Pasientens journaldokumenter er forventet å føre til endring for helsepersonell og behandlingsforløp i form av færre unødvendige prøver, undersøkelser og innleggelser [13]. Dette skal frigjøre tid for helsepersonell, i tillegg til tiden som frigjøres ved raskere innhenting av ekstern pasientinformasjon.
Svar fra undersøkelsen og intervjuer viser tydelig at bruk av pasientens journaldokumenter reduserer antall prøver, undersøkelser og innleggelser. På spørsmål om hvor vidt pasientens journaldokumenter har bidratt til færre unødvendige prøver og undersøkelser svarer 70 prosent av respondentene som har benyttet tjenesten, at de er Helt enig eller Ganske enig.
Figur 9 Færre unødvendige prøver og undersøkelser (N=171)
På spørsmål om hvor vidt pasientens journaldokumenter har bidratt til å unngå innleggelse av pasient, svarer 42 prosent av respondentene som har benyttet tjenesten Helt enig eller Ganske enig.
Figur 10 Unngått innleggelse av pasient (N=160)
På spørsmålet om oppslag i pasientens journaldokumenter har bidratt til å unngå innleggelser, svarer respondentene variert. En forklaring kan være at spørsmålet oppfattes hypotetisk og vanskelig å besvare med mindre man har konkrete eksempler. Dette har også blitt sagt i intervjuer.
Det er stor variasjon i svarene til de ulike aktørgruppene. Fastleger og leger ved sykehus er i mindre grad enige i spørsmålet. Begge disse aktørene har ofte tilgang til informasjon om pasienten i eget journalsystem. I tillegg vil sykehusleger i mindre grad enn de andre aktørene ha behov for å legge inn pasienter. Disse faktorene bidrar trolig til færre eller ingen konkrete eksempler der oppslag i pasientens journaldokumenter var utslagsgivende for å unngå innleggelse.
Legevakt og KAD/ØHD [14] svarer i større grad enn de andre aktørene bekreftende på spørsmålet. Trolig skyldes dette at de har flere "ukjente" og akutte pasienter som vurderes for innleggelse, og dermed kan oppslag i pasientens journaldokumenter bidra til å unngå innleggelse.
Av respondentene fra legevakt, KAD/ØHD svarte hele 81 prosent Helt enig eller Ganske enig i at oppslag i pasientens journaldokumenter har bidratt til å unngå innleggelse av pasient.
Figur 11 Unngått innleggelse av pasient på legevakt og KAD/ØHD (N=26)
Sitater fra intervjuene underbygger svarene på påstandene om hvor vidt pasientens journaldokumenter bidrar til færre unødvendige prøver, undersøkelser eller innleggelser:
Svar fra undersøkelsen og intervjuene viser at bruk av pasientens journaldokumenter fører til færre unødvendige prøver, undersøkelser og innleggelser. I tillegg til frigjort tid ved selve innhentingen av ekstern pasientinformasjon, vil dette gi ytterligere tidsbesparelse. Dette fører også til unngåtte kostnader i helsetjenesten og for samfunnet for øvrig, og til oppnåelse av effektmålene knyttet til mer effektiv ressursbruk.
Unødvendige prøver, undersøkelser og innleggelser kan også være både belastende og risikofylt for pasienten, eksempelvis undersøkelser som innebærer stråling. Reduksjon av dette vil gi nytte for pasienten, i form av bedre behandlingskvalitet og frigitt tid.
[13] Figur 4 Årsaks-virkningskjede for nyttevirkninger for pasientens journaldokumenter
[14] Det er i skrivende stund svært få legevakter og KAD/ØHD som har tilgang til pasientens journaldokumenter. 25 av respondentene er fra legevakt og KAD/ØHD i Oslo kommune. 1 svar fra Bodø legevakt.