet med mål om overvåking av smittsomme sykdommer. Direktoratet er også medlem i Nasjonalt råd for facilitation i sivil luftfart (NAFAL).
Helsedirektoratet leder Utvalg for digital sikkerhet og beredskap samt sekretariatet. Utvalget er brukt for å dele konkrete erfaringer fra Riksrevisjonens gjennomgang av IKT-sikkerhet hos helseforetakene. Vi ser at denne erfaringsdelingen også gir verdi for arbeid med digital sikkerhet og beredskap ved andre virksomheter. Utvalget jobber scenariobasert for å gå opp roller og ansvar samt deler erfaringer på tvers av aktørene når det gjelder risikovurdering, planer og planforutsetninger.
Helsedirektoratet bidrar gjennom sin deltakelse i Utvalg for forsyningssikkerhet og beredskap for medisinske produkter til samordning av beredskap på tvers av utvalg og etater.
Helsedirektoratet har videre i 2024 gjennomført omstillingsarbeid der myndighetsansvaret for legemiddelberedskap er flyttet til Direktoratet for medisinske produkter.
Direktoratet deltar også i Utvalg for vannforsyningssikkerhet og i Kriseutvalg for atomsikkerhet
Helsedirektoratet har oppdatert interne beredskapsplaner for hele direktoratet og for hver enkelt divisjon, samt påstartet implementeringen av nytt krisestøtteverktøy i tillegg til å vurdere proaktiv stabsmetodikk som metode for å styrke evnen til krisehåndtering. Videre har Helsedirektoratet gjennomført et prosjekt for oppdatering og kvalitetssikring av Helsedirektoratets verdier.
Måloppnåelse
Det er særlig gjennom det bredt anlagte utvalgsarbeidet at Helsedirektoratet har lagt fokusert sitt arbeid er nådd i 2024. I tillegg har Helsedirektoratet startet på et omfattende kartleggingsarbeid med hele helsesektoren vedrørende kompetansebehov. Det fortsetter i 2025.
Som følge av store geopolitiske endringer, er det behov for raskt å styrke Helsedirektoratets og sektorens innsats og kapasitet i arbeidet med en robust helseberedskap.
Vurderingskriterie 1:
Med utgangspunkt i direktoratets følge-med- og rådgivningsfunksjon, ha oppdatert og tilgjengeliggjort oversikt over: a. Risiko og sårbarhet innenfor helse- og omsorgstjenesten og folkehelseområdet, inkludert digitaliseringsområdet b. Status for sikkerhet og beredskap (tiltak for å redusere risiko og sårbarheter, kontinuitets- og beredskapsplaner, tiltak og virkemidler generelt innen sikkerhet og beredskap) innenfor helse- og omsorgstjenesten og folkehelseområdet, inkludert digitaliseringsområdet. c. Status for Norm for informasjonssikkerhet og personvern i helse- og omsorgssektoren. d. Identifiserte gap mellom forventet og faktisk tilstand innen helse- og omsorgsberedskapen.
a og b) Helsedirektoratet har gitt innspill til ny Nasjonal Helseberedskapsplan, der ansvarsfordelingen for helseberedskapen er fordelt mellom ulike aktører, og Helsedirektoratet er gitt ansvar for å følge opp Statsforvaltere og kommuner. Vi har en endret geopolitisk situasjon, og det er nødvendig med gode oversikter over risiko og sårbarhet i helse- og omsorgstjenesten, samt å ha en kapasitet til å planlegge og forvalte en respons på ulike utfordringer i hele krisespekteret. Det er nødvendig med praktisk og operasjonell kunnskap, tilgang til beredskapsdata, analyseverktøy og beslutningsstøtte. I tillegg må det øves på ulike krisescenarioer med tilhørende evalueringer for kontinuerlig forbedringsarbeidet. Tverrsektorielle arenaer gjennom utvalgene er etablert, men mye av det mer operasjonelle krever bedre oppfølging.
c) Norm for informasjonssikkerhet og personvern i helse- og omsorgssektoren er et viktig virkemiddel for styrket digital sikkerhet i sektoren, og en viktig milepæl i 2024 har vært fullføringen av en kartlegging av små helsevirksomheter. Arbeidet har vært organisert som et forprosjekt som skal legge grunnlaget for hvordan Normen kan støtte denne delen av helsesektoren på en hensiktsmessig måte. I arbeidet har det vært sterkt fokus på kurs og kompetanseheving gjennom webinarer. Dette har resultert i et øket antall deltagere i arbeidet. Sikkerhet i medisinsk teknologi har vært tema på flere av Normens webinarer. I tillegg arbeider Normsekretariatet aktivt mot medisinsk-teknologiske fagmiljøer med foredragsvirksomhet.
d) Gap-analysen som er gjennomført med hele spesialisthelsetjenesten og landets kommuner, er gjennomført i rammen til utvalg for sivil-militært helseberedskapssamarbeid og har identifisert gap som det arbeides med å tette.
Vurderingskriterie 2:
Med utgangspunkt i innsikt i status og behov i kommunene, fylkeskommunene og andre målgrupper: a. Gi veiledning til og understøtte arbeidet med forebyggende sikkerhet, beredskap og krisehåndtering i sektoren, inkl. digital sikkerhet og beredskap b. Bidra til at det på alle nivåer i sektoren er velfungerende kontinuitetsplaner, med tanke på bortfall av kritisk infrastruktur som IKT, e-kom, kraft og vann mv.
Et omfattende kartleggingsarbeid mht. kompetansebehov er startet i 2024 på oppdrag fra departementet, Det er etablert som et prosjekt med bred involvering av sektoren og fortsetter i 2025.
Tiltaket skal legge grunnlag for å styrke helseberedskapen. Vi skal vektlegge hva våre målgrupper faktisk trenger og ønsker av bistand og tilrettelegging. Vi vektlegger også – gjennom både prosess og produkt – å få frem “de gode eksemplene” som et grunnlag for målrettet og systematisk kompetanseheving innen sikkerhet og beredskap i en samlet sektor.
Arbeidet tar utgangspunktet i etablerte krav (lover og forskrifter) og oppfattet status og behov. Vi ser også hen til nye krav som varsles gjennom fremlegg til nye lover av betydning for helseberedskapen, for eksempel digitalsikkerhetsloven med forskrift.
Vi tilstreber at tiltakene skal være SMARTE (spesifikke, målbare, akseptable, realistiske, tidfestede og effektive).
Prosjektet skal sikre at Helsedirektoratet fremlegger til HOD en skriftlig anbefaling til en kompetanse- og øvelsesplan for sikkerhet og beredskap i sektoren innen 16. juni 2025.
I arbeidet med å understøtte kommunene i forebyggende sikkerhet og beredskap startet Helsedirektoratet en revidering av Nasjonal veileder for legevakt og legevaktsentral i 2024. Høringsutkastet sendes på ekstern høring og publiseres vår 2025.
Vurderingskriterie 3:
Oppdatere og videreutvikle Norm for informasjonssikkerhet og personvern i helse- og omsorgssektoren i takt med at nye teknologier vokser frem, når regelverk fornyes og nye tjenesteformer tas i bruk
Norm for informasjonssikkerhet og personvern i helse- og omsorgssektoren er et viktig virkemiddel for styrket digital sikkerhet i sektoren og arbeidet er allerede kommentert under dette målområdets vurderingskriteriet 1, pkt. c. Status for Norm for informasjonssikkerhet og personvern i helse- og omsorgssektoren.