Status og utvikling på målområdet
God helse i befolkningen er en forutsetning for et bærekraftig helsevesen og et bærekraftig samfunn. Befolkningens helse dannes i stor grad av faktorer utenfor helsetjenesten: oppvekst, utdanning, nærmiljø, arbeid, inntekt, levevaner og internasjonale forhold kan påvirke befolkningens helse. I de siste årene har de økonomiske forskjellene og sosiale helseforskjellene økt. Framover vil klima- og miljøutfordringer gi kostnader til forebygging og reparasjon via klimatiske hendelser, omstillingstiltak, migrasjon, så vel som mulige endringer i sykdomsbyrde. Endringer i den demografiske utviklingen med større andel eldre og lavere andel yrkesaktive, påvirker helsetjenestene. Gapet mellom tilgjengelige ressurser og ressursbehovet i helsetjenesten vil fortsette å øke, ikke minst tilgangen på kvalifisert personell.
Styringsindikatorer
Nøkkeltall 1: Utvikling av klimagassutslipp fra helsesektoren, inkludert direkte og indirekte utslipp, målt i CO2-ekvivalenter
- Av Nøkkeltallet for Klima framgår det at utslippene i Spesialisthelsetjenesten økte fra 2022 til 2023, til totalt 2 085 906 tonn CO2-ekvivalenter. Dette inkluderer indirekte utslipp fra forsyningskjeder (scope 3).
- Bruken av anestesigassen desfluran er redusert betydelig siden 2019, og nedgangen fortsatte i 2023 slik at bruken da var 89 % lavere enn i 2019.
- I tillegg til bruk av desfluran i sykehusene, er det identifisert at inhalatorer som benyttes i behandling av astma og kols et viktig innsatsområde i primærhelsetjenesten. Her trengs egen styringsinformasjon.
Nøkkeltall 2: Antall kommuner med frisklivs-, lærings- og mestringstilbud
Ved inngangen til 2024 hadde 66 prosent av kommuner og bydeler etablert frisklivssentral. 87 prosent av befolkningen er bosatt i kommuner med frisklivssentral. Informasjon om organisering av tjenesten, tilbud, kompetanse og antall deltakere er publisert i Rapporten: Kommunale frisklivssentraler 2022-2023 – Helsedirektoratet. Foreløpige tall for 2024 kommer i mars og endelige tall i juni 2025.
Sentrale aktiviteter i direktoratet
Kompetanseløft 2025 (K2025) skal bidra til en faglig sterk tjeneste og sikre at den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten har tilstrekkelig og kompetent bemanning. Opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten (2023) skulle bidra til en bærekraftig omsorgstjeneste og følges opp i Kompetanseløft 2025.
Å legge til rette for bruk av velferdsteknologi og digitale løsninger kan gi økt bærekraft. Når helse- og omsorgstjenester i større grad gis hjemme hos brukerne, vil behovet for transport og store institusjonslokaler bli mindre, noe som også kan gi mindre klimautslipp.
Digitalisering kan øke utslipp, både gjennom produksjon, lagring av store mengder data og avfall når utstyret ikke lenger skal brukes, samt ved bruk av energi i dataprosessering.. Det er ventet en økning i bruk av kunstig intelligens i helsetjenesten framover. For å tydeliggjøre at digitalisering og grønn omstilling kan forsterke hverandre, er digitalisering et eget innsatsområde i Veikartet mot en bærekraftig, lavutslipps og klimatilpasset helse- og omsorgssektor.
Infeksjonsforebygging er viktig for pasientsikkerheten og bidrar til å redusere helsetjenestens avtrykk på klima og miljø. Infeksjonsforebygging i helsetjenesten slik vi praktiserer det i dag, medfører imidlertid et betydelig avtrykk bl.a. gjennom høyt forbruk av utstyr. Helsedirektoratet har bidratt til å løfte klima- og miljøperspektivet inn i den nye strategien for antimikrobiell resistens og smittevern.
Omlegging av helse- og omsorgstjenestene til mer samhandling og økt bruk av teknologi og digitale tjenester for å fremme bedre helhetlig bærekraft, forutsetter virkemidler og finansieringsordninger. I rapporten "Utvikling av finansieringssystemene for bedre å understøtte sammenhengen i tjenestene" har Helsedirektoratet skissert ulike finansieringssystem og betalingsordninger som kan styrke samhandlingen mellom tjenestenivåene.
Prioritering basert på kriteriene alvorlighet, nytte og ressurs er sentralt for å fremme en mer bærekraftig utvikling i helse- og omsorgstjenestene. Det gjelder både beslutninger som tas av politisk og administrativ ledelse og helsepersonell i direkte møte med den enkelte pasient, bruker og pårørende.
