Helse- og omsorgstjenesten tar raskt i bruk virksomme og ressurseffektive verktøy og arbeidsmetoder

Status og utvikling på målområdet

De viktigste arbeidsmetodene som Helsedirektoratet, i kraft av vår rolle og oppgaver kan gi oversikt over er Velferdsteknologi, digitalisering av normerende produkter, digitale behandlingsverktøy og kunstig intelligens.

Velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging

Velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging kan gi bedre kvalitet, bedre tilfredshet hos pasienter og brukere, og spare tid og penger for helse- og omsorgssektoren. Helsedirektoratet følger med på utviklingen i bruk av velferdsteknologi i kommunene gjennom rapporteringen til Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR). Helsedirektoratet følger med på prosjekter som implementerer digital hjemmeoppfølging for å få oversikt over utbredelsen. I tillegg følger direktoratet med på utviklingen av e-konsultasjoner hos fastlegen gjennom KUHR-data, og utviklingen av digital hjemmeoppfølging i spesialisthelsetjenesten gjennom Norsk pasientregister (NPR). 

Et viktig grep innen digital hjemmeoppfølging har vært å tilrettelegge for erfaringsdeling gjennom nettverk, samlinger og temamøter. Dette har gitt inspirasjon, bidratt til deling av materiell og styrket endringsprosessene som tilrettelegger for å jobbe på nye måter. Prosjektene har fått drahjelp gjennom støtte, veiledning og oppfølging, noe som også har bidratt til styrket forankring i ledelsen lokalt. Prosjekter med like utfordringer kan kobles. Dette er nyttige erfaringer som tas med i videreutvikling av helseteknologiordningen.

Det er fremdeles et stort potensial for økt bruk av velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging i helse- og omsorgstjenestene. Utbredelsen øker, men tallene tyder likevel på at vi er i en relativt tidlig fase. For å ta ut potensialet som ligger i bruk av disse teknologiene, må utbredelsestakten økes. 

Kunstig intelligens 

Utviklingen innen kunstig intelligens skjer svært raskt, og det er derfor lagt vekt på å utvikle en plan som er dynamisk og som kan fange opp nye behov og muligheter som oppstår gjennom planperioden. 

Det er etablert et godt og tett samarbeid på nasjonalt nivå mellom helseforvaltningen, spesialisthelsetjenesten, KS og Legeforeningen for å sikre felles kompetansebygging og erfaringsutveksling om muligheter og utfordringer ved bruk av kunstig intelligens.

Det er fortsatt store behov for veiledning, kompetanseheving, og nasjonale rammer og retning for KI. 

Digitalisering av normerende produkter 

Det er fortsatt er en del normerende produkter som ikke er digitalisert. Etter sammenslåingen av Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse i 2024, startet en omfattende gjennomgang av de normerende produktene fra E-helse, som nå er overført til Helsedirektoratets nettsider. De aller fleste av E-helses produkter var opprettet i PDF-format, og blir digitalisert samtidig som de revideres. 

Digitale behandlingsverktøy

Helsedirektoratet har bidratt til at det opprettes nettassistert behandling for angst og depresjon i norske kommuner. RCT-studie av effekten på veiledet digital behandling viste blant annet at behandling med Assistert selvhjelp krevde omtrent halvparten av terapeuttiden sammenlignet med den ordinære RPH (rask psykisk helsehjelp) oppfølgingen. 

Styringsindikatorer

Styringsparameter 1: Andel retningslinjer/veiledere som er digitalisert

Pr. 31.12.2024 hadde Helsedirektoratet publisert 325 normerende produkter. Av disse er 75 % publisert i digitalt format. De fleste av tidligere Direktoratet for e-helses normerende produkter var produsert som PDF (ikke digitalt format). De vil bli publisert på digitalt strukturert format etter hvert som de revideres. 

Styringsparameter 2: Andel retningslinjer som er faglig gjennomgått (revidert) i tråd med revisjonsplan

Helsedirektoratet følger et årshjul for å vurdere behov for revidering av normerende produkter. Alle normerende produkter eldre enn fire år vurderes. I 2024 er det iverksatt revisjon av til sammen 35 produkter, av disse er 20 re-publisert, og de resterende 15 vil blir re-publisert i 2025. Dette er 11 % av totalt antall publiserte produkter (325) pr. 31.12.2024. Noen produkter er også avpublisert. 

Normen-dokumenter og e-helsestandarder fra tidligere Direktoratet for e-helse, er ikke inkludert i tallgrunnlaget. Antall sidevisninger er et mål for bruk, men gir ikke et fullstendig bilde. Helsedirektoratet henter ikke ut sidevisninger der innholdet er innarbeidet i andre kanaler enn Helsedirektoratets. 

Nøkkeltall 2: Andel kommuner som har tatt i bruk velferdsteknologi

Andelen kommuner som har tatt i bruk velferdsteknologi er stadig økende. Trygghetsalarmer er veletablert og i bruk i om lag 99 % av kommunene. For andre velferdsteknologier er det en relativt stor økning i antall brukere, og også en viss økning i andel kommuner som har tatt slike teknologier i bruk. Elektronisk medisineringsstøtte er i bruk i 81 % av kommunene, lokaliseringsutstyr er i bruk i 82 % av kommunene og digitalt tilsyn er i bruk i 85 % av kommunene. 

Det er etablert prosjekt for spredning av digital hjemmeoppfølging innen alle 19 helsefellesskapene, i et samarbeid mellom kommuner, fastleger og helseforetak. Pr. 20.11.2024 hadde 73 kommuner startet med digital hjemmeoppfølging av pasienter, og i aktiv bruk for 1204 pasienter. Om lag 200 kommuner inngår i prosjektene i spredning av digital hjemmeoppfølging. 

Nøkkeltall 3: Andel konsultasjoner hos fastlege som utføres som e-konsultasjoner

Ifølge statistikk fra FHI var nær 2,9 millioner, eller 18,7 % av konsultasjonene hos fastlege i perioden januar til og med november 2024, e-konsultasjoner. I samme periode i 2023 var tilsvarende andel 21,3 %. Andelen av konsultasjoner hos fastlege som er e-konsultasjoner, har gått gradvis nedover etter en markant økning fra 2019 (3,0 %) til en topp i 2021 (27,4 %). 

Nøkkeltall 4: Antall brukere i helse- og omsorgstjenesten som har velferdsteknologi som del av tilbudet

Implementeringen av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten går fremover, og antallet brukere som har velferdsteknologi som en del av sitt tilbud i helse- og omsorgstjenesten øker. I 2023 hadde 133 731 brukere velferdsteknologi i sitt tjenestetilbud. Dette er en økning fra 109 765 brukere i 2020, 115 678 brukere i 2021, og 125 286 brukere i 2022. Antallet brukere med digital trygghetsalarm er relativt stabil, mens tallene for digitalt tilsyn, elektronisk medisineringsstøtte og GPS/lokaliseringsutstyr øker. 

Pr. 20.11.2024 hadde 73 kommuner startet med digital hjemmeoppfølging av pasienter, med i aktiv bruk hos 1204 pasienter.

Sentrale aktiviteter i direktoratet

Helsedirektoratet har flere virkemidler som kan påvirke implementeringstakten, som finansieringsordninger og helseteknologiordningen. 

Helseteknologiordningen skal gi drahjelp til kommuner som tar initiativ til å investere i helseteknologi som journalløsninger og velferdsteknologi. Den skal stimulere kommuner til å gå foran, og til å samarbeide med andre kommuner om digitaliseringsarbeidet.

Innen velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging er helseteknologiordningen direktoratets fremste virkemiddel. Tilskuddsmidler og øvrige tiltak skal gi drahjelp til kommuner som tar initiativ til å investere i helseteknologi som journalløsninger og velferdsteknologi.  Helseteknologiordningen er omtalt under mål 11. 

Utvikling og revisjon av normerende produkter er en sentral aktivitet i Helsedirektoratet, og det er til enhver tid om lag 40 pågående prosjekter for utvikling av nye eller revidering av publiserte produkter. Per desember 2024 er 320 normerende produkter publisert.  

To normerende produkter innen velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging er på konseptstadiet; elektronisk medisineringsstøtte som del av faglig råd multidose, og faglig råd for digitalt tilsyn. Direktoratet jobber også med behov innmeldt fra kommunene. Eksempel på dette er nasjonal normering for responstjenester for trygghets- og mestringsteknologi. 

Innen psykisk helsevern for barn og unge har det siden 2008 vært benyttet et multiaksialt kodeverk som delvis baserer seg på ICD-10, i tillegg til to egne kodeverk for sosiale risikofaktorer og funksjonsnivå. Kodeverket har i liten grad vært oppdatert av WHO, som er rettighetshaver. I 2022 ble Helsedirektoratet gjort oppmerksom på at flere formuleringer fremsto som diskriminerende. I tillegg var det usikkerhet rundt nødvendige rettigheter for en tilhørende skåringsveileder. Helsedirektoratet har samarbeidet med FHI og andre eksterne aktører for å muliggjøre fortsatt rapportering på dette kodeverket. Korrekt rettighetsinformasjon, samt oppdatert kodeverk er publisert og skal tas i bruk fra 1.1.2025. Kodeverket med tilhørende veileder publiseres nå som nasjonal veileder.

Helsedirektoratet har utarbeidet en felles plan for trygg og sikker bruk av kunstig intelligens i helse- og omsorgstjenesten. Planen er utarbeidet i samarbeid med Folkehelseinstituttet, Helsetilsynet, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Direktoratet for medisinske produkter, Helse Sør-Øst RHF, Helse Vest HRF, Helse Midt-Norge RHF, Helse Nord RHF og KS. Kompetansenettverket KIN har deltatt som observatør. Planen skal følges opp ut 2025.

Det er arrangert en rekke seminarer og rapporter for å bidra til trygg og sikker bruk av kunstig intelligens. Alt materiale publiseres på den tverretatlige informasjonssiden. Den tverretatlige juridiske veiledningstjenesten har hatt økt bruk i 2024.

Helsedirektoratet følger et årshjul for forvaltning av normerende produkter. Direktoratet har brukt mye ressurser på å revidere eldre publikasjoner, herunder endring til strukturert digitalt format. 

Måloppnåelse

Et stort antall sidevisninger på normerende produkter viser at tjenestene aktivt bruker de normerende produktene, noe som skal bidra til bedre kvalitet og mindre variasjon i tjenestene.

Et stort antall henvendelser til og deltakelse i Helsedirektoratets KI-aktiviteter viser at sektoren aktivt benytter direktoratets tjenester og leveranser. 

Statistikk viser at bruken av velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging er i jevn stigning, men det er fortsatt en stor, uønsket variasjon i utbredelse. Både kommuner og regionale helseforetak gir tilbakemeldinger om at utviklingen går sakte. I det nordiske samarbeidet gjøres det sammenligninger av utbredelsen mellom landene. Så langt ligger Norge relativt bra an med utbredelse av velferdsteknologi i kommunene, kun Finland er i vesentlig grad foran oss her. 

Sammenligningene viser at noen av de andre landene, eksempelvis Danmark, har kommet lenger enn Norge med digital hjemmeoppfølging innen sykehusene. Ansvarsfordelingen mellom nivåene er ikke lik i alle landene, noe som kan gi noen unøyaktigheter i sammenligningene.

Vurderingskriterie 1: Hvordan Helsedirektoratet legger til rette for at normerende produkter tas i bruk i Helsetjenesten

Helsedirektoratet legger til rette ved å publisere produktene på et gjenkjennelig, standardisert og strukturert digitalt format. Omfanget på produktene reduseres, og anbefalingene konsentreres om spesifikke problemstillinger der det er særlig behov for normering. Det strukturerte digitale formatet med åpne data (API) bidrar til at helsetjenesten kan importere produktene inn i egne verktøy som elektroniske pasientjournaler, oppslagsverk, metodebøker og andre elektroniske verktøy. For enkelte publikasjoner arrangerer direktoratet seminarer og deltar på konferanser for å informere om nye eller reviderte produkter. I 2024 var det 14,2 millioner sidevisninger på normerende produkter. Det tilsvarer 39 000 visninger pr. døgn året igjennom, noe som indikerer at tjenestene aktivt bruker de normerende produktene i sitt arbeid. 

Gjennom et egeninitiert prosjekt som Helsedirektoratet gjennomfører i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund er formålet er å komme med anbefalinger som kan bidra til å gjøre direktoratets normerende produkter enda mer relevant for kommunene. Det pågår en kartleggings- og innsiktsfase som vil danne grunnlag for å utarbeide konkrete anbefalinger som en felles styringsgruppe skal ta stilling til disse før sommeren 2025.