Forebygging og helsefremming kan bidra til mer bærekraftig utnyttelse av ressursene og mindre behov for helse- og omsorgstjenester for hele befolkningen. Mindre bruk av helsetjenester vil også medføre mindre utslipp av klimagasser og redusert avfall fra helse- og omsorgstjenesten. Helsedirektoratet jobber med oppdrag om å utrede omstilling til en mer forebyggende helse- og omsorgstjeneste og utvikle et rammeverk for dette.
Forebygging foregår i stor grad utenfor helsetjenesten, men også tiltak innenfor helsetjenesten er av stor betydning. Kommunale frisklivssentraler er en helsetjeneste som gir støtte til endring av levevaner og mestring av helseutfordringer. Helsedirektoratet har oppsummert det samlede nåværende kunnskapsgrunnlaget om tilbudet i og resultater av arbeidet i kommunale frisklivssentraler i Norge.
Helsedirektoratet har fulgt opp forprosjektrapporten om læring og mestring i helse- og omsorgstjenesten. Direktoratet har utredet hvordan Helsenorge.no kan videreutvikles slik at den inneholder samlet og oppdatert informasjon om frisklivs-, lærings- og mestringstilbud, selvhjelpsverktøy og pasient- og pårørendetilbud. Helsedirektoratet har startet arbeidet med videreutvikling av nasjonale føringer og veiledere herunder tydeliggjøre hva som skal forstås med lærings- og mestringstilbud, formål og målgruppe.
I oppfølging av handlingsplan for fysisk aktivitet reviderer, forenkler og digitaliserer Helsedirektoratet nasjonale faglige råd for bruk av fysisk aktivitet i forebygging og behandling i helse- og omsorgstjenesten (Aktivitetshåndboken).
I 2024 publiserte Helsedirektoratet to dokumenter av stor betydning for å gjøre samfunnsøkonomiske analyser av tiltak i andre samfunnssektorer enn helse, men som likevel har virkninger på befolkningens helse og livskvalitet. Temaveilederen til utredningsinstruksen Virkninger på helse og livskvalitet i utredninger og samfunnsøkonomiske analyser gir anbefalinger om hvordan analyser kan gjøres, og helse og livskvalitet verdsettes økonomisk, slik at analysene blir i samsvar med Finansdepartementets og Direktoratet for forvaltning og økonomistyrings overordnede rundskriv og veiledere. Rapporten Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker 2019-2021 gir anslag på verdien av sykdomsbyrden, helsetjenestekostnadene og produksjonstapet som til sammen utgjør et verdianslag på det samfunnsproblemet (jf. første spørsmål i utredningsinstruksen) tap av liv, helse og livskvalitet utgjør. Anbefalingene og dataene i disse dokumentene planlegges for eksempel anvendt i transportsektorens analyser av tiltak som følger opp regjeringens mål om å stanse veksten i persontransport med bil, og som dermed resulterer i mer sykling og gange – og bedret folkehelse.
Bo trygt hjemme-reformen startet i 2024. Hovedmålene er å bidra til at eldre kan bo hjemme så lenge de kan og vil, og at behovet for helse- og omsorgstjenester utsettes via bedre planlegging, styrket forebygging og mer målrettede tjenester. Videre er målet å sikre bedre bruk av personell og de samlede ressursene og ved dette bidra til at alle som trenger det får tilgang til gode og trygge tjenester. Reformarbeidet skal ses i sammenheng med øvrige, nasjonale satsinger og ha en helhetlig tilnærming til demografi- og bærekraftsutfordringene. Samfunnsperspektivet skal tydeliggjøres fra start og det legges opp til en tverrfaglig og tverrsektoriell organisering på nasjonalt nivå.
Måloppnåelse
For å utvikle helsetjenestene i mer bærekraftig retning som fortsatt kan gi likeverdige tjenester av høy kvalitet, er det behov for helhetlig og langsiktig planlegging både i kommunene og helseforetakene. Det er viktig at tjenestene har forståelse for hverandres behov og klarer å ivareta pasientenes behov gjennom god dialog og felles planlegging og samhandling.
Det er behov for å intensivere arbeidet med å rekruttere og beholde helsepersonell. Det er fortsatt en vekst i antall årsverk, men utviklingen med flere eldre og flere pleietrengende i befolkningen krever at man må intensivere omleggingen mot å jobbe på nye måter og mer forebyggende.
Bruken av velferdsteknologi har økt, men det er fortsatt et stort potensial for økt implementering av velferdsteknologi i kommunene. I denne sammenheng er det også viktig å sørge for god fiberdekning. For spesialisthelsetjenesten viser tallene at bruken av teknologi fremdeles er relativt lavt, og at potensialet for økning antas å være stort.
Av Nøkkeltallet for Klima framgår det at utslippene i Spesialisthelsetjenesten økte fra 2022 til 2023. Dette skyldes i hovedsak økt aktivitet. Etter vår kjennskap er det for kommunal helse- og omsorgstjeneste ikke tilgjengelig tilsvarende oppdaterte nasjonale tall. Økningen i utslipp fra spesialisthelsetjenesten illustrerer utfordringen med å redusere utslipp samtidig med en forventet økning i behov for helsetjenester i takt med at befolkningen blir eldre. Nedgangen i bruk av anestesigassen desfluran med 89 % i perioden 2019-2023 antas å i hovedsak skyldes bevisstgjøring blant klinikere om klimaeffekten av desfluran samt tilgjengeligheten av trygge og effektive behandlingsalternativer med lavere klimaeffekt. Helsedirektoratet har bidratt med bevisstgjørende knyttet til desfluran på feltet siden 2019.
Vi har i dag mer kunnskap om aldring og demografiutvikling, gode forebyggingstiltak og hva som er nødvendig for å få til en mer bærekraftig utvikling i helse- og omsorgssektoren og samfunnet. Mindre bruk av helsetjenester vil medføre mindre utslipp av klimagasser og redusere avfall fra helsetjenesten. Satsingen på forebygging og helsefremming må intensiveres, både i helsetjenestene og i samfunnet
Vurderingskriterie 1: Hvordan Helsedirektoratet støtter helsetjenestene i evaluering av klimagassutslipp og utvikling mot et bærekraftig lavutslippssamfunn.
Direktoratet leverte i 2024 et innspill til Veikart for en bærekraftig, lavutslipps og klimatilpasset helse- og omsorgstjeneste (lansert januar 2025), etter dialog med en rekke aktører. Helsedirektoratet deltar i internasjonale nettverk, som, Det europeiske Health Sector Climate Action (ATACH) og Product Environmental Profile (PEP). Helsedirektoratet bidro i 2024 med innlegg om lavutslipps helsesystemer ved internasjonale og nasjonale møter. Direktoratet arrangerte sesjon om bærekraft ved Pasientsikkerhetskonferansen 2024, hadde egne webinarer, og holdt innlegg ved fastlegekonferansen og spesialisthelsetjenestens konferanse om klima og miljø. Direktoratet publiserte fire nyhetsbrev om klima og helse (over 500 abonnenter) i 2024.
Vurderingskriterie 2: Hvordan Helsedirektoratet gjennom sine virkemidler og aktiviteter bidrar til at helsetjenestene planlegger helhetlig og langsiktig for en bærekraftig utvikling.
Forebygging
- Helsedirektoratet har bidratt til kunnskapsutvikling om sunn aldring og aldersvennlig samfunnsutvikling, og Bo trygt hjemme-reformen. Direktoratet har også arbeidet med bevisstgjøring rundt aldring, digital kompetanse og helsekompetanse i befolkningen samt nettverksbygging mot kommuner og ulike sektorer. Vi bidrar til å forebygge sykdom via folkehelsetiltak og forebygging i helsesektoren. Tiltakene retter seg mot både befolkningen, kommunene og tjenestene.
- Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utrede omstilling til en mer forebyggende helse- og omsorgstjeneste og utvikle et rammeverk for dette.
Helsepersonell
- Vi bruker virkemidler og tiltak for personell- og kompetanseutvikling, organisasjonsutvikling og utvikling av planleggingskompetanse i kommunene. Kompetanseløft 2025 har strategisk kompetanseplanlegging som et sentralt virkemiddel for å oppnå en bærekraftig rekruttering, beholde fagkompetent personell, samt utvikle tjenestene i tråd med demokratiutfordringer og behov for helse- og omsorgstjenester i befolkningen.
Allmennlegetjenesten
- En godt fungerende allmennlegetjeneste der fastlegen gjør kloke valg og kan ivareta sin portvaktfunksjon, er sammen med riktig bruk av kompetanse og teknologi, grunnleggende for en effektiv og bærekraftig utvikling av helse- og omsorgstjenesten. Helsedirektoratet har i flere år arbeidet for å bedre rekrutteringen til fastlegeyrket, tilveksten av nye fastleger var rekordstor i 2024 og stadig færre innbyggere står uten fast lege. Helsedirektoratet har gitt faglige underlag til den kommende Stortingsmeldingen om fremtidens allmennlegetjeneste.