Helsedirektoratet har ansvar for den overordnede nasjonale arkitekturen i helse- og omsorgssektoren. Dette inkluderer ansvar for å veilede og gi rammer for tjenesteutviklingen. Som en del av veiledningsplikten har Helsedirektoratet tilgjengeliggjort reguleringsplanen for e-helse. Denne gir en helhetlig og sammenhengende oversikt over krav og anbefalinger for prioriterte nasjonale samhandlingstjenester som pasientens journaldokumenter, pasientens prøvesvar og pasientens kritiske informasjon. I reguleringsplanen har direktoratet sammenstilt eksisterende dokumentasjon fra en rekke ulike kilder. Eksempler på dette er obligatoriske og anbefalte standarder i Referansekatalogen for e-helse, rettskilder fra lovdata.no, krav og anbefalinger for informasjonssikkerhet og personvern i Normen og arkitekturprinsipper fra digdir.no. Dette er krav og anbefalinger som de som utvikler eller tilrettelegger for bruk av e-helseløsninger, må forholde seg til, og som tidligere har vært utfordrende å finne ut av fra mange ulike kilder. Reguleringsplanen er systematisert slik at det blir enklere å gjennomføre sentrale digitaliseringstiltak fremover. I 2024 har direktoratet videreutviklet reguleringsplanen, utforsket kunstig intelligens som et virkemiddel, og fått på plass mer veiledningsmateriale for flere nasjonale samhandlingstjenester. På helsedirektoratet.no publiserer direktoratet nasjonale faglige råd innen overordnet nasjonal arkitektur og digital samhandling.  

Normen jobber aktivt med å gjøre Normdokumentet og tilhørende veiledningsmateriell kjent i sektoren. Dette gjøres via deltagelse og forelesninger på kurs og konferanser, i tillegg til Normens webinarserie, hvor det avholdes webinar hver 14. dag.

Vurderingskriterie 2: Hvordan Helsedirektoratet påvirker implementeringstakt av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten

Helsedirektoratets kanskje fremste virkemiddel for å påvirke implementeringstakten av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten er helseteknologiordningen. Ordningen består av flere virkemidler, med en tilskuddsordning som det mest sentrale.  I tilskuddsordningen "Tilrettelegging for å ta i bruk teknologi i den kommunale helse- og omsorgstjenesten" mottok Helsedirektoratet 180 søknader innen søknadsfristen 15. januar 2024, og den opprinnelige tilskuddsrammen på 56,7 millioner kroner ble ferdigbehandlet 15. februar 2024. 66 prosjekter fikk innvilget tilskudd. I mars 2024 fikk Helsedirektoratet i tillegg nr. 3 til tildelingsbrev for 2024 informasjon om overføring på 14,5 millioner kroner fra 2023 som skulle benyttes til å utvide tilskuddsordningen. 16 nye prosjekter fikk da tilskudd, og 16 prosjekter fikk ekstra tilskudd. 

Helsedirektoratet bruker også våre øvrige virkemidler for å stimulere utviklingen. Det er flere normerende produkter innen velferdsteknologi (faglige råd for velferdsteknologi barn og unge og faglige råd for digital hjemmeoppfølging), det er normerende produkter under utarbeidelse (revisjonen av faglige råd for multidose vil inneholde råd for elektronisk medisineringsstøtte) og nye normerende produkter på konseptstadiet (digitalt tilsyn og responstjenester). Det arbeides i tillegg mye med analyser av status og følge med-rollen på dette feltet.  Helsedirektoratet har deltatt i nordisk og europeisk samarbeid om velferdsteknologi, blant annet i det nordiske prosjektet iHAC og EU-prosjektet eCAN.

Rapportering og rapporteringsmøter samt nettverk og erfaringsdeling fra prosjekter som får tilskudd i helseteknologiordningen, er sentrale virkemiddler for å understøtte implementeringstakt og utviklingsarbeid som må gjøres lokalt. Dette gjelder både velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging. En evaluering av virkemiddel for prosjektene i digital hjemmeoppfølging viste at nettopp samlinger/nettverk og erfaringsdeling var svært viktig for å støtte framdrift og arbeid lokalt, likeens rapporteringsmøter med prosjekteier, for å sikre eierskap og forankring hos ledelsen. Også prosessveiledning skåret høyt for å understøtte arbeid med implementering lokalt. Prosjektene for spredning av digital hjemmeoppfølging rapporterer at faglige råd som Helsedirektoratet publisert i november 2022, har vært nyttige. 

Vurderingskriterie 3: Hvordan Helsedirektoratet tilrettelegger for trygg og sikker bruk av KI og tryggere helseapper i helsetjenesten

"Felles plan for trygg og sikker bruk av KI i helse- og omsorgstjenesten 2024-2025" ble levert 1. juli, og følges opp.. Det er levert 3 rapporter, om lag 40 presentasjoner, fortløpende veiledning og rådgivning, og 3 temabaserte seminarer. Prosjektet videreføres i 2025, da det er fortsatt store behov for veiledning, kompetanseheving, og nasjonale rammer og retning. 

Helsedirektoratet har inkludert en anbefaling om bruk av ISO/TS 82304-2 som et kvalitetsrammeverk for bruk av apper for helse og velvære i Referansekatalogen for e-helse